Undersøkelsen bygger på kvalitative dybdeintervjuer med 21 røykere mellom 18 og 23 år. I analysen ble tre hovedkonstruksjoner av røykeridentitet beskrevet.
Dette var for det første en performativ røykeridentitet, en konstruksjon som i hovedsak ble lest ut av fortellinger om røykestart. Den andre var en beskyttende røykeridentitet, og den tredje en forhandlende. Begge disse kom primært til syne i fortellinger om røyking i ung voksen alder. Den første handlet om solidaritet mellom røykere og beskyttelse fra negative sosiale reaksjoner på røyking gjennom samhold røykere imellom. Den forhandlende røykeridentiteten handlet på den andre siden om å skille mellom ulike kategorier av røykere. I analysen forstås dette som en strategi for å skape en røykeridentitet som distanserer seg fra bildet av den avhengige, marginale røykeren.
De ulike måtene å beskrive røykeridentitet på som kommer til syne framstår som motsigelsesfylte. Å begynne å røyke ble beskrevet som en måte å framstille seg selv som kul, tøff eller opposisjonell på. Disse fortellingene stemmer overens med hva røyking tradisjonelt har betydd og blitt brukt til. Samtidig oppstår nye fortellinger i et mer tobakksnegativt sosialt klima. Disse handler både om motstand og om forhandlinger.