Fra skadereduksjon startet som en bevegelse i 1990 har tenkningen fått stadig sterkere innflytelse både i praktisk rusmiddelpolitikk og i forskning. Skretting etterlyser
i en artikkel i Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift en debatt om de prinsipielle sidene ved skadereduksjonstiltak. Er det å utvikle tiltak for skadereduksjon riktig overfor alle former for rusmisbruk? Er det forskjell på om tiltakene retter seg mot bruk av legale eller illegale rusmidler?
Skretting gir ti eksempler på ulike skadereduksjonstiltak som spenner fra plastglass for øl på festivaler til sprøyterom – altså fra det ukontroversielle til det kontroversielle. Hun gir eksempler på hvilke paradokser som knytter seg til ulike tiltak og drøfter i hvilken grad det er konsekvens i politikkutformingen og ressursbruken på dette feltet.