Fakta om Rusmidler

1. Hvor mange narkotikamisbrukere finnes det i Norge?

Å anslå hvor mange som misbruker narkotiske stoffer i Norge er vanskelig av flere grunner. Siden bruken er ulovlig, vil den foregå mer eller mindre skult for offentligheten og ingen offisiell statistikk over import, salg eller lignende foreligger. Det finnes heller ingen sentrale registre over personer som bruker ulovelige stoffer. Spørreundersøkelser, som vanligvis brukes når man vil vite om forekomst i befolkningen av ulike fenomen, har dessuten klare svakheter når man skal undersøke bruken av narkotika. Spesielt gjelder dette undersøkelser om tunge narkotiske stoffer som heroin, amfetamin og kokain. Folk som bruker narkotiske stoffer vil som regel være underrepresentert i slike undersøkelser, blant annet fordi de ofte er vanskelig å nå (ikke alle står for eksempel oppført med reell bostedsadresse, enkelte oppholder seg på institusjon, har ikke fast bolig og lignende). Spørreundersøkelser har også svakheter fordi en del ikke ønsker å delta og fordi enkelte, bevisst eller ubevisst, ikke gir korrekte opplysninger.

Hva er en misbruker?

Det å beregne antall narkotikamisbrukere innebærer også at man må definere hva man mener med en misbruker i denne sammenheng. Skal alle som har prøvd for eksempel cannabis én gang regnes til gruppen? Og skal alle som har brukt narkotika fortsatt regnes til gruppen av narkotikamisbrukere selv flere år etter at bruken har opphørt? Vi deler gjerne inn narkotikabrukere etter eksperimentbrukere, rekreasjonsbrukere og problembrukere. Eksperimentbrukere har prøvd stoffet noen få ganger og så sluttet. Til rekreasjonsbrukere hører de som bruker stoffet med en viss regelmessighet, men likevel ikke så ofte at de har utviklet en avhengighet eller opplever betydelig problemer knyttet til bruken. Problembrukere er de som bruker narkotika ofte og mye, slik at de gjerne får abstinenssymptomer ved opphør og hvor de sosiale, økonomiske og helsemessige konsekvensene kan være store. (Bretteville-Jensen og Amundsen, SIRUS rapport 8/2009).

Narkotikabruk i ulike grupper

Vi antar at eksperiment- og rekreasjonsbrukere i større grad enn problembrukere kan nås med vanlige spørreundersøkelser. Her, på RusStat, finner du statistikk over hvor stor andel av et utvalg unge mellom 15 og 20 år som oppgir at de noen gang har prøvd ulike rusmidler. I ulike SIRUS-publikasjoner finner du beskrevet utvalgsundersøkelser blant:
• Ungdom (Vedøy og Skretting, SIRUS-rapport 5/2009)
• Unge voksne (Lund, Skretting og Lund, SIRUS-rapport 8/2007)
• Studenter (Tefre, Amundsen, Nordlund og Lund, SIRUS-rapport 4/2007)
• Innvandrere (Vedøy og Amundsen, SIRUS-rapport 1/2008)

Disse kan gi svar på hvor stor andel som har brukt narkotika i hver av gruppene. Undersøkelsene gir blant annet svar på hvor mange prosent av utvalget som noen gang har brukt narkotika og hvor mange prosent som har brukt de siste seks månedene.

Problembrukere

Problembrukerne må beregnes med utgangspunkt i indirekte metoder. Fordi dødeligheten av narkotika er spesielt høy blant de som inntar narkotika med sprøyte, har det vært spesielt viktig å følge utviklingen i denne gruppen av misbrukere. SIRUS har regelmessig gjort beregninger av hvor mange sprøytemisbrukere vi har i Norge. Anslagene er gjort på grunnlag av en såkalt multiplikatormetode der man ved hjelp av kunnskap om antall narkotikadødsfall og dødeligheten i gruppen, kan beregne hvor mange sprøytemisbrukere som trolig finnes. Metoden er nærmere beskrevet i Bretteville-Jensen og Amundsen, SIRUS-rapport 5/2006.

Antall sprøytemisbrukere i 2007 og 2008

For 2007, det siste året vi har komplette grunnlagsdata for, er det i følge denne beregningsmetoden mellom 8 600 og 12 000 sprøytemisbrukere i Norge. I Oslo anslås tilsvarende tall å ligge mellom 2 200 og 3 000 personer i 2007. Med grunnlag i andre målemetoder justeres øverste grense opp til 12 600 (Norge) og 3 200 (Oslo). Tallet omfatter injisering av alle typer stoffer. Heroin er det vanligste stoffet som injiseres, men amfetamin forekommer også. Andre stoffer injiseres i liten grad i Norge. Antall overdosedødsfall i 2008, som Kripos har meldt, tyder på at antallet sprøytemisbrukere holdt seg stabilt også i 2008. SIRUS anslår dermed at antall sprøytemisbrukere i 2008 ligger innenfor intervallet 8 600 og 12 600 personer, og mellom 2 200 og 3 200 av disse hører hjemme i Oslo.

Utvikling i sprøytemisbruk

Figur 1 og 2 viser utviklingstrekk i omfang av sprøytemisbruk. I Norge økte tallet fra 1996 til 2001, sank til 2003 og har siden vært stabilt. I Oslo kom nedgangen noe tidligere, i 1999, og nedgangen ser ikke ut til å ha flatet ut.

Klikk for figurer

2. Hvor mange alkoholikere finnes det i Norge?

Siden det ikke finnes noen klar definisjon av hva en alkoholiker er, og da det derfor heller ikke finnes noe register over alkoholikere, er det umulig å svare direkte på dette spørsmålet. Hvis vi derimot definerer hva vi skal mene med en ”storkonsument” kan vi beregne hvor mange slike det finnes. En vanlig definisjon på ”storkonsument” er en som drikker mer enn 10 cl ren alkohol pr. dag i gjennomsnitt over hele året, dvs. 36,5 liter ren alkohol pr år.

