Siden de første rapportene om effekt av røyking på dødelighet kom for mer enn 60 år siden, er røyking vist å kunne knyttes til et skadepanorama av mer enn 40 ulike sykdomstilstander, hvorav omtrent 20 kan være dødelige. Langvarig tobakksrøyking har vist seg å kunne skade de fleste organsystemer i kroppen (USDHHS, 2004).
Hjerte- og karsykdommer
Hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i den vestlige verden, og rundt 20% av all slik sykdom er beregnet å ha røyking som årsak (WHO, 2002). Hjerteinfarkt og hjerneslag er de vanligste av disse sykdommene. Risikoen for hjerteinfarkt hos røykere anses generelt sett å være to til tre ganger høyere enn hos ikke-røykere, men det har blitt observert risikoøkninger på opptil sju ganger hos både menn og kvinner, avhengig av alder (jo yngre, jo høyere relativ risiko) og antallet sigaretter man røyker per dag (Teo et al., 2006). I Norge er det beregnet at mer enn halvparten av dødsfallene som kan knyttes til røyking mellom 40- og 70-årsalder skyldes hjerte- og karsykdom (Vollset et al., 2006).
Kreft
Røyking øker risiko for kreft i en rekke organer som lunger, strupehode, munnhule, svelg, spiserør, bukspyttkjertel, nyrer, urinblære og livmorhals. Lungekreft er den kreftformen som har sterkest sammenheng med røyking, rundt 90% av alle tilfeller blant menn og 80% blant kvinner skyldes røyking. Risikoen for kreft forårsaket av røyking øker generelt med antall sigaretter røykt per dag og antall år man har røykt, og minsker generelt etter røykeslutt (USDHHS, 2004). Rundt ett av fire røykerelaterte dødsfall blant kvinner i Norge skyldes lungekreft, blant menn ett av seks (Vollset et al., 2006).
KOLS
I tillegg til kreft i lungene forårsaker røyking flere andre sykdommer i luftveiene. En av de mest alvorlige er Kronisk Obstruktiv Lungesykdom, eller KOLS. Sykdommen innebærer at lungevevet brytes ned slik at den syke får tiltagende pustevansker, og kan i alvorlige tilfeller få dødelig utgang. Risikoen for KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår. Ut fra en klinisk befolkningsundersøkelse i Hordaland ble det anslått at så mange som 200 000 nordmenn kan ha denne sykdommen. Av disse er trolig rundt 10% hardt rammet (Johannesen et al., 2005). Røyking forårsaker og forverrer også andre lungesykdommer, som for eksempel astma og kronisk bronkitt (USDHHS, 2004).
Passiv røyking
Passiv røyking innbærer også risiko for sykdom. Barn er særlig utsatt for de skadelige stoffene i sigarettrøyk. I tillegg til økt risiko for å få en rekke luftveissykdommer, er det også påvist at barn som blir utsatt for passiv røyking har høyere sannsynlighet for hyppige infeksjoner i mellomøret. Passiv røyking innebærer i tillegg økt risiko for krybbedød. Voksne som utsettes for passiv røyking har noe forhøyet risiko for å få lungekreft og hjerte- og karsykdommer. Den vitenskapelige evidensen indikerer at det ikke finnes noe risikofritt nivå for eksponering for tobakksrøyk; selv kortvaring eksponering kan for eksempel framprovosere sterkere og hyppigere anfall hos barn som allerede har astma (USDHHS, 2006).
Røyking og graviditet
I tillegg til helserisikoen som knytter seg til passiv røyking, er det påvist risiko for skader på foster når mor røyker under svangerskapet. Røyking under graviditeten innbærer blant annet risiko for svangerskap utenfor livmoren, for tidlig vannavgang og blødninger. Røyking i svangerskapet øker også risikoen for forliggende morkake, og risikoen for tidlig løsning av morkaken. Kvinner som røyker kan også føde barn som veier mindre enn barn av kvinner som ikke røyker (USDHHS, 2004).
