Tidsforsinkelsen mellom atferds- og sykdomskomponenten i tobakksepidemien innebærer at tiltak rettet mot å hindre nyrekruttering til røyking blant unge har en langsiktig gevinsthorisont. Tiltak rettet inn på å få etablerte røykere til å slutte å røyke vil imidlertid kunne ha svært stor betydning også på kort sikt. Bare en liten andel av de som forsøker å slutte å røyke bruker noen form for hjelpemidler. Vi vet lite om hva som fremmer og hemmer bruk av ulike metoder for røykeslutt. I dette prosjektet ser vi på sammenheng mellom bruk av ulike metoder for røykeslutt og sosiodemografiske variable, røykehistorie, sluttehistorie og ulike holdningsvariable, Vi vil også se på hva som blir utfallene av slutteforsøk ved bruk av de ulike metodene. Snus som røykesluttmetode er et hovedfokus.
Hovedmaterialet er SSBs/Helsedirektoratets årlige tobakksbruksundersøkelse fra 1973. Data fra 2003-2007 er slått sammen for å framskaffe tilstrekkelig stort utvalg til å kunne sammenligne de som bruker ulike sluttemetoder.