SIRUS har i rapporten Skal det være noe mer før vi stenger evaluert Ansvarlig Vertskap i Trondheim. Målet med dette alkoholpolitiske tiltaket er å redusere rusrelatert vold, overskjenking og skjenking til mindreårige gjennom kursing av ansatte i ansvarlig servering.
De viktigste funnene i evalueringen er:
- Overskjenking og servering til mindreårige forekommer i stort omfang i serveringsbransjen. Det er derfor nødvendig med tiltak som Ansvarlig vertskap for å bevisstgjøre bransjen om deres ansvar.
- Det har vært svak rekruttering til kursene i Trondheim. Det er ikke mulig å påvise noen mer ansvarsbevisst alkoholservering som følge av tiltaket.
- For å lykkes med Ansvarlig vertskap er det nødvendig med solid lokal forankring og få serveringsbransjen til å føle eierskap til tiltaket.
- Kursopplegget i Ansvarlig vertskap må følges opp med bedre og mer effektiv intern og ekstern kontroll av skjenkestedene.
Evalueringen er utført på oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet. I tillegg til å ha vurdert effektene av tiltaket har Sirus gjennomført en såkalt prosessevaluering. Det betyr at selve planleggingen og gjennomføringen av Ansvarlig vertskap i Trondheim har blitt fulgt nøye av forskerne. Det kan gi overførbar kunnskap om hva som hemmer og hva som fremmer gjennomføringen av et slikt tiltak.
Sammendrag
Rapporten presenterer evalueringen av Ansvarlig vertskap i Trondheim. Ansvarlig vertskap har som mål å redusere rusrelatert vold, overskjenking og skjenking til mindreårige. Målet skal nås gjennom kursing av ansatte i mer ansvarlig alkoholservering. Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget hadde ansvaret for gjennomføringen i Trondheim.
Prosessevaluering
Evalueringen er utført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. I utgangspunktet ba direktoratet om en effektevaluering, men vi valgte å utvide evalueringsoppdraget til også å gjelde selve gjennomføringen av prosjektet, altså en prosessevaluering. Prosessevalueringen har en todelt hensikt. For det første gir den et supplerende forklaringsgrunnlag for effektevalueringen. For det andre er prosessevalueringen viktig i seg selv fordi den får frem overførbar kunnskap om hva som hemmer og hva som fremmer gjennomføringen av slike prosjekter. I den sammenhengen har det også vært viktig for oss å kunne sammenlikne prosessen i Trondheim med gjennomføringen av Ansvarlig vertskap i andre kommuner.
Datagrunnlag
Andre spørsmål er knyttet til måloppnåelse og effekt. For å svare på dem er det gjennomført datainnsamlinger ved to tidspunkt. Slik kan vi måle i hvilken grad Ansvarlig vertskap kursene har hatt effekt på vold, overskjenking og servering til mindreårige.
Mange datakilder er benyttet for å gi svar på ulike problemstillinger. Vi har bygget på et stort skriftlig materiale i form av prosjektskisser, fremdriftsplaner, møtereferater, interne rapporter og liknende. I tillegg har vi foretatt intervjuer som grunnlag for situasjonsbeskrivelser og prosessbeskrivelser. Spørreskjemaer til byens serveringssteder har vist bransjens erfaringer og synspunkter. Offentlig statistikk er benyttet for å studere omfanget av rusrelatert vold og lovbrudd avslørt ved kommunes skjenkekontroll. Til slutt har vi benyttet testkjøp for å avdekke omfanget av overskjenking og servering til mindreårige. Det siste innebærer at "overstadig berusede" skuespillere eller barnslig utseende ungdommer forsøker å bestille øl ved serveringsstedene.