Forbruksintensitet
Generelt kan man si at det er en klar sammenheng mellom forbruksintensitet og nivå av dødelighet. Risikoen for å dø av røyking er større jo større det daglige forbruket er. Samtidig har en norsk undersøkelse, som har fått mye internasjonal oppmerksomhet, vist at selv om risikoen for å dø av røyking er størst blant storrøykere, er det en betydelig overdødelighet allerede ved et forbruk på 1-4 sigaretter daglig (Bjartveit & Tverdal, 2005). Det er også påvist helserisiko ved røyking sjeldnere enn daglig (Luoto et al., 2000).
Økt snusbruk
Mens andelen røykere i Norge i likhet med i andre vestlige land har gått betydelig ned de seneste årene, har bruk av snus økt. De siste årene er det publisert flere kunnskapsoppsummeringer om risiko for helseskader ved bruk av snus, både i Norge (Dybing et al., 2005) og internasjonalt (Cogiliano, 2004; SCENIHR, 2008; RCP, 2007). Disse konkluderer med at bruk av snus ikke innebærer økt risiko for lungekreft eller andre av de lungerelaterte sykdommene som røyking disponerer for.
Snus og kreft
Det er imidlertid påvist en sammenheng mellom bruk av snus og kreft i bukspyttkjertelen og kreft i spiserøret. Risikoen er likevel klart mindre enn for røyking. Det er også vist sammenheng mellom oral kreft og bruk av snus, men dette ser primært ut til å gjelde for produkter som har høyere innhold av karsinogener enn de snustypene som selges mest i Norge. Risikoen for oral kreft ved bruk av snus med lavt innhold av tobakkspesifikke nitrosaminer, slik som den snusen som er dominerende på det norske markedet, regnes som liten eller helt fraværende (RCP, 2007).
Snus og hjerte- og karsykdommer
Bruk av snus er vist å kunne føre til forhøyet blodtrykk så lenge "prisen" er i munnen (korttidseffekt), men ingen oppsummeringer har konkludert med permanent hypertensjon. Det er ikke påvist at bruk av snus øker risikoen for å få hjerte- og karsykdommer. Det ser imidlertid ut til at bruk av snus innebærer en forhøyet risiko for å dø av sykdommen, hvis man først har blitt rammet av den.
Hvor mange dør av røyking i verden?
I den vestlige verden i dag er røyking den største enkeltårsaken til sykdom og tidlig død (Lopez et al., 2006). På verdensbasis regner man med at rundt fem millioner mennesker dør for tidlig på grunn av røyking hvert år. Ifølge de siste beregningene fra Global Burden of Disease (dvs. i 2004) sto røyking for 8,7% av alle dødsfall, og 3,7% av tapene av friske leveår i verden. I høyinntektsland kunne 17,9% av dødsfallene og 10,7% av tapte friske leveår tilskrives røyking. Andelen av alle dødsfall i verden som kan tilskrives røyking er betydelig høyere blant menn (11,5%) enn blant kvinner (5,5%) (WH0, 2009), dette er fordi det på verdensbasis er langt flere menn enn kvinner som røyker.
Dødstallene vil stige
Det totale antallet tobakksrelaterte dødsfall er forventet å stige opp mot åtte millioner årlig fram mot 2030. Mens antallet røykerelaterte dødsfall er forventet å bli noe lavere i vestlige land som følge av nedgangen i andelen røykere i denne delen av verden, forventes det en fordobling i røykerelatert mortalitet i land med lavt eller middels inntekstnivå, når ettervirkningene av veksten i røyking vi har sett de seneste årene i disse områdene slår inn (Mathers & Loncar, 2006).
Hvor mange dør av røyking i Norge?
