Hun har studert hvordan unge røykere beskriver og begrunner egen røyking i en sosial og kulturell sammenheng. Analysen fokuserer på hvordan røyking får betydning for opplevelse og utforming av identitet.

Røykeidentitet
Studien er basert på dybdeintervjuer med 21 røykere mellom 18 og 23 år og er publisert i European Journal of Cultural Studies.

I intervjuene ble det å begynne å røyke knyttet til individualitet, opposisjon og tøffhet.

– De unge røykerne snakket også om røyking som trøst, avslapning og avkobling. Disse fortellingene stemmer overens med hva røyking tradisjonelt har betydd, sier Janne Scheffels.

Røyking i et tobakksnegativt klima
Samtidig oppstår nye fortellinger i et mer tobakksnegativt sosialt klima. I disse handler røykeridentiteten både om å yte motstand og forhandle med samfunnet rundt.

– Å røyke i kontrollerte former – bare av og til, og på bestemte måter – blir gjort til noe annet og mer akseptabelt enn røyking generelt. Dette kan ses på som måte å skape en røykeridentitet som ikke handler om å være avhengig eller sosialt marginalisert, sier Scheffels.

Studien ser på røyking som en handling med sentral betydning i ungdoms hverdagsliv. Samtidig peker analysen på at den meningen røyking har er skapt innenfor bestemte sosiale og kulturelle rammer, og kan endres.