- Reguleringer, som for eksempel alkoholloven, er et av de mest effektive virkemidlene for å begrense samfunnsmessige og individuelle skader av alkoholbruk. Dette understreker betydningen av kontroll for å avdekke og sanksjonere eventuelle lovbrudd, sier rådgiver Hege C. Lauritzen i SIRUS.

Få inndragninger
Undersøkelsen viser at kommunene i liten grad avdekker lovbrudd, og når de avdekkes får de sjelden konsekvenser. Av salgsbevillingene førte 37 prosent av de avdekkede overtredelsene til inndragning, mens bare 24 prosent av de avdekkede overtredelsene knyttet til en skjenkebevilling førte til inndragelse.

Tredobling av skjenkesteder
Utviklingen i antall skjenkesteder viser en tredobling siden 1980: fra 2439 til 7 332 i 2007. En stadig større andel av skjenkestedene har anledning til å skjenke brennevin. Mens 28 prosent av skjenkestedene hadde slik bevilling i 1985, gjaldt det 82 prosent i 2007.

Kommunalt selvstyre
Et argument for endringene i alkoholloven i 1997 var å gi kommunene større mulighet til å føre en restriktiv alkoholpolitikk. Ti år senere benytter de færreste av kommunene seg av virkemidlene. Det har blitt mindre vanlig å regulere omsetningen ved å angi en øvre grense for antall salgs- og skjenkebevillinger. Mens innskrenkninger i salgs- og skjenketidene er sjeldne, er det svært vanlig å utvide skjenketidene. I 2007 hadde ca 60 prosent av kommunene utvidet salgs- og skjenketidene i forhold til lovens normaltider.

Årlig gjennomgang
SIRUS gjennomfører årlig en gjennomgang av norske kommuners forvaltning av alkoholloven, basert på rapportering fra kommunene. 2008-utgaven bygger på data fra 2007.