Folkehelseinstituttet (FHI) har beregnet at om lag 6 700 personer dør av røyking i Norge hvert år. Dette utgjør om lag 16 % av alle dødsfall, 19 % blant menn og 14 % blant kvinner. Hvis man holder de som dør etter fylte 70 år utenfor, er antallet røykerrelaterte dødsfall rundt 2 500, mens den relative andelen av alle dødsfall er betydelig høyere enn for hele befolkningen. Beregningene fra FHI viste at 26 % av alle dødsfall blant kvinner og 40 % av alle dødsfall blant menn mellom 40 og 70 år kunne tilskrives røyking. Kvinner som døde av røyking mellom 40- og 70-årsalder tapte i gjennomsnitt 14 leveår, for menn var gjennomsnittet 20 år (Vollset et al., 2006). Andre beregninger viser sammenfallende resultater (Sanner, 2005).
Død mellom 40 og 70 år
En annen måte å vise hvor stor betydning røyking har som årsak til sykdom og tidlig død er å se på forskjeller i overlevelse mellom røykere og personer som aldri har røykt. I beregningene fra FHI fant man at mens 9 % av kvinnene og 14 % av mennene som aldri hadde røykt døde mellom 40- og 70-årsalder, gjaldt dette 26 % av kvinnene og 41 % av mennene som hadde røykt 20 sigaretter eller mer gjennom hele undersøkelsesperioden. Justering for bostedsfylke, fysisk aktivitet, utdanning og sivil status ga bare en moderat reduksjon i forskjellene mellom røykere og aldri-røykere.
Som vi ser i tabell 1, var det mellom ytterpunktene "Aldri røykt" og "20+ sigaretter daglig" en gradvis økning i dødelighet hos personer som hadde sluttet å røyke eller trappet vesentlig ned på sitt forbruk av sigaretter i løpet av perioden (Vollset et al., 2006).
Tabell 1: Andel nordmenn som dør mellom 40 og 70 år etter røykevaner. Prosent.
|
|
Kvinner |
Menn |
|
Alle |
13 |
25 |
|
Aldri røykt |
9 |
14 |
|
Tidligere røyker |
12 |
19 |
|
Daglig røyker |
19 |
35 |
|
1–9 sigaretter daglig |
18 |
31 |
|
10–19 sigaretter daglig |
20 |
35 |
|
20 + sigaretter daglig |
26 |
41 |
Tabellen er tidligere publisert i Vollset et al. (2006).
Dårlig helse
I tillegg til risiko for død, innebærer røyking risiko for å måtte leve mange år med dårlig helse. En dansk undersøkelse viste at røykere i gjennomsnitt har 5-7 flere år med opplevd dårlig helse sammenlignet med ikke-røykere (Brønnum-Hansen & Juel, 2001). Amerikanske undersøkelser har vist at røykere oftere er borte fra jobben enn ikke-røykere, og når de blir syke bruker de lengre tid på å bli friske. Røykere går oftere til legen, de blir oftere innlagt på sykehus og de har lengre liggetid når de blir innlagt sammenlignet med personer som ikke røyker (USDHHS, 2004).
I tillegg til de belastningene dette innebærer for røykerne selv, koster sykdom forårsaket av tobakksbruk som følge av dette samfunnet store summer hvert år. Det finnes ikke noen gode beregninger som kan si noe om størrelsen på disse utgiftene i Norge.
Ubehag
Det å bli utsatt for andres tobakksrøyking kan i tillegg til at det innebærer en helserisiko også være et problem rett og slett fordi det oppleves som ubehagelig og utrivelig. I de årlige tobakksvaneundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå ble det i mange år stilt spørsmål om hvorvidt man følte seg plaget av andres tobakksrøyk. Svarene indikerer en betydelig økning de siste 30 år i andelen som sier at de føler seg plaget (Lund & Lindbak, 2004).
