Artikkelen gjennomgår fire såkalte brukerevalueringer av kollektivmodellen som er gjennomført i løpet av de siste årene. Evalueringene viser at kollektivene rekrutterer en meget belastet gruppe ungdommer med store relasjonsskader og omfattende atferdsproblemer. De lykkes ikke med alle, men samlet sett viser undersøkelsene betydelige bedringer i deres rusbruk, arbeid, utdanning, bolig, familie og nettverk.
Sammenhengen mellom tid i behandling og utfall på sikt tyder på at behandlingen er viktig. Samtidig er det en forutsetning at det positive ungdommene har fått med seg fra oppholdet i kollektivene videreføres ut i samfunnet. Det blir derfor en utfordring både for helseforetakene og kollektivene å kunne bevare de sentrale elementene i denne behandlingsmodellen, samtidig som samarbeidet med aktuelle instanser i helse- og sosialtjenesten for øvrig styrkes og bygges ut.