Alkohol
A A A
Kartlegging og tidlig intervensjon for alkoholproblemer

Økt kompetanse blant leger er ikke nok

torsdag 04. februar 2010
Norske allmennleger ser ikke nødvendigvis en sammenheng mellom å kartlegge for potensielle alkoholproblemer og å foreta intervensjoner. Det er viktig å øke kompetansen i bruk av kartlegging og tidlig intervensjon, men det vil ikke nødvendigvis øke legenes bruk av verktøyene.
– Forskning har vist at kartlegging og tidlig intervensjon er en effektiv måte å forebygge at personer med risikofylt drikkeatferd utvikler alvorlige alkoholproblemer. Det er mange sosiale og strukturelle forhold som gjør at leger ikke tar i bruk disse verktøyene, sier SIRUS-forsker Peter Nygaard.

Om studien
Han står sammen med Mallie J.Paschall, Olaf G. Aasland fra legeforeningens forskningsinstitutt og Karl Erik Lund fra SIRUS bak en studie som er publisert i tidsskriftet Alcohol and Alcoholism.

I underkant av 1000 allmennleger har svart på et spørreskjema med 68 spørsmål om bruk og hindre for bruk av kartlegging og tidlig intervensjon i allmennpraksis.

Kompetanse viktig
Studien viser at intervensjon blir mer brukt enn kartlegging av alkoholproblemer. Kompetanse og mestringsforventninger var de viktigste bestemmende faktorene for om allmennlegene tok i bruk både kartleggingsverktøy og intervensjon, men spesielt i forhold til bruk av kartleggingsverktøy. Allmennlegens forståelse av pasientrelasjonen og strukturelle faktorer var også viktige faktorer.

Sosiale og strukturelle forhold
– For å forstå problemene med å implementere bruk av kartlegging og tidlig intervensjon i allmennpraksis, må man se på både personlige, sosiale og strukturelle faktorer. Å øke kompetansen hos allmennleger er viktig, men det alene vil ikke nødvendigvis øke legenes bruk av verktøyene, sier Peter Nygaard.