De helsemessige skadene av alkohol er godt dokumentert, og det er belegg for å si at alkoholbruk medfører et bredt spekter av sykdommer og skader. I tillegg til at alkoholbruk medfører risiko for alkoholavhengighet og andre sykdommer eller tilstander som per definisjon tilskrives alkoholbruk (f.eks. føtalt alkoholsyndrom), øker alkoholbruk risikoen for en rekke andre sykdommer som skrumplever, hjerte- og karsykdommer, en rekke krefttyper inkludert brystkreft, tuberkulose, epilepsi, lungebetennelse, depresjon og komplikasjoner i forbindelse med for tidlig fødsel. Alkoholbruk øker dessuten risikoen for et bredt spekter av helseskader knyttet til blant annet trafikkulykker, fallulykker, drukning, alkoholforgiftning, vold og suicidal atferd (Andersen & Baumberg, 2006; Babor et al., 2010; Rehm et al., 2003 & 2010).
WHOs beregninger
En indikator på omfanget av de alkoholrelaterte helseskadene i et samfunn er WHO sine beregninger av den totale sykdomsbyrden knyttet til alkoholbruk. I beregninger basert på situasjonen i 2004, anslås det at 3,8 % av dødsfallene og 4,6 % av tapene av friske leveår i verden kan tilskrives alkoholbruk (Rehm et al., 2009). Begge andelene var betydelig høyere for menn enn for kvinner (WHO, 2009).
Det er ikke utført slike beregninger for Norge spesielt, men samlet for Europa. Her ble det anslått at 6,5 % av dødsfallene og 11,6 % av de tapte friske leveårene kunne tilskrives alkoholbruk (Rehm et al., 2009). At andelene her var såpass høye, skyldes delvis at beregningene også omfattet landene i Øst-Europa. I eldre beregninger (data fra 2002) har Europa blitt inndelt i tre undergrupper. Norge inngikk da i en gruppe med hovedsakelig andre vesteuropeiske land. I disse landene var alkoholbruk først og fremst knyttet til tap av friske leveår, og ble estimert til å stå for 7 % av disse (11,9 % blant menn og 1,4 % blant kvinner) (Rehm et al., 2006).
Akutte skader
Ifølge Rehm og medarbeidere (2009) sine beregninger, kunne 36 % av de alkoholrelaterte tapte friske leveårene i verden i 2004 tilskrives nevropsykiatriske tilstander. Den høye andelen reflekterer delvis at alkoholmisbruk og -avhengighet inngikk i denne samlekategorien. Depresjon er også en del av dette bildet. Andre sentrale sykdomskategorier var hjerte- og karsykdommer, skrumplever og kreft - som hver for seg sto for omtrent 10 % av de tapte friske leveårene. Det er verdt å merke seg at hele 36 % av de alkoholrelaterte tapte friske leveårene kunne tilskrives akutte skader som følge av ulykker, vold og suicidal atferd.
Sosiale problemer
I tillegg til at alkoholbruk kan medføre en rekke helseskader, er bruken forbundet med et bredt spekter av sosiale problemer. Mange av disse rammer også andre enn de som drikker. Vi har per i dag mindre forskningsmessig kunnskap om de sosiale problemene enn om de helsemessige skadene forbundet med alkoholbruk (Babor et al., 2010; Klingermann & Gmel, 2001).
Babor og medarbeidere (2010), som nylig har gått igjennom den internasjonale forskningslitteraturen på feltet, viser til en rekke studier som indikerer at det er en årsak-virkning-sammenheng mellom alkoholbruk og vold. Selv om det gjentatte ganger også er funnet sammenhenger mellom alkoholbruk og henholdsvis skilsmisse/ ekteskapsproblemer, barnemishandling og problemer knyttet til arbeidslivet, konkluderer de med at vi vet for lite om årsaksmekanismene bak disse sammenhengene.
Andre eksempler på sosiale problemer relatert til alkoholbruk er hærverk, bråk, å bli plaget av, eller være redd for fulle personer, problematisk forhold til andre enn familie, økonomiske problemer, skoleproblemer og samfunnsmessige kostnader i videre forstand (Anderson & Baumberg, 2006; Babor et al., 2010).
Totalkonsum og drikkemønster
Generelt sett kan man si at jo større totalkonsumet av alkohol er i befolkningen, jo flere høykonsumenter og risikofylte drikkesituasjoner er det, og jo større er omfanget av alkoholrelaterte skader og problemer. Omfanget av ulike typer skader og problemer avhenger imidlertid også av måten det drikkes på. Et drikkemønster preget av enkeltepisoder med høyt inntak av alkohol ser ut til å være særlig bekymringsfullt (Babor et al., 2010).
Hvordan ser bildet ut i Norge?
Vi har noe statistikk over de helsemessige skadene av alkohol i Norge. Dødsårsaksstatistikken fra 2008 oppgir 387 dødsfall med alkohol som underliggende dødsårsak. De fleste av disse skyldtes alkoholavhengighet og alkoholinduserte leverskader. Pasientregisteret fra 2009 oppgir 3 586 innleggelser på somatiske sykehus med alkoholrelaterte hoveddiagnoser, hvorav de fleste skyldtes akutt forgiftning. Andre sentrale diagnoser var psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse av alkohol (bl.a. alkoholavhengighet) og alkoholinduserte leverskader. Menn sto for langt flere slike dødsfall og innleggelser enn det kvinner gjorde. Denne statistikken, og de andre registerdataene som gjengis her, presenteres grundigere i statistikkoversikten "Rusmidler i Norge", som SIRUS gir ut hvert år.