Det er imidlertid usikkert hva disse tallene egentlig sier noe om, for eksempel vil de være påvirket av andelen røykere i den befolkningen som svarer, og av endringer i den generelle aksepten av røyking i samfunnet. SSB's undersøkelser har også vist en økning i andelen som ikke aksepterer røyking i eget hjem, og økningen er særlig stor i andelen som ikke aksepterer at det røykes inne når det er barn til stede. Forskjellen mellom røykere og ikke-røykere er ikke stor i dette spørsmålet (Lund & Lindbak, 2004).
Da forbudet mot røyking på serveringssteder ble innført i 2004, viste målinger i forkant moderat tilslutning, og minst var begeistringen for tiltaket blant de som røykte selv. Etter innføringen har imidlertid nye målinger vist bred tilslutning til forbudet, og økningen i andelen som er positive har relativt sett vært størst blant de som selv røyker daglig (Aarø et al., 2009). Dette kan sannsynligvis delvis forstås i lys av endrede normer, men handler kanskje i tillegg om at de som røyker selv også kan oppleve ubehag ved å bli eksponert for andres røyking, og dermed verdsette restriksjoner som begrenser slik eksponering.
I disse dager diskuteres en rekke nye tiltak for å begrense adgangen til å røyke, både i det private og i det offentlige rom. Dette er for eksempel forbud mot røyking i bil, i parker, på uteserveringer og på bussholdeplasser. Mens et eventuelt forbud mot røyking i bil klart kan begrunnes med bakgrunn i risikoen for de helseskadene som passiv røyking medfører, handler forbudene mot røyking utendørs nok i stor grad også om å skjerme mot opplevd ubehag ved å bli eksponert for andres røyking.
Stigmatisering
De siste årene har andelen røykere gått kraftig ned i alle aldersgrupper, normklimaet rundt røyking har blitt mer negativt og røyking har blitt stadig strengere regulert. Samtidig har et utbredelsesmønster som handler om at lavere sosioøkonomiske lag er kraftig overrepresentert blant dagligrøykere blitt tydeligere (Lund og Lund, 2005). De siste årene har det kommet rapporter som indikerer at mange røykere, både i Norge (Scheffels, 2009) og i andre vestlige land (Farrimond & Joffe, 2006, Louka et al., 2006), opplever det å røyke som stadig mer sosialt stigmatiserende.
Studiene viser ulike måter å møte denne situasjonen på; noen røykere møter den med innordning, noen med motstand og andre gjennom å tilpasse måten å røyke på slik at den framstår som mer sosialt akseptabel. Forskere på tobakksfeltet har pekt på at det negative fokuset på røyking og røykere på noen måter kan ses på som funksjonelt, fordi det sannsynligvis er med på å påvirke mange til å slutte (Stuber et al., 2008). Samtidig diskuteres det hvordan stigmatisering, i tillegg til å provosere fram bevisst eller ubevisst motstand mot å slutte hos mange røykere, kan lede til en følelse av utilstrekkelighet, og bidra til resignasjon og håpløshet som i seg selv påvirker motivasjonen til å slutte (Bayer & Stuber, 2006).
Referanser med lenker
Aarø, L. E., Lund, K.E., Vedøy, T.F., Øverland, S. Evaluering av myndighetenes samlede innstas for å forebygge tobakksrelaterte sykdommer i perioden 2003 til 2007. SIRUS rapport 2/2009.
Bayer, R. & Stuber, J. (2006). Tobacco control, stigma and public health: rethinking the relations. American Journal of Public Health, 96, 47-50.
Bjartveit, K., Tverdal, A. Health consequences of smoking 1-4 cigarettes per day. Tobacco Control 2005; 14 (5): 315-20.
Brønnum-Hansen, H. & Juel, K. (2001). Abstention from smoking extends life and compresses morbidity: A population based study of health expectancy among smokers and never smokers in Denmark. Tobacco Control, 10, 273-278.
Cogliano V, Straif K, Baan R, Grosse Y, Secretan B, Ghissassi FE. Smokeless tobacco and tobacco-related nitrosamines, Lancet Oncol 2004; 5: 708.
