Rapporten viser at bruken av narkotika i Europa er relativt stabil, med enkelte positive tegn; kokainbruken kan ha nådd toppen, og den fallende tendensen når det gjelder bruk av cannabis blant unge synes å fortsette. Dessuten synes sprøytebruken å ha avtatt noe. Men samtidig som det er tegn til stabilitet når det gjelder de mer etablerte stoffene, kommer det stadig nye syntetiske stoffer på markedet.
Etter rekorden på 41 nye stoffer innrapportert til EMCDDA og Europol i 2010 (mot 24 i 2009), er det hittil i 2011 meldt 36 nye via Det europeiske system for tidlig varsling (EWS). Mange av disse er syntetiske cannabinoider, med virkning mange ganger sterkere enn organisk cannabis. Disse selges både som pulver og påstrøket plantemateriale.
Økende sammenfall mellom markedene for "legal highs" og for illegal narkotika
Årsrapporten understreker det stadig økende sammenfallet mellom markedet for såkalte legal highs og markedet for illegale stoffer. Ikke-kontrollerte psykoaktive stoffer (som blandinger av katinoner, piperaziner eller fenetylaminer) kan selges som ecstasytabletter på det illegale markedet. Det kontrollerte stoffet PMMA har i den senere tid blitt påvist i enkelte produkter som selges som "legal highs". Mefedron synes å være i kategorien "legal high" på internett og samtidig, i en del land, bli solgt via de samme illegale forsyningsnettene som ecstasy og kokain. Mefedron ble ført opp på narkotikalisten i Norge i 2010.
- Den hurtig skiftende og stadig mer integrerte verden vi lever i, gjenspeiles i et stadig raskere skiftende og integrert
narkotikamarked, som synes raskt å tilpasse seg både trusler og muligheter, sier EMCDDAs direktør Wolfgang Götz i en kommentar
i forbindelse med lanseringen i dag. - Dette ser vi ikke bare av antallet nye stoffer som kommer på markedet, men også av
deres mangfold og av hvordan de produseres, distribueres og markedsføres.
Herointørke i deler av Europa
Tilgjengeligheten av heroin rapporteres å ha falt dramatisk i flere land i slutten av 2010 og begynnelsen av 2011, og 'tørken' var spesielt merkbar i Irland og Storbritannia. Land som Italia, Slovenia, Russland og Sveits kan også ha opplevd manglende tilgang, men i mer usikkert omfang. I de øvrige landene har tilgjengeligheten av heroin vært stabil.
Blant mulige forklaringer på den tilsynelatende heroinmangelen i Europa kan være at mer av stoffet finner veien til markedene
i Asia; en nedgang i den afghanske opiumsproduksjonen i 2009; og følgene av et soppangrep som rammet valmueåkrene i de største
valmuedyrkende provinsene i Afghanistan i 2010. Et vellykket samarbeid mellom politistyrkene i Tyrkia og EU har trolig også
spilt en viktig rolle for å begrense smuglingen til Europa.
- I Norge har det neppe vært noen 'tørke', men beslagene av heroin var svært små i første halvdel av 2011 - 5,7 kg, sier Odd
Hordvin i SIRUS. - I følge Kripos er dessuten renheten nå historisk lav, i gjennomsnitt 16-17 % i heroinbeslagene. Dette kan
være en indikator på mindre tilgang, men kan også ha bety at bakmennene i større grad blander ut med andre stoffer for å øke
profitten.
Overdosedødsfall - bare toppen av isfjellet?
I 2009 ble det rapportert over 7 600 dødelige overdoser i EU og Norge, og flesteparten av disse var forbundet med opioidbruk. Men overdosedødsfallene er kanskje bare toppen av isfjellet. I en særskilt gjennomgang av narkotikarelatert dødelighet som publiseres sammen med årsrapporten, anslår EMCDDA at mellom 10 000 og 20 000 problembrukere av opioider dør hvert år i Europa, hovedsakelig av overdoser, men også av andre årsaker ( sykdommer, selvmord, skader osv.). De fleste ofrene er menn i midten av 30-årene. Dødsrisikoen hos regelmessige opioidbrukere anslås til å være mellom 10 og 20 ganger høyere enn hos jevnaldrende som ikke bruker narkotika.
Antallet narkotikarelaterte dødsfall i Norge er fortsatt stabilt høyt, rundt 80 per million innbyggere(15-64 år), som er fire ganger gjennomsnittet i EU. I 2009 døde 285 personer i Norge, i 2008 var tallet 263. Forklaringene er sammensatte, hvor den utbredte sprøytekulturen er en.
