Bok- og tidsskriftsartikler

Prevensjonsparadokset for alkoholproblemer og betydningen av drikkemønster

Ingeborg Rossow
Anders Romelsjö

Prevensjonsparadokset tilsier at selv om de som drikker mest, har større risiko for å få alkoholproblemer enn andre, er den sistnevnte gruppen tallmessig så mye større at for mange typer av alkoholproblemer vil størstedelen av skadeomfanget likevel være å finne blant det store flertall som ikke drikker veldig mye. Denne studien belyser i hvilken grad drikkemønster og beruselse har betydning for om prevensjonsparadokset har gyldighet. Studien er basert på data fra to spørreundersøkelser i den voksne norske befolkningen (n= 4321) og en oppfølgingsstudie av svenske vernepliktige menn med registerkopling til sykehusinnleggelser over en 25-års periode (n=45839). Ved å sammenlikne de 10% som drakk mest (i antall liter ren alkohol per år) med de 90% som drakk mindre, fant vi at størstedelen av akutte alkoholproblemer (som vold/aggressivitet) forekom i sistnevnte gruppe, og funnet støtter derved prevensjonsparadokset. Ved å sammenlikne de 10% som drakk seg oftest beruset med de 90% som drakk seg beruset mindre ofte, fant vi at omfanget av akutte alkoholproblemer var omtrent likt fordelt på de to gruppene. I aldersgruppen under 30 år var det vesentlig mer utbredt å drikke seg beruset, og i denne gruppen var også omfanget av alkoholrelaterte problemer relativt mindre blant dem som hadde det høyeste alkoholinntaket. Funnene tyder dermed på at prevensjonsparadokset i større grad har gyldighet i drikkekulturer og befolkningsgrupper hvor beruselse er utbredt og en viktig del av drikkemønsteret.