Kampanjen har trolig hatt to funksjoner. For det første en såkalt dagsorden-funksjon, dvs. media har en tendens til å påvirke hva folk skal reflektere over, og hva de opplever som viktig. Jo viktigere et tema er for media, jo viktigere blir det for folk flest. Kampanjen har tydeligvis maktet å sette temaene alkohol, foreldre, barn og alkoholpolitiske virkemidler på dagsordenen, og økt bevisstheten, oppmerksomheten og interessen omkring disse temaene.
Den andre forklaringen er hentet fra nyere modeller om hvordan mediekampanjer fungerer, som sier at effekten av informasjonskampanjer ikke bare kan knyttes til eksponering for et budskap som i sin tur fører til endring i kognitive forhold, og evt. videre til endringer av enkle former for atferd. I tillegg til denne formen for individuell læring, kan kampanjen også ha operert gjennom sosiale og institusjonelle kanaler (familien, skolen, jobben, idrettsklubben etc.). Men for at man skal lykkes med denne mer langvarige og forsinkede formen for læring, kreves det en betydelig eksponering av budskapet i flere kanaler over lang tid. Dessuten bør en ha klart for seg at det tar tid før det er akkumulert store nok endringer (for eksempel av atferdsmessig karakter) til at de kan identifiseres, dvs. endring tar tid.