Nasjonal og internasjonal alkoholpolitikk
Norsk alkoholpolitikk har gjennomgått store endringer de senere årene. Stikkord er reduksjon i alkoholavgifter, og økt antall skjenkesteder og vinmonopolutsalg. Utviklingen skyldes både den alkoholpolitiske utviklingen i EU og Norden og en sviktende oppslutning i den norske opinionen om de tradisjonelle alkoholpolitiske virkemidlene. Økte importkvoter og en vesentlig prisnedgang som følge av sterke reduksjoner i alkoholavgiftene i våre naboland, øker presset på at også Norge må følge etter. SIRUS ønsker både å følge utviklingen i spørsmål relatert til grensehandel, og videreføre tidligere analyser av alkoholpolitiske endringer i så vel EU som i våre nordiske naboland.Endring i EU
De europeiske utviklingstendensene går imidlertid ikke entydig i mer liberal retning. Samtidig som de alkoholpolitiske virkemidlene i Norge og Norden er under hardt press, er det klare tendenser til en økende interesse innen EU for å ta i bruk politiske virkemidler for å redusere bruken. Det er derfor behov for å analysere hvordan ulike internasjonale alkoholpolitiske tiltak virker inn på norske forhold og hvilke konsekvenser det som skjer ellers i Norden og Europa, får for de alkoholpolitiske veivalg i Norge.Norske forhold
For å følge og analysere den internasjonale alkoholpolitikkens betydning for norske forhold vil flere tilnærminger være nødvendige. For det første å studere utviklingen i grensehandelen med alkohol og alkoholforbruket i Norge. Dernest å analysere politiske prosesser og økonomiske problemstillinger nasjonalt og internasjonalt. I den alkoholpolitiske debatten er det stort fokus på alkoholavgiftenes betydning for prisen på alkohol i Norge, så vel for disksalg som skjenking. Ut fra de store faktiske prisforskjellene i salg og skjenking spesielt av øl - både i Norge og i andre land - er det interessant å analysere avgiftenes betydning for prisdannelse for ulike alkoholsorter.Utvikling av bruksmønstre
Vår kunnskap om rusmiddelbruk og -misbruk er primært basert på studier av representative utvalg av spesielle befolkningsgrupper eller befolkningen som helhet og utvalg av rusmiddelmisbrukere som er i behandling eller soner en dom. Vi har på dette grunnlaget en del kunnskap om enkelte deler av et utviklingsforløp, slik som tidlig eksperimentering, sosialt akseptert rusmiddelbruk og tungt misbruk. Vi har derimot relativt lite kunnskap om dynamikken i forløpet, om utvikling av bruksmønster for rusmidler og utviklingen av det vi kan kalle rusmiddelkarrierer for både lovlige og ulovlige rusmidler. Forskning på dette feltet vil fordre bruk av teorier og modeller fra ulike disipliner og kan bidra til teoriutvikling. Slik forskning vil også fordre betydelig metodekompetanse.Individnivå
På individnivå er det også behov for en bedre forståelse av rusmiddelbruk i flere sammenhenger. For det første om og i hvilken grad det skjer en normalisering av såkalt ”rekreasjonsbruk” – sporadisk bruk – av illegale rusmidler. Dernest forståelse av rusmiddelbruk i forhold til utvikling av subkulturer og såkalt ”konstruksjon av identiteter”. Og sist forståelse av rusmiddelbrukens sosiale og psykologiske meningsbærende funksjoner.Samfunnsnivå
På samfunnsnivå er det behov for en bedre forståelse av hvordan bruksmønstre og rusmiddelkarrierer kan være betinget av ulike samfunnsmessige forhold, som f.eks. kultur, lovgivning, marked og økonomi. Det er blant annet hevdet at Norge har et stort narkotikamisbruk og en annen type misbrukerkultur sammenlignet med andre europeiske land. Eksempelvis er det i Norge en injeksjonskultur som trolig fører til høyere dødelighet ved overdoser.Et annet eksempel er at ”offentlig sjenanse” er en hovedbegrunnelse for tiltak mot de åpne misbrukermiljøene i andre land, mens dette i liten grad er uttalt i Norge. Det er behov for sammenlignende analyser av narkotikamisbruk og reaksjoner på misbruket på nasjonsnivå for å få en bedre forståelse av dette.
Forebyggende strategier
Potensialet for å styrke bruken av effektive nasjonale rusmiddelpolitiske virkemidler er – av flere grunner – begrenset, ikke minst når det gjelder alkohol. Det å styrke effektive forebyggingstiltak på lokalt nivå har derfor fått økende betydning, både her i Norge og i våre naboland. Kunnskap om hva som kan være effektive tiltak lokalt og hvordan disse kan implementeres og opprettholdes vil derfor være viktig å få fram. Pågående evaluering av lokalt rusforebyggende arbeid i Norge vil i tillegg til kritisk gjennomgang, oppsummering og drøfting av den internasjonale evalueringslitteraturen - både effekt- og prosessevaluering - være relevant i denne sammenhengen.Praktisk kunnskap
Det er behov for analyser av hvordan forebyggende tiltak settes ut i live. Dette vil innebære studier av rammebetingelser som hemmer eller fremmer implementering av tiltak. Dernest analyse av hvilken betydning konteksten har for det enkelte tiltak. Det er videre behov for såvel effektevalueringer som prosessevalueringer i tillegg til forskningsbaserte drøftinger av metodespørsmål. Sist, men ikke minst er det viktig å omsette forskningsbasert kunnskap om forbygging til anvendbar informasjon for praksisfeltet og forvaltningen.Konsekvenser av rusmiddelbruk
Et klart premiss for utforming av rusmiddelpolitikken er det betydelige omfanget av negative helsemessige og sosiale konsekvenser som bruk av alkohol, narkotika, tobakk, vanedannende legemidler, og pengespill fører med seg. Det gjelder både for brukerne, for deres nære omgivelser og samfunnet som helhet. God kunnskap om hvordan - og under hvilke betingelser - bruk av ulike rusmidler kan føre til ulike helsemessige og sosiale skader for ulike grupper, er derfor helt sentralt i anvendt samfunnsvitenskapelig rusmiddelforskning.Styrke kunnskapen
- Det er behov for å styrke den forskningsbaserte kunnskapen på flere områder når det gjelder konsekvenser av rusmiddelbruk:
- Utvikle gode indikatormål på helsemessige og sosiale skader av rusmiddelbruk. Dette er viktig for å kunne observere omfanget av skader gjennom nasjonal, regional og lokal statistikk og registerinformasjon, I tillegg vil det være et godt grunnlag for evaluering av nasjonale eller lokale tiltak.
- Kartlegge omfang og typer av negative konsekvenser av rusmiddelbruk for tredjepart, f eks barn og andre pårørende, nærmiljø, arbeidsliv
- Belyse mulige variasjoner i sårbarhet og risiko for ulike rusmiddelrelaterte skader i relasjon til individuelle, kontekstuelle og kulturelle forhold
- Kartlegge betydningen av ulike typer av positive konsekvenser av rusmiddelbruk
- Styrke metodekompetanse og videreutvikle analysemetoder for å beskrive sammenhenger mellom rusmiddelbruk og ulike konsekvenser både på individnivå og samfunnsnivå.