Dette er den første prospektive undersøkelsen av et bredt spekter av behandlingstiltak for stoffmisbrukere i Norge. Målet med artikkelen er å beskrive klientegenskaper, behandlingsvillighet og i hvilken grad klientegenskaper kan predikere fullføring av behandling. 482 klienter som fortløpende begynte i 20 forskjellige tiltak i perioden 1998-2000 ble undersøkt i fire ulike behandlingstyper: døgnbehandling for voksne, kollektiver for ungdom, psykiatriske ungdomsteam og poliklinisk metadonassistert rehabilitering. Følgende instrumenter ble brukt: EuropASI, MCMI-II og SCL-25. De fire behandlingstypene rekrutterte klienter med delvis ulike klientegenskaper som i hovedsak hadde sammenheng med alder. Klientene i ungdomskollektivene, hvor tvang ofte ble benyttet, fullførte behandlingen hyppigst (55%). Etter to år var fortsatt 66% av metadonklientene i behandling. Personlighetsforstyrrelser var en negativ prediktor i forhold til fullføring i alle behandlingstypene bortsett fra i ungdomskollektivene. Til tross for god henvisningspolitikk og varierte behandlingsmetoder er det begrenset hva behandling alene kan avstedkomme av positive endringer for stoffmisbrukere i behandling. Å bidra til å opprettholde motivasjon for endring også utenfor tiltakene er kanskje en av de største sosialpolitiske utfordringer som samfunnet som helhet bør forholde seg til.