Dybing, E., Gilljam, H., Lind, P.O., Lund, K.E., Mørland, J., Stegmayr, B., Hoffman, B., Ørjasæter Elvsaas, I.K. Virkninger av snusbruk. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Rapport nr 6/2005. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Farrimond, H.R. & Joffe, H. (2006). Pollution, peril and poverty: A British study of the stigmatization of smokers. Journal of Community and Applied Social Psychology, 16, 481-491.
Johannesen, Omenaas E, Bakke P, Gulsvik A. Incidence of GOLD-defined chronic obstructive pulmonary disease in a general adult population. Int J Tuberc Lung Dis. 2005; 9(8):926-32.
Lopez, A.D., Mathers, C.D., Ezzati, M., Jamison, D.T. & Murray, C.J.L. (2006). Global burden of disease and risk factors. Washington: Oxford University Press & World Health Organization.
Louka, P., Maguire, M. & Evans, P. (2006). "I think that it's a pain in the ass that I have tstand outside in the cold and have a cigarette". Representations of Smoking and experiences of smoking disapproval in UK and Greek smokers. Journal of Health Psychology, 11, 441-451.
Lund, K.E. & Lund, M. (2005). Røyking og sosial ulikhet i Norge. Tidsskrift for den norske legeforening, 125, 560-563.
Lund, M. & Lindbak, R. (2004). Tall om tobakk 1973-2003. SIRUS-skrifter nr. 2/2004. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
Luoto, R., Uutela, A. & Puska, P. (2000). Occasional smoking increases total and cardiovascular mortality among men. Nicotine & Tobacco Research, 2, 133-139.
Mathers, D.M. & Loncar, L. (2006). Projections of global mortality and burden of disease from 2002 to 2030. PLos Medicine, 3, 2011-2029.
Royal College of Physicians. Harm reduction in nicotine addiction. Helping people who can't quit. A report by the Tobacco Advisory Group of the Royal College of Physicians, October 2007.
Sanner, T. Antall dødsfall som skyldes røyking går ned. Tidsskrift for den norske legeforening, 2005; 23: 3313-15.
Scientific committee on emerging and newly identified health risks (SCENIHR). Health effects of smokeless tobacco products. European Commission, February 2008.
Scheffels, J. (2009). Stigma, or sort of cool. Young adults' accounts of smoking and identity. European Journal of Cultural Studies, 12, 409-86.
Stuber, J., Galea, S. & Link, B.G. (2008) Smoking and the emergence of a stigmatized social status. Social Science and Medicine, 67, 420-430.
Teo, K.K., Ounpuu, S., Hawken, S., Pandey MR, Valentin, V, hunt, D. et al. (2006). Tobacco use and risk of myocardial infarction in 52 countries in the interheart study: a case-control study. Lancet, 19, 647-658.
U.S. Department of Health and Human Services. The health consequences of smoking: a report of the Surgeon General. Atlanta, U.S. Department of Health and Human Services, Centers for Disease Control and Prevention, National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion, Office on Smoking and Health, 2004.
U.S. Department of Health and Human Services. The health consequences of involuntary exposure to tobacco smoke: a report of the Surgeon General. Atlanta, U.S. Department of Health and Human Services, Centers for Disease Control and Prevention, Coordinating Center for Health Promotion, National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion, Office on Smoking and Health, 2006.
Vollset, S.E., Selmer, R., Tverdal, A., Gjessing, K. Hvor dødelig er røyking? Rapport om dødsfall og tapte leveår som skyldes røyking. Rapport nr 4/2006. Nasjonalt folkehelseinstitutt.
WHO (2002). Reducing risks, promoting healthy life. Geneva: World Health Organization.
WHO (2009). Global health risks. Mortality and burden of disease attributable to selected major risks. Geneva: World Health Organisation.
