- I dag har det medisinske fokuset i substitusjonsbehandlingen for rusmiddelmisbrukere blitt så sterkt at man kan spørre om det er i ferd med å fortrenge et psykososialt perspektiv. Forskningen viser relativt tydelig at psykososial støtte er nødvendig for pasienter i substitusjonsbehandling. Uten slik støtte kan det bli vanskelig å oppnå målene som ligger til grunn for behandlingen, sier Skretting.
Endret syn
I artikkelen belyser hun og Pia Rosenqvist fra Nordens Välfärdscenter (NVC) hvordan synet på og praksisen i substitusjonsbehandling i Norge, Sverige, Danmark og Finland har endret seg. De tar utgangspunkt i landenes offisielle retningslinjer som bestemmer under hvilke forhold, for hvem og av hvem substitusjonsbehandling skal tilrettelegges.
Sterk motstand
- I mange år var det sterk motstand mot substitusjonsbehandling i Norge, Sverige og Finland. Landene førte en restriktiv narkotikapolitikk og satset på en sosialfaglig tilnærming til misbruksproblemer heller enn en medisinsk. Debatten beveget seg så forbi fagmiljøene og var i perioder øverst på den politiske dagsorden, sier SIRUS-forsker Astrid Skretting.
Slutten av 90-tallet
Metadonbehandling startet i Danmark og Sverige på 1960-tallet, mens Norge og Finland ikke ga klarsignal til slik behandling før sent på 1990-tallet. I dag har imidlertid de to landene utvidet sin substitusjonsbehandling betraktelig. Retningslinjene har blitt mindre strenge selv om tilbudet i praksis inkluderer ulike kontrolltiltak. Terskelen for å motta substitusjonsbehandling har fortsatt å være lavest i Danmark der behandlingen er mer innrettet mot skadereduksjon enn i de andre landene.
Artikkelen er publisert i Nordisk alkohol och narkotikatidskrift.
