I tillegg til type stoff vil måten de narkotiske stoffene inntas på - for eksempel om heroinen injiseres eller røykes - ha betydning for både omfanget av, og typen skader og problemer. De fysiske og sosiale omgivelsene knyttet til bruken vil også være viktig.
Tyngre narkotikabruk
I denne gjennomgangen vil vi ha et hovedfokus på skader og problemer forbundet med det vi gjerne kaller tyngre narkotikabruk. Det vil si en intensivt og langvarig narkotikabruk, hvor injisering av opiater og/eller amfetamin gjerne inngår. De skadene og problemene som er forbundet med slik bruk, er som regel betydelige både for brukerne og deres nære omgivelser. Vi gir i tillegg en beskrivelse av mulige skadevirkninger knyttet til cannabisbruk.
Når vi ser på de negative konsekvensene av narkotikabruk, blir det viktig å huske at slik bruk ofte overlapper med bruk av andre substanser, og at det noen ganger er vanskelig å fastslå om en skade eller et problem kan tilskrives bruken av den ene eller den andre substansen eller kombinasjonen av dem.
Fem kategorier av helseskader
Babor og medarbeidere (2010), som nylig har gått gjennom den internasjonale forskningslitteraturen om narkotikarelaterte skader og problemer, beskriver fem hovedkategorier av helseskader:
• Overdoser
• Andre akutte skader som ulykker, vold og suicidal atferd
• Ikke-smittsomme somatiske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og ulike smertetilstander
• Psykiske lidelser. I tillegg til at narkotikaavhengighet i seg selv klassifiseres som en psykisk lidelse, henger narkotikabruk
også sammen med flere andre psykiske lidelser som personlighetsforstyrrelser og depresjon
• Smittsomme sykdommer som hepatitt B, hepatitt C og HIV.
Mens de to første kategoriene beskriver akutte skader, er de tre siste primært knyttet til langvarig bruk.
WHOs beregninger
Beregninger fra WHO-prosjektet "Global Burden of Disease" gir en pekepinn på omfanget av de narkotikarelaterte helseskadene i samfunnet. Der anslås det at 0,9 % av tapene av friske leveår og 0,4 % av dødsfallene i verden i 2004 kunne tilskrives narkotikabruk. Andelene av tapte friske leveår som kunne tilskrives narkotikabruk var noe høyere i høyinntektsland (2,1%), mens det ikke var noen slik forskjell med hensyn til dødsfall (WHO, 2009). Både andelen tapte friske leveår og dødsfall var høyere blant menn enn blant kvinner.
I disse beregningene har man kun tatt med bruk av amfetamin, kokain, heroin og andre opiater, og injeksjonsbruk. I fremtidige beregninger planlegges det å også ta inn cannabisbruk (Degenhart et al., 2009).
Omfanget av de narkotikarelaterte helseskadene er mye mindre enn helseskadene relatert til bruk av tobakk og alkohol. Dette skyldes at det er langt færre som bruker narkotika.
Kriminalitet
Babor og medarbeidere (2010) beskriver også noen av de sosiale problemene som knyttes til narkotikabruk, med et særlig fokus
på narkotikarelatert kriminalitet. I tillegg til at narkotikabruk i seg selv er forbudt i de fleste land, vil bruk av ulike
stoffer også være forbundet med andre former for kriminalitet.
For en del vil det å skaffe seg penger til narkotika være knyttet til kriminelle aktiviteter som omsetning av mindre kvanta
narkotika, vinningskriminalitet og salg av seksuelle tjenester. Bruk av enkelte stoffer kan dessuten være forbundet med aggressiv og voldelig atferd. En siste type lovbrudd som kan relateres til narkotikabruk er ordensforstyrrelser. I tillegg kommer den volden som er knyttet
til narkotikamarkedet og ikke til bruk av narkotika.
Økonomiske problemer
Et annet eksempel på sosiale problemer forbundet med narkotikabruk er økonomiske problemer. Mange har aldri vært integrert i arbeidslivet, har eventuelt en ustabil tilknytning til arbeidslivet, tjener lite og mottar offentlig støtte. Ytterligere eksempler er utelukkelse fra ulike sosiale arenaer i samfunnet og de problemene som påføres familie, venner og andre som lever tett inn på narkotikamisbrukere.
Skadevirkninger ved cannabisbruk
Siden cannabis er det narkotiske stoffet som er klart mest utbredt i Norge (Lund et al., 2007; Vedøy & Skretting, 2009), vil vi se litt nærmere på noen mulige skadevirkninger ved bruk av dette stoffet. Vi baserer oss på en nylig oppsummering av forskningen på feltet (Room et al. (2008).
Når det gjelder de umiddelbare konsekvensene av cannabisinntak, rapporteres det at korttidshukommelsen svekkes, motoriske ferdigheter reduseres og reaksjonsevnen svekkes. Dette betyr at aktiviteter som krever koordinasjon, konsentrasjon og fysisk utfoldelse blir vanskeligere å utføre under cannabispåvirkning, og i et folkehelseperspektiv er det i første rekke trafikkskader som representerer det største problemet knyttet til akutte effekter av cannabisbruk. Risikoen for akutt forgiftning eller dødelig overdose er lav ved cannabisbruk sammenliknet med andre psykoaktive stoffer.
Kroniske skader
Av kroniske plager og skader fremheves sykdommer i lunger og luftveier, som kronisk bronkitt, lungebetennelser og andre luftveisinfeksjoner. Det er ikke påvist noen sammenheng mellom cannabisrøyking og lungeemfysem. Cannabisrøyk inneholder mange av de samme kreftfremkallende stoffene som tobakksrøyk, og noen studier tyder på at røyking av cannabis også kan forårsake kreft i lunger og øvre luftveier.
For øvrig synes cannabisbruk å kunne gi strukturelle forandringer i de områdene av hjernen som påvirker hukommelse og følelser. Her vil omfang av bruk - både mengde og varighet - være av betydning. Det er etter hvert dokumentert at jevnlig cannabisbruk er forbundet med økt risiko for psykotiske lidelser. Man vet imidlertid fortsatt lite om mulige årsaksmekanismer bak disse sammenhengene (Arseneault et al., 2004; Degenhardt & Hall, 2006; Moore et al., 2007), og man må ta i betraktning muligheten for at grupper som bruker cannabis også har en høyere grad av sårbarhet for psykoseutvikling enn andre.
Gateway-hypotesen
En annen mulig konsekvens som ofte trekkes frem i diskusjonen av hvor farlig cannabis er, er at det kan være en inngangsport til andre narkotiske stoffer. Dette refereres ofte til som "gateway-hypotesen". I en nylig publisert gjennomgang av forskningen på feltet, presenteres nyere arbeider som støtter denne hypotesen, samt ulike forklaringer på hvorfor det kan være slik at hasj og andre lettere rusmidler øker risikoen for å prøve et tyngre rusmiddel (Bretteville-Jensen, 2010). En annen konsekvens av cannabisbruk som har blitt mye diskutert i Norge i løpet av den siste tiden, er kontrollskader forbundet med bruk og besittelse av mindre mengder cannabis (se for eksempel Bretteville-Jensen et al., 2009; Pedersen, 2009)
Hvordan ser bildet ut i Norge?
Vi har noe statistikk over de negative helsekonsekvensene av narkotikabruk her i Norge. I Dødsårsaksstatistikken fra 2008 ble det registrert 263 dødsfall med narkotika som underliggende dødsårsak. Kriminalpolitisentralen (Kripos) oppga 179 dødsfall som følge av narkotikabruk samme år. (Menn var sterkt overrepresentert i begge statistikkene.) De ulike tallene på forekomsten skyldes ulik registreringspraksis.
