Dette er den første av to delrapporter om tilbud til barn av foreldre med rusmiddelproblemer som SIRUS har skrevet på oppdrag av Barne- og familiedepartementet. Denne rapporten tar for seg barn innlagt sammen med foreldre i behandling. Den andre rapporten omhandler hele spekteret av støtte- og behandlingstilbud i Norge for barn av rusmiddelbrukende foreldre (SIRUS rapport 1/2006).
Det var innlagt 161 barn på 11 institusjoner som gir tilbud om innleggelse av barn sammen med foreldre i løpet av 2004; 93 % av disse var under tre år og 64 % var under ett år. Tjuefem prosent ble født under mors opphold på institusjonen. Kun to prosent av barna var over seks år. Institusjonene oppgir at de prioriterer de yngste barna, eller helst gravide kvinner så tidlig i svangerskapet som mulig.
Rapporten konkluderer med at tendensen til i økende grad å prioritere behandling allerede under svangerskapet og tidligst mulig i barnas liv synes faglig velbegrunnet og kan være svært viktige forebyggende tiltak. Dilemmaene ved å inkludere barn i voksnes rusmiddelbehandling bør imidlertid ha løpende oppmerksomhet.
Rapporten peker avslutningsvis på flere områder der det er behov for fagutvikling og forskning.
Sammendrag
Rapporten er en av to delrapporter som er skrevet etter oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Mål med prosjektet har vært å få en større kunnskap om hvilken hjelp barn med rusmiddelmisbrukende foreldre tilbys i Norge. Barna anses i et oppvekst- og levekårsperspektiv å være en svært sårbar gruppe med stor risiko for problemutvikling.
Denne rapporten omhandler tilbud til barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer. Barne- og familie-departementet har bedt om en oversikt over institusjoner som gir slikt tilbud, hvor mange barn som benytter det, hva tilbudet til barna inneholder, hvilken bemanning institusjonene har for å ivareta barnas behov, rutiner for samarbeid med hjelpeapparatet og skole/barnehage, hvordan barna ivaretas når foreldrene skrives ut, og om institusjonene evaluerer sin praksis på området. Det har også vært ønskelig å synliggjøre behovet for videre fagutvikling og forskning.
11 institusjoner
Det viste seg å ikke foreligge enkelt tilgjengelige oversikter over institusjoner som gir tilbud om innleggelse av barn sammen med foreldre. Via ulike kilder har vi funnet frem til ni behandlingsinstitusjoner innenfor rusmiddelfeltet hvorav en har en overordnet omsorgsideologi. Vi har også inkludert to barnevern-/foreldre-barn-sentre som er sentrale faglige aktører i dette arbeidet. De fleste av institusjonene har utviklet tilbudene til barn fra første halvdel av 1990 årene, og tre av tiltakene er etablert etter 2003. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse overfor disse 11 institusjonene med supplerende innhenting av opplysninger.
Underveis i prosjektperioden har vi dessuten forsøkt å kartlegge tilbudet til barn av rusmiddelmisbrukende mødre i familie-barn sentre, knyttet til barnevern- og sosialtjeneste. De var i utgangspunktet definert utenfor vårt mandat, da de ikke er behandlingstiltak. Informasjonene herfra er ikke inkludert som del av undersøkelsens utvalg, men nevnes kort, og vi ser behovet for å søke ytterligere informasjon om deres virksomhet.
Det var innlagt 161 barn på de 11 institusjonene i løpet av 2004; 93 % av disse var under tre år og 64 % var under ett år. Tjuefem prosent ble født under mors opphold på institusjonen. Kun to prosent av barna var over seks år. Institusjonene oppgir at de prioriterer de yngste barna, eller helst gravide kvinner så tidlig i svangerskapet som mulig. Dette begrunnes med at den forebyggende verdien da blir størst, både med hensyn til å begrense rusmiddelrelaterte skader hos barnet og psykososiale belastninger ved å leve med foreldre som har rusmiddelproblemer. Det anses også som uheldig for de eldre barna å bli tatt ut av sitt vante miljø og inn i en institusjon, og det oppleves som ekstra krevende å ta inn eldre barn fordi de ofte har betydelige psykososiale vansker.
Innleggelsestiden varierer mellom et maksimum på 4 måneder og et gjennomsnitt på 15 måneder (maksimumstiden er her ikke oppgitt). Ett hundre og ti barn ble utskrevet i løpet av 2004. Av disse var 18 som følge av omsorgsovertakelse. Fjorten av de rapporterte tilfellene var fra Aline barnevernsenter.
Halvparten av institusjonene oppgir at de kartlegger barnas problemer ved hjelp av standardiserte verktøy. De som benytter slike verktøy rapporterer i større grad skader og vansker hos barna. Det beskrives generelt en høy forekomst av funksjonsvansker som synes å kunne settes i forbindelse med rusmiddeleksponering under svangerskapet og med belastninger i de første leveårene. Disse beskrivelsene faller sammen med funn fra forskningsstudier.
Det er gjennomgående stor grad av generell fagkompetanse i institusjonene, men behovet for spesifikke opplæringstiltak i observasjon og utredning av barns utviklingsskader og relasjonsvansker er uttalte. Likeledes fremheves behovet for ekstern spesialistkompetanse fra barnepsykiatri og habiliteringstjeneste for barn.
Samarbeid
Institusjonene rapporterer et utstrakt samarbeid med øvrige instanser. Barneverntjenesten er nesten alltid involvert, gjerne allerede før innleggelse. Det er imidlertid et ønske om at barnevernet i større grad følger opp familiene under oppholdet og gjennom lang tid etter utskriving slik at omsorgssituasjonen løpende kan vurderes. Det synes å være en tendens til at familiene ikke har kontinuitet i oppfølging dersom det ikke rapporteres kriser. Barn som har vært innlagt sammen med foreldre i behandling, er i utgangspunktet en høyrisikogruppe som barnevern-tjenesten, i samarbeid med helsestasjoner, barnehager og skole, må ha en særlig årvåkenhet i forhold til.
Det er ikke gjennomført store evalueringsstudier fra institusjoner som inkluderer barn sammen med foreldre i behandling. Det er gjort mindre undersøkelser ved Sudmannske foreldre- og barnsenter og Origosenteret. Resultatene derfra indikerer positiv måloppnåelse for institusjonene. Ved Aline barnevernsenter er det i regi av UiO gjennomført en større prospektiv studie av barn som er eksponert for rusmidler i svangerskapet. Det dokumenteres omfattende skadevirkninger av slik eksponering, noe som taler for viktigheten av å iverksette tiltak for å hindre at rusmiddeleksponering i svangerskapet skjer.
Dilemmaer
For å kunne drøfte behov for videre forskning og utvikling fant vi det nødvendig å utvide spørsmålstillingen til også å omfatte følgende:
- Hva er formålene ved å legge inn barn sammen med foreldrene i rusbehandlingsinstitusjoner?
- Hvilke faglige/teoretiske føringer ligger til grunn for dette tilbudet?
- Hvordan er tilbudet utformet for at formålene skal innfris og de faglige/teoretiske føringene hensyntas? Og som del av dette spørsmålet:
- Hvordan kombineres behandling av foreldrene med ivaretakelsen av barnas behov?
Institusjonene nevner en rekke faglige begrunnelser for å ta inn gravide og barn: Å forebygge skader på fosteret; å hindre unødig atskillelse mellom foreldre og barn; å fremme tilknytning til foreldrene; å utrede og avdekke hjelpebehov hos barna; å ivareta kvinner og kvinners behov; å jobbe med hele familien; å styrke foreldrekompetanse; å forebygge overføring av foreldrenes problemer til neste generasjon; å gi adekvat stimulering av barn som er eksponert for rusmidler i svangerskapet; å gi barna rammer av struktur og forutsigbarhet. Institusjonenes begrunnelser for inntak avspeiles i tilbudet til barna. Dette varierer fra rene omsorgstilbud, hvor barna ikke antas å ha særskilte behov, til omfattende tiltak hvor de defineres som pasienter og får sin egen individuelle behandlingsplan.
Formålene med familieinnleggelser er komplekse og sammensatte, og henvisende instans, familien, øvrig hjelpeapparat og institusjonen kan ha ulike intensjoner og forventninger til oppholdet. Dette innebærer ikke nødvendigvis motsetninger, men det kan medføre en del dilemmaer for arbeidet, og det bidrar til at evalueringer av tilbudene blir kompliserte.
Dilemmaene bunner i stor grad i at foreldrenes ønsker og barnas interesser ikke alltid er sammenfallende. Institusjonene står også overfor store utfordringer i arbeidet med barn og rusmiddelmisbrukende foreldre. Dette fordrer høy kompetanse i tiltakene, et systematisk og profesjonelt utred-nings- og kartleggingsarbeid, og tilgang til ekstern spesialistkompetanse. Man må kunne sikre at barneperspektivet ivaretas dersom det oppstår motstridende interesser mellom barn og foreldre. Det konkluderes med at tendensen til i økende grad å prioritere behandling allerede under svangerskapet og tidligst mulig i barnas liv synes faglig velbegrunnet og kan være svært viktige forebyggende tiltak. Dilemmaene ved å inkludere barn i voksnes rusmiddelbehandling bør imidlertid ha løpende oppmerksomhet.
Fagutvikling og forskning
Rapporten peker på mulige områder for fagutvikling og forskning:
Det henvises til Bondevik II regjeringens handlingsplan mot rus-middelproblemer for 2006-2008 som bekrefter at det skal settes i gang en systematisk utprøving og utvikling av tiltak i behandlingsinstitusjoner hvor barn er med sine foreldre i behandling.
Forslaget innebærer at evalueringsstrategier og standarder bør bli utredet. Prosjektgruppen henviser her til et allerede etablert forskningsnettverk mellom Psykologisk institutt, UiO, Seksjon for kliniske rusmiddel-problemer UiO, Aline barnevernsenter og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Det vil være viktig å samordne prosjekter slik at et komparativt perspektiv blir ivaretatt. SIRUS har et datamateriale i forbindelse med en stor nytte-kostnad-studie. To av institusjonene som er beskrevet i denne rapporten inngår i studien. Det ligger muligheter til å utnytte materialet for ulike problemstillinger knyttet til foreldre/barn innleggelser og senere oppfølging. Det er derfor nærliggende å foreslå at SIRUS deltar aktivt i det beskrevne forskningsnettverket.
Prospektive oppfølgingsundersøkelser av barn og foreldre foreslås utvidet. Barn av foreldre som er gitt legemiddelassistert behandling under svangerskap er en gruppe som er spesielt viktig å følge. Likeledes er det av stor betydning i disse studiene å søke kulturrelevant kunnskap i forhold til familienes etniske bakgrunn, og deres sosioøkonomiske forhold og sosiale nettverk.
Informasjon om behandlingstilbudene må forbedres. Nettstedet www.rustiltak.no gis et spesifikt søkekriterium slik at man lett kan få ut informasjon om institusjoner som tar inn barn sammen med foreldre.
Vurderingsenhetene i helseforetakene må besitte kunnskap om hva som finnes av behandlingstilbud for barn, også utenfor egen helseregion.
Det foreslås å arrangeres erfaringskonferanser der institusjonene kan drøfte og oppsummere dilemmaer og problemstillinger bl.a i denne rapporten, og det er et mål at det enkelte tiltaks fagkunnskap og erfaring går inn i en større kunnskapssammenheng. Dette kan koordineres med det initiativet som er tatt fra Borgestadklinikken om et nasjonalt nettverk for fagpersoner i behandlingsinstitusjoner som arbeider med gravide rusmiddelavhengige og foreldre med små barn.
Det bør avklares om barn skal ha selvstendig pasientstatus ved innleggelse sammen med foreldre i rusmiddelinstitusjon.
Institusjonene har formidlet behov for kompetansehevende tiltak med hensyn til utredning og behandling. Det anbefales å iverksette et opplæringsprosjekt for å styrke kunnskap i observasjon av foreldre-barn samspill, barns tilknytning og foreldrefunksjoner.
Det anbefales at det igangsettes prosjekt(er) for å utvikle gode modeller for oppfølging av familiene etter utskriving
Rapporten inneholder også en oversikt over verktøy som kan benyttes for kartlegging og diagnostikk i behandlingstiltakene.
