Tallrike studier har vist at ungdom som drikker tett er mer utagerende og har mer atferdsvansker enn ungdom ellers. Samtidig vet vi at alkoholkonsumet blant norske tenåringer økte markant på slutten av 1990-tallet. På denne bakgrunn ønsket SIRUS-forskerne å få svar på følgende spørsmål: Hva – om noe – skjer med omfanget av ulike typer problematferd når stadig flere unge får en ”fuktig” livsstil? Bidrar slike endringer i ungdomsbefolkningens alkoholkonsum til at sammenhengene mellom tett drikking og utøvelse av problematferd forandrer seg på individnivå?

For å finne ut av dette, analyserte de data fra to omfattende spørreskjemaundersøkelser av skoleungdom (16-19 år), som ble gjennomført i hhv. 1992 og 2002. Analyser av dette datamaterialet viste at forekomsten av tenåringsfyll økte med 50 prosent fra 1992 til 2002. Omfanget av tyveri/nasking gikk ned i samme periode, mens forekomsten av aggressiv atferd og skoleopposisjon forble uforandret.

Hypotesen var at ungdom med en ”fuktig” livsstil var relativt sett mindre avvikende med hensyn til involvering i problematferd da alkoholkonsumet i tenåringsbefolkningen var forholdsvis høyt (2002), sammenliknet med da det var nokså lavt (1992). Resultatene støttet denne hypotesen. Imidlertid var koblingene mellom alkoholberuselse og aggressiv atferd like sterk på begge tidspunkter.

Disse funnene kan tolkes som et uttrykk for at alkohol i varierende grad er en medvirkende årsak til at unge mennesker utøver ulike former for problematferd, og at det først og fremst er sammenhengen mellom drikking og aggressiv atferd som gjenspeiler et årsaksforforhold.