SIRUS » Publikasjoner » Bøker og avhandlinger » 2010 » The co-constitution of heroin crime : Narratives of smugglers and dealers meet the judicial practices

Avhandlingens bærende idé er å studere de historiene heroinselgere og -smuglere forteller opp mot lagmannsrettens dommer i samme type saker. Det er første gang de straffedømtes historier settes i direkte sammenheng med narkotikadommer. Slik finner Snertingdal noen grunnleggende mønstre for hvordan ulike fortellinger gir ulike domsavsigelser og straffenivå i narkotikasaker.

Materialet er både kvalitativt og kvantitativt og bygger på intervju med 26 straffedømte i heroinsaker og alle heroindommer i lagmannsretten i en tiårsperiode fra 1995-2005, til sammen 456 saker.

Snertingdal finner at de straffedømte forteller fire ulike typer historier for å styrke sitt selvbilde: enten at de er ofre for sosial ulikhet, ofre for organisert kriminalitet, ofre for avhengighet eller at de er kriminelle entreprenører.

Fortellingene er ulike, ikke bare i forhold til hva som skjedde før selgerne og smuglerne ble straffet; de uttrykker også ulike motiver for kriminalitet og personlig ansvar. Etnisk norske straffedømte forteller primært at de er ofre for avhengighet, mens etnisk ikke-norske forteller at de er ofre for organisert kriminalitet og ofre for sosial ulikhet.

Snertingdal viser at offer for avhengighet er den mest suksessrike historien i retten og fører til redusert straff. Offer for organisert kriminalitet historien kan føre til reduksjon i straff, mens offer for sosial urettferdighet historien ikke blir tillagt vekt. Heroinavhengighet blir av dommerne vurdert som noe som reduserer personlig ansvar, mens en vanskelig økonomisk og sosial situasjon ikke ses som en formildende omstendighet, men et uttrykk for et rent profittmotiv.