Evaluering av forsøk med sprøyterom

Det har gjennom en årrekke vært fokus på det høye antall narkotikadødsfall, den dårlige
helsetilstand og den generelle elendighet blant injiserende rusmiddelmisbrukere i Oslo og andre kommuner. Åpenlys sprøytesetting i parker og portrom er pekt på som nedverdigende for de det gjelder. Det er fra flere hold tatt til orde for etablering av såkalt sprøyterom som et tiltak for å bedre situasjonen for den aktuelle gruppa.

Etter en langvarig prosess mellom ulike regjeringer og Stortinget, er det vedtatt å sette i gang et treårig forsøk med sprøyterom. I første omgang ser det ut til at forsøket blir begrenset til Oslo kommune, men det kan også være aktuelt i andre kommuner. Forsøket med sprøyterom er definert som en kommunehelestjeneste, noe som innebærer at de som er ansatt er å anse som helsepersonell etter helsepersonelloven. Den midlertidige loven om forsøk med sprøyterom gir unntak for straffeansvar for helsepersonell slik at det er tillatt for personalet å gi brukerne individuell veiledning og konkrete råd i forbindelse med injisering av narkotika. Det gis også anledning for sprøytebrukere å bistå hverandre ved sprøytesetting. Det er utarbeidet forskrift som gir retningslinjer for målgruppe, kriterier for lovlig adgang til sprøyterom og adgangskontroll, registrering av opplysninger, bemanning og hva sprøyteromsordningen skal inneholde. Sprøyteromsordningen skal blant annet være samlokalisert med lavterskel helsetjeneste, ha en åpningstid som er tilpasset aktuelle brukeres behov og legge til rette for veiledning og formidling til andre hjelpetjenester.

Prøveordningen skal legge til rette for å vurdere effekten av straffrihet for besittelse og bruk av narkotika på et begrenset område (sprøyterom). Formålet med forsøket er å gi sprøytemisbrukere økt verdighet, økt mulighet for kontakt, samtaler mellom rusmiddelmisbrukere og hjelpeapparat, bidra til å forebygge infeksjoner og smitte og redusere antall overdoser og overdosedødsfall.

For å bli registrert som bruker av sprøyterommet må en person være tungt belastede heroinmisbrukere og ha fylt 18 år. Straffriheten er begrenset til å ta med seg og injisere én brukerdose heroin.

Evalueringen vil søke å belyse hvordan og i hvilken grad de ulike målsettingene med forsøket kan sies å bli oppfylt, hva som kjennetegner de som tar sprøyterommet i bruk, hvordan de bruker tilbudet osv. Evalueringen vil også se på de ansattes rolle og hvordan politiet handterer et slikt tiltak. Det vil også være aktuelt å belyse hvordan sprøyterommet virker inn på omgivelsene, i hvilken grad det bidrar til å bli en samlingsplass for rusmiddelmisbrukere.

En viktig problemstilling i evalueringen vil være å se hvordan de ansatte handterer bestemmelsen om at straffriheten er begrenset til én brukerdose heroin og hvordan politiet generelt forholder seg til ulike problemer som må forventes å oppstå omkring et slikt tiltak.

Forsøket vil bli fulgt gjennom observasjon, intervjuer med brukere og ansatte. En viktig datakilde vil ellers være den informasjon som blir registrert av de ansatte i forbindelse med bruk av sprøyterommet.