A A A Hold CTRL / ⌘-tasten. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske

Narkotikaprogram med domstolskontroll – en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene

Les rapporten (pdf-fil, 0,6 mb)


Forfatter:
Sturla Falck
I publikasjon: SIRUS-rapport 4/2014
Prosjekt: Resultatevaluering av Narkotikaprogram med domstolkontroll (ND)
Utgiver: SIRUS (Oslo)
ISSN: 1502-8178
ISBN: 978-82-7171-418-5
ISBN (e-publikasjon): 978-82-7171-419-2
Originalspråk: no
Rapporten i fulltekst: Les rapporten (pdf-fil, 0,6 mb)

Sammendrag av rapporten

I 2006 ble prøveprosjektet Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) satt i gang i Oslo og Bergen. ND er en alternativ strafferettslig reaksjon for relativt tunge narkotikamisbrukere som var gjengangere i strafferettsapparatet. Den dømte slapp å sone i fengsel, men betingelsen var at den tiltalte ble i narkotikaprogrammet i prøvetiden. Tingretten i de to byene kunne som alternativt til ubetinget fengselsstraff gjøre straffen betinget med minst to års prøvetid. Droppet den dømte ut av ND pga. regelbrudd eller annet, risikerte vedkommende å måtte sone straffen i fengsel.

Formålet med ND var å forebygge ny kriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering. Modellen til ND var hentet fra Drug Court i Irland, Skottland og USA. Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) fikk i oppgave å foreta prosessevaluering av ND (Johnsen & Svendsen, 2007), mens SIRUS fikk ansvar å foreta en resultatevaluering.

Resultatevalueringen omfatter 115 av de første som ble dømt til ND. De 115 ble intervjuet etter inntak (tid én kalles T1) og med oppfølging av 106 (92 %) etter ett år (T2) og 96 (83 %) etter to år (T3). Intervjuene kartla: rusmiddelmisbruk, kriminalitet, fysiske- og psykiske vansker og sosiale forhold av betydning for integrering.

ND framstod både som et eget tiltak og som en formidler av behandling. De dømte til ND hadde ulike opplegg: Alle hadde plan for skole, arbeid eller arbeidstrening og noen hadde begge deler som tiltak i ND. I tillegg hadde en fjerdedel institusjonsbehandling en del av tiden og en tredjedel poliklinisk behandling. Det var variasjoner i innholdet og planer for den enkelt, men alle skulle gjennom fire fastsatte faser før de hadde fullført.

Domstolenes rolle er hovedsakelig vedtak om reaksjonen, endringer underveis i programmet, samt ved avslutning. Domstolen kan gi den tiltalte en betinget fengselsdom med minimum to års prøvetid i ND. Domstolen avgjør også om de som droppet ut må sone hele eller deler av den betingede straffen i fengsel. Dommerne har mindre aktiv rolle i selve gjennomføringen enn i de fleste andre land.

Før oppstart i Bergen og Oslo var det forventet ca. 100 ND-dommer i året. Det ble imidlertid rekruttert langt færre, bare en fjerdedel. Forklaringer på hvorfor antall deltakere i ND ikke ble høyere, lå i hovedsak utenfor selve driften av ND. Det hadde blant annet sammenheng med begrensninger som var satt for hvem som kunne dømmes, samt om ND ble akseptert som et alternativ av den siktede. Antallet ND-dommer ble for lite til å få nevneverdig innvirkning på antall fengselsdømte for narkotikarelatert kriminalitet. Det lave antallet reduserte muligheten for å trekke statistisk generaliserbare konklusjoner i evalueringen.

Et hovedresultat er at over en tredjedel (34 %) av de som ble dømt til ND fullførte. Det er verdt å merke seg at de som droppet ut hovedsakelig hadde et dårligere utgangspunkt med tyngre, sammensatt problematikk enn de som fullførte.

Sammenlignet med resultater fra annen behandling av tunge rusmiddelmisbrukere må andel som fullførte ND sies å være tilfredsstillende. En vanlig gjennomføringsrate i behandlingsinstitusjoner for tunge rusmiddelmisbrukere er rundt 20–30 %. Sammenligning med tilsvarende tiltak i andre land (Drug Court) viser at ND i Norge stort sett kommer bedre ut med hensyn til andel som fullførte. I forhold til befolkningens størrelse var det også omtrent tilsvarende antall som ble dømt til henholdsvis ND og til Drug Court i andre land. Det tas forbehold om at det kan være problematisk å sammenligne med andre lands strafferettssystem.

ND gir et alternativ til ubetinget fengsel. Fengselsstraff for gjengangere dømt for narkotikaforbrytelser har tilbakefall på nærmere 85 %. I seg selv gir dette et signal om betydningen av å prøve alternative reaksjoner. Oppfølgingsundersøkelsen med selvrapporteringen fra de ND-dømte over to år, viste en positiv utvikling:

Over 80 % av de som fullførte var utenfor et kontrollert miljø (fengsel eller institusjon) etter to år, mens bare ca. 40 % av de som droppet ut var i en slik situasjon. 8 % (3 personer) av de som fullførte var i fengsel etter to år, mot halvparten av de som droppet ut.

Alle områder som ble undersøkt med selvrapportering fra de ND-dømte over to år, viser en positiv utvikling (tid i kontrollert miljø, rusmiddelmisbruk, kriminalitet, psykisk- og somatisk helse, utdanning, arbeid og sosiale relasjoner). De som fullførte kom bedre ut enn de som falt fra underveis i ND-programmet. De som droppet ut hadde også en positiv utvikling over de to årene, men svakere enn de som fullførte.

Det var to uheldige forhold som begrenset mulighetene i resultatevalueringen av ND. Det ene var som nevnt, færre ND-deltakere enn forventet. Det andre var at forskningsdesignet var noe uheldig. Forskningsdesignet ble av etiske og praktiske grunner tidlig endret fra bruk av kontrollgruppe i fengsel til at de som droppet ut skulle være sammenligningsgruppe til de som fullførte; med oppfølging over to år. Spørreskjemaene ble ikke justert eller spesielt innrettet for ND som strafferettslig reaksjon.

Til toppen
Personvern