Dødsårsaksstatistikken fanger imidlertid ikke opp alle dødsfall som helt eller delvis skyldes narkotikabruk. Statistikken over, og de andre registerdataene som gjengis her, presenteres grundigere i statistikkoversikten "Rusmidler i Norge", som SIRUS gir ut hvert år. For en ytterligere utdyping, se de nasjonale rapportene til EUs overvåkingssenter for narkotika som også utgis av SIRUS.
Smittsomme sykdommer
Folkehelseinstituttet registrerer hvor mange som årlig diagnostiseres med smittsomme sykdommer som ofte relateres til narkotikabruk. Ifølge registreringene fra 2009 ble 55 personer smittet av hepatitt B. I fire av ti tilfeller ble det antatt at smitten skyldtes sprøytemisbruk. Det finnes ingen tilsvarende oversikt over nye tilfeller av Hepatitt C. Til sammen 283 fikk diagnosen HIV, men i kun et fåtall (4 %) av tilfellene ble det oppgitt at smitten skyldtes sprøytemisbruk.
Kriminalitet
Vi har også noen registerdata på de sosiale problemer som kan relateres til narkotikabruk. Kriminalstatistikken viser at det ble anmeldt i overkant av 39 000 narkotikalovbrudd (straffeloven + legemiddelloven) i Norge i 2009. Samme år var det i overkant av 12 500 reaksjoner med narkotikaforbrytelse som hovedlovbrudd.
Hvor mange av disse reaksjonene som dreier seg om cannabis og hvor mange som dreier seg om annen narkotika finnes det ikke statistikk på. Disse lovbruddene handler langt på vei om besittelse og bruk av narkotika, og kan dermed ikke betraktes som en følge av narkotikabruk på samme måte som for eksempel vinningskriminalitet for å skaffe penger til narkotika og vold begått i påvirket tilstand. Kriminalstatistikken gir også en indikasjon på omfanget av slik kriminalitet, men det gis ikke opplysninger om hvor stor andel av disse forbrytelsene som er begått i påvirket tilstand.
Kjøring i påvirket tilstand
Kriminalstatistikken fra 2008 oppgir 4 356 straffereaksjoner på kjøring under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler. Dette tilsvarer 12 reaksjoner per 10 000 innbyggere over 18 år. Det fremkommer ikke hvor mange av disse reaksjonene som skyldes kjøring under påvirkning av henholdsvis narkotika og alkohol.
En annen indikasjon på omfanget av kjøring under påvirkning er antall prøver som sendes inn til analyse ved Folkehelseinstituttet. I 2009 ble det sendt inn 4 987 prøver hvor det var mistanke om påvirkning av alkohol og 4 590 prøver hvor det var mistanke om påvirkning av andre rusmidler. Mens det totale antallet prøver har vært nokså stabilt over tid, gjelder en langt større andel av prøvene mistanke om påvirkning av andre rusmidler enn alkohol nå enn for tjue år siden. Det vil på grunn av mørketall være grunn til å anta at forekomsten av kjøring under påvirkning er betydelig høyere enn det som fremkommer av disse statistikkene.
For mange av de skadene og problemene som kan relateres til narkotikabruk finnes det ikke noen registerdata. I så måte kan vi kanskje si at registerdataene kun viser "toppen av ett av isfjellene".
Problemer med egen narkotikabruk
Det er også spurt om skader og problemer i forbindelse med egen narkotikabruk i enkelte spørreundersøkelser i normalbefolkningen - både blant voksne/unge voksne (Fekjær, 2004; Lund et al., 2007) og ungdom (Hibell et al., 2009; Skretting, 2000). For eksempel har deltakerne i SIRUS' jevnlige undersøkelser blant unge voksne (21-30 år) blitt spurt om de noen gang har kommet opp i vanskeligheter fordi de har brukt narkotika (Lund et al., 2007).
Relativt få (2-3 %) oppga at de hadde opplevd mer alvorlige problemer som slåssing, ulykker/skader og problemer på skole/arbeid. Noen flere rapporterte om uvennskap/krangel og andre vanskeligheter (5-6 %). Man må imidlertid være forsiktig med å trekke for mye ut av disse studiene. Forekomsttallene fra undersøkelser av lavprevalente fenomen (som narkotikabruk og relaterte skader) er svært usikre, og det kan være minst like stor fare for å oppgi for høy utbredelse som å oppgi for lav utbredelse (Pape & Storvoll, 2006).
