Har du gjort gode forberedelser, kan du spare mye tid når du skal søke.'
Det er viktig å bruke tid på å komme fram til presise spørsmål som det er mulig å finne svar på.
En temabeskrivelse som ”noe om rusmisbruk” er ikke presist nok.
Under ser du eksempel på hva som kjennetegner et godt spørsmål, dersom det er klinisk virksomhet det handler om.
Et godt klinisk spørsmål er bygget opp etter PICO-modellen:
Patient/problem
Hvilke mennesker handler det om? Hva er problemet?
Intervention
Hva er det med denne pasientgruppen du er interessert i? Er det et tiltak som er iverksatt (intervensjon, eksponering)?
Comparison
Ønsker du å sammenligne to typer tiltak? I så fall skal det andre tiltaket stå her (f.eks. dagens praksis). (Ikke alltid aktuell)
Outcome
Hvilke(t) utfall er av interesse?
En smart ting å gjøre før du søker er å fylle ut et PICO-skjema, som hjelper til å sortere spørsmålet ditt. PICO-skjemaet
kan du laste ned her.
De kliniske kjernespørsmål:
|
Etiologi |
Hvorfor får noen…? |
|
Diagnostikk |
Hvordan kan vi avgjøre om noen…? |
|
Effekt av tiltak (forebygging, behandling eller rehabilitering) |
Hva kan vi gjøre…? |
|
Prognose |
Hvordan går det med…? |
|
Erfaringer |
Hvordan oppleves det…? |
Uavhengig av om problemstillingen er klinisk rettet eller ei bør du tenke gjennom følgende:
|
Omfang |
Hvor mye informasjon skal du ha? (Et par sentrale artikler eller alt om et emne?) |
|
Nivå |
Hva skal du bruke informasjonen til? (Finner du det du trenger i en lærebok eller bør du lese forskningsartikler?) |
|
Tidsperiode |
Hvor ny må informasjonen være, og hvor langt tilbake i tid må du søke? |
|
Språk |
Hvilke språk leser du? |
|
Geografisk område |
Er du for eksempel kun interessert i norske forhold? |
Tenk gjennom og noter gjerne hvilke ord du kan bruke for å beskrive spørsmålet ditt. Bruk helst engelske ord – i de aller fleste databaser må man søke på engelsk. Husk å få med så mange synonymer som mulig – det er ofte flere enn du tror!