Problemer
Prosessevalueringen har pekt på flere forhold som kan ha bidratt til å vanskeliggjøre iverksettingen av Ansvarlig vertskap i Trondheim. Det kan se ut til at forholdet mellom det sentrale og det lokale nivået har vært opplevd som problematisk fra begge sider. I tillegg måtte iverksetterne forholde og tilpasse seg til en prosjektflora av ulike tiltak. Dessuten var det vanskelig å balansere sammensetningen av prosjektgruppa mellom deltakelse fra bransjen og andre aktører i feltet. Sammenliknet med andre kommuner som har gjennomført Ansvarlig vertskap, har prosjektet vært relativt dårlig forankret i politikk og forvaltning.
Liten rekruttering til kurs
Prosjektgruppa i Trondheim har diskutert mye og har hatt mange møter. Samhandlingen i gruppa kan ha hatt betydning for det videre samarbeidet mellom de viktigste aktørene på feltet, men den har ikke ført til noen omfattende kursing av ansatte ved utestedene. Rekruttering til kursene har vært et hovedproblem. Sammenliknet med iverksettingen av Ansvarlig vertskap i andre kommuner, har de ansvarlige i Trondheim vært tilbakeholdne med å bruke metoder som sms, e-post og personlig kontakt som metoder i rekrutteringsprosessen.
Det kan også ha betydd noe at tiltaket måtte konkurrere med vel etablerte dørvaktkurs som hadde et overlappende innhold og til dels de samme foredragsholderne. Selv om kursene har vært subsidiert, kan en utgift på kr 500 pr deltaker ha blitt opplevd som for stor for skjenkesteder med stor gjennomtrekk av ansatte. Kommunens juridiske kontor har ikke ønsket å sette gjennomført kursing i Ansvarlig vertskap som en forutsetning for skjenkebevilling, slik man har gjort i enkelte andre kommuner. Samtidig opplevde prosjektgruppa det som vanskelig å markedsføre Ansvarlig vertskap som et kvalitetsstempel for bedriftene.
I overkant av 10 % av serveringsstedene i Midtbyen (15 steder) har deltatt på kurs. Selv om de få kursene som ble holdt var vellykket og resulterte i svært positive kursevalueringer fra deltakerne, forventet vi ikke å finne effekter av kursene. Til det var det for få serveringssteder som hadde deltatt. Tiltaket var med andre ord ikke tilstrekkelig implementert.
Ingen effekt
Måling av kursenes effekter ga heller ingen resultater. Politiets statistikk over antall anmeldte voldstilfeller ved/på serveringsstedene viste ingen endringer etter gjennomføring av kursene. Statistikk fra skjenkekontrollen viste svært få avsløringer av overskjenking og servering til mindreårige - både før og etter Ansvarlig vertskap kursene. Spørreskjemaene til serveringsstedene viste ingen endring i de ansattes kunnskaper, holdninger eller virkelighetsoppfatninger. Testkjøpene med skuespillere og ungdom viste at det var minst like mange som ble servert alkohol etter at kursene var gjennomført.
Bedre oppfølging
Med så vidt entydige resultater, skulle det være liten tvil om evalueringens konklusjon. Når målene ikke er nådd, er det lett å konkludere at Ansvarlig vertskap var bortkastet tid og bortkastede penger. Likevel gjør den ufullstendige iverksettingen at vi ikke har grunnlag for å forkaste Ansvarlig vertskap som forebyggingstiltak. Faktisk kan konklusjonen like gjerne være den stikk motsatte. Resultatene fra testkjøpene viser at svært "berusede" gjester får servering i nærmere åtti prosent av tilfellene. Relativt barnslig utseende 18-åringer blir ikke spurt om legitimasjon, men får tvert i mot kjøpt øl i omtrent halvparten av tilfellene.
Dette er en situasjon som ikke samsvarer verken med virkelighetsoppfatningen blant de ansatte på skjenkestedene, eller med hva som avdekkes av skjenkekontrollen. På denne bakgrunnen er det naturlig å trekke en konklusjon som kan virke paradoksal i forhold til den manglende måloppnåelsen: Det er bruk for tiltak som Ansvarlig vertskap. Kursing og bevisstgjøring av de ansatte må imidlertid følges opp med en bedre og mer effektiv kontroll, både eksternt og internt.