I 2007 var det registrerte alkoholforbruket i Norge 6,60 liter ren alkohol pr innbygger over 15 år. Hvis vi da antar at det totale gjennomsnittskonsumet (inkl. det uregistrerte) pr innbygger over 15 år er ca 8 liter ren alkohol pr år, og at det er ca 86 % av befolkningen over 15 år som har drukket alkohol siste år, blir gjennomsnittet pr alkoholbruker ca 9 liter ren alkohol pr år. Sammenhengen mellom gjennomsnittsforbruket pr alkoholbruker 15 år og over, og andelen som drikker mer enn 10 cl ren alkohol pr. dag, er estimert av Ole-Jørgen Skog i boken ”Alkohol i Norge” (1985). Ifølge hans beregninger vil 9 liter pr år tilsvare at 275 personer pr 10 000 drikker mer enn 10 cl pr dag .

Befolkningen i Norge som er 15 år eller mer er pr. 1.1.2007 er beregnet til 3 775 203 personer. Multiplisert med andelen alkoholbrukere (86%) gir dette 3 246 675 alkoholbrukere. Dermed får vi at antall ”storkonsumenter” er:

275 x 3.246.675/ 10 000 = 89 284

Etter dette skal det altså være ca 90 000 ”storkonsumenter” i Norge. En skal imidlertid huske på at tallet er nokså usikkert. Beregner vi en øvre og nedre grense som ett standardavvik til hver side får vi at antallet ”storkonsumenter” ligger et sted mellom 66 500 og 123 000 personer. Det må også gjentas at dette ikke er antall ”alkoholikere” i Norge. Noen kan kanskje drikke såpass store mengder alkohol uten at folk vil karakterisere vedkommende som alkoholiker. Og omvendt vil sikkert mange som drikker mindre enn 10 cl ren alkohol pr. dag helt tydelig ha problemer med sitt alkoholbruk, og kanskje bli karakterisert som ”alkoholiker ”.
 

3. Narkotikadødsfall i Norge i 2008

I 2008 ble det i Norge registrert 263 narkotikadødsfall i henhold til EMCDDAs definisjon av narkotikadødsfall. Det er denne definisjonen som ligger til grunn når man gjør internasjonale sammenligninger av narkotikadødsfall. Tallet er noe lavere enn det som ble registrert for 2007 og betydelig lavere enn det som ble registrert i toppårene 2000 og 2001. Etter disse to toppårene, kan det synes som om antallet narkotikadødsfall til en viss grad har stabilisert seg på et nivå av ca. 250 dødsfall per år.

I perioden 1998 til 2008 har andelen hvor de døde var yngre enn 20 år beveget seg innenfor et intervall på 1 til 4 %. I 2008 var denne andelen 2 %.

Tidlig på 1980-tallet utgjorde døde som var over 30 år en andel av dødsfallene på mindre enn 20 %. Denne andelen har økt jevnt de etterfølgende årene. På 1990-tallet nådde andelen 60 %. I perioden 1996 til 2007 utgjorde andelen ca. 70 % i gjennomsnitt. I 2008 utgjorde de som var i alderen 30 år eller mer 72 %. Og 48 % av de døde var 40 år eller mer. 14 % av de døde var 50 år eller mer. 5 av dødsfallene gjaldt i 2008 personer som var 65 år eller mer.

Dødsfallene fordelte seg i 2008 på 210 menn og 53 kvinner. Kvinneandelen utgjorde 20 % av dødsfallene, som er samme nivå som tidligere år. I 2007 utgjorde kvinneandelen 21 %, og i perioden 1996 til 2007 utgjorde kvinneandelen i gjennomsnitt 22 %.

Nær halvparten av de 263 dødsfallene i 2008 – 131 dødsfall – er oppført med heroinforgiftning som underliggende dødsårsak. Underliggende dødsårsak er den diagnosen som pekes ut som den faktor som startet rekken av sykelige tilstander som ledet direkte til døden. For 31 av dødsfallene var metadon underliggende dødsårsak, 57 dødsfall skyldtes forgiftning av andre opioder, og 7 dødsfall hadde ”avhengighet av opioder” som underliggende dødsårsak. Ett dødsfall skyldtes inntak av kokain. De øvrige dødsfallene faller innenfor ulike substanskategorier (psykostimulanter, andre syntetiske, uspesifisert etc.).

I dødsårsaksregistreringen opererer en også med såkalte medvirkende dødsårsaker. Dette er tilstander som ikke står i et direkte årsaksforhold til dødsfallet, men som likevel har bidratt til dødsfallet. Når det gjelder metadon ble det i tillegg til de 31 dødsfallene hvor metadon var registrert som underliggende dødsårsak, registrert metadon som medvirkende dødsårsak i fire andre narkotikadødsfall. Man fant metadon i to dødsfall hvor heroin var registrert som underliggende dødsårsak, ett dødsfall hvor andre opioder er registrert som underliggende dødsårsak og ett dødsfall hvor psykostimulanter ble registrert som underliggende dødsårsak. 

Klikk for figur 3. Narkotikadødsfall i perioden 1990 – 2008

4. Flere ressurser

 

• RusStat - rusmiddelstatistikk på nett (SIRUS)
• Helsedirektoratet - fakta om rusmidler
• Folkehelseinstituttet 

 

Figur 1 og 2. Antall sprøytemisbrukere i Norge og Oslo. Dødelighetsmultiplikatoren.
Figur 3. Narkotikadødsfall i perioden 1990 – 2008