Andres bekymring
Det er også gjennomført en studie av hvordan folk opplever narkotikabruken i de nære omgivelsene. En av fem voksne i Oslo oppga at de i løpet av det foregående året hadde vært bekymret for narkotikabruken til noen de kjente personlig. Omtrent 5 % hadde vært redd for vold som følge av narkotikabruken til noen de kjente. Det var like mange som hadde oppsøkt profesjonell hjelp, mens færre hadde ringt politiet (Melberg et al., 2009).
Selv om kun et fåtall av deltakerne i spørreundersøkelsene i befolkningen rapporterer om skader og problemer i forbindelse med egen narkotikabruk, ser altså bruk av slike stoffer ut til å skape relativt mye bekymring blant andre. Her må det imidlertid understrekes at de som deltar i slike spørreundersøkelser trolig sjeldnere bruker narkotika enn de som ikke deltar.
Referanser med lenker
Arseneault, L., Cannon, M., Witton, J. & Murray, R.M. (2004). Causal association between cannabis and psychosis: examination of the evidence. British Journal of Psychiatry, 184, 110-117.
Babor, T., Caulkins, J., Edwards, G., Fischer, B., Foxcroft, D., Humphreys, K., et al. (2010). Drug policy and the public good. Oxford: Oxford University Press.
Bretteville-Jensen, A.L. , Rossow, I & Pape, H (2009, 4. desember). Et valg mellom onder. Aftenposten, s. 4.
Degenhardt, L. & Hall, W. (2006). Is cannabis use a contributory cause of psychosis? Canadian Journal of Psychiatry, 51, 556-565.
Degenhardt, L., Whiteford, H., Hall, W. & Vos, T. (2009). Estimating the burden of disease attributable to illicit drug use and mental disorders: what is "Global Burden of Disease 2005" and why does it matter? Addiction, 104, 1466-1471.
Fekjær, H.O. (2004). Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historie. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Hibell, B., Guttormsson, U., Ahlström, S., Balakireva, O., Bjarnason, T., Kokkevi, A., et al. (2009): The 2007 ESPAD report. Substance use among students in 35 European countries. Stockholm: Swedish Council for Information on Alcohol and Other Drugs.
Lund, M.K.Ø., Skretting, A. & Lund, K.E. (2007). Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006. SIRUS-rapport nr. 8/2007. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
Melberg, H.O., Hakkarainen, P., Houborg, E., Jaaskelainen, M., Skretting, A., Ramstedt, M. et al. (2009). Measuring the human costs of drug use for friends and family of drug users. The results from a survey in four Nordic capitals. Manuskript innsendt for vurdering.
Moore, T.H.M., Zammit, S., Lingford-Hughes, A., Barnes, T.R.E., Jones, P.B., Burke, M. et al. (2007). Cannabis use and risk of psychotic or affective mental health outcomes: a systematic review. Lancet, 370, 319-328.
Pape, H. & Storvoll, E.E. (2006). Teenagers' "use" of non-existent drugs. A study of false positives. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 23, 31-46.
Pedersen, W. (2009, 16. oktober). Cannabis bør legaliseres. Kronikk i Morgenbladet.
Room, R., Fischer, B., Hall, W., lenton, S. & Reuter, P. (2008). The global cannabis commission report: Cannabis policy: Moving beyond stalemate. Oxford: The Beckley Foundation.
Skretting, A. (2000). Ungdom og rusmidler. Oslo: Rusmiddeldirektoratet.
Vedøy, T. & Skretting, A. (2009). Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968-2008. SIRUS-rapport nr. 5/2009. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
WHO (2009). Global health risks. Mortality and burden of disease attributable to selected major risks. Geneva: World Health Organisation.