Dødsårsaksstatistikken og Pasientregisteret fanger langt fra opp alle dødsfall og sykehusinnleggelser som helt eller delvis skyldes alkoholbruk. De fleste dødsfallene og innleggelsene som kan tilskrives alkoholbruk har diagnoser uten noen spesifikk tilknytning til alkohol. For eksempel dør omtrent 250 personer i trafikkulykker i Norge hvert år, mens omtrent 13 000 blir skadd (Christophersen, 2008; Gjerde, 2010). Det er grunn til å tro at alkohol er involvert i relativt mange av disse ulykkene. Når det gjelder førere drept i eneulykker, er det funnet at 29-42 % hadde drukket før ulykken inntraff (Gjerde, 2010).
Kjøring under påvirkning
Vi har også noen registerdata over de sosiale problemene forbundet med alkoholbruk. Kriminalstatistikken fra 2008 oppgir 4 356 straffereaksjoner på kjøring under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler. Dette tilsvarer 12 reaksjoner per 10 000 innbyggere over 18 år. Det fremkommer ikke hvor mange av disse reaksjonene som skyldes kjøring under påvirkning av henholdsvis alkohol og narkotika.
En annen indikasjon på omfanget av kjøring under påvirkning er antall prøver som sendes inn til analyse ved Folkehelseinstituttet. I 2009 ble det sendt inn 4 987 prøver hvor det var mistanke om påvirkning av alkohol og 4 590 prøver hvor det var mistanke om påvirkning av andre rusmidler. Mens det totale antallet prøver har vært nokså stabilt over tid, gjelder en langt større andel av prøvene mistanke om påvirkning av andre rusmidler enn alkohol nå enn det de gjorde for tjue år siden. Det vil på grunn av mørketall også være grunn til å anta at forekomsten av kjøring under påvirkning er betydelig høyere enn det som fremkommer av disse statistikkene.
Annen kriminalitet
Videre kan det knyttes en rekke andre former for kriminalitet til bruk av alkohol, som vold, hærverk og sedelighetsforbrytelser. Selv om Kriminalstatistikken gir en indikasjon på omfanget av slike forbrytelser, sier den ikke noe om hvor stor andel som kan relateres til alkoholbruk. For mange av de skadene og problemene som kan relateres til alkoholbruk finnes det ikke noen registerdata. I så måte kan vi kanskje si at registerdataene kun viser "toppen av ett av isfjellene".
Spørreundersøkelser
Et annet grunnlag for å beskrive omfanget av alkoholrelaterte skader og problemer er data fra spørreundersøkelser. Det er også grunn til å anta at omfanget underestimeres når man benytter slike data. For det første er det fare for at de som deltar i studiene ikke er representative for befolkningen. Dette kan skyldes at (a) de som deltar i utgangspunktet representerer en selektert gruppe som for eksempel studenter og at (b) relativt mange av de som blir spurt om å delta i undersøkelsene ikke gjør det. Man kan anta at de som drikker mest, og dermed opplever flest skader og problemer, sjeldnere deltar i slike undersøkelser enn andre. For det andre kan man ikke utelukke at de som deltar bevisste eller ubevisst gir feilaktige opplysninger. Også her vil de eksisterende studiene kun dekke deler av skadepanoramaet, og ikke alle relevante skader og problemer.
Negative erfaringer blant voksne
SIRUS/SIFA har jevnlig gjennomført undersøkelser i voksenbefolkningen (15 år og eldre) der de har spurt om erfaringer med
ulike problemer i forbindelse med egen alkoholbruk i løpet av det foregående året. I 2004 oppga 9 % at de hadde kranglet og
3 % at de hadde sloss i forbindelse med at de hadde drukket. Videre var det relativt mange som rapporterte om symptomer på
"fyllesyke" (tabell 1).
Spørsmålene om fyllesyke og om man hadde angret på noe man hadde sagt eller gjort i påvirket tilstand, ble også stilt i en
nordisk studie i 1996. Utbredelsen av slike problemer var noe lavere i Norge og Sverige enn i de andre landene (Mäkelä et
al., 1999). Et lignende bilde tegnet seg i en skandinavisk studie som omfattet et bredere spekter av egenrapporterte skader
og problemer på slutten av 70-tallet (Hauge & Irgens-Jensen, 1984).
Tabell 1: Andelen i voksenbefolkningen som rapporterte om ulike problemer i forbindelse med egen alkoholbruk i løpet av siste 12 måneder. Data fra 2004. Prosent.
|
Atferd i forbindelse med egen alkoholbruk |
|
|
Har angret på noe du sa eller gjorde mens du var påvirket |
21 |
|
Har kommet i krangel med noen |
9 |
|
Har kommet i håndgripeligheter eller slagsmål |
3 |
|
Problemer dagen etter |
|
|
Har følt deg nervøs eller anspent |
22 |
|
Har hatt hodepine, vært kvalm eller kjent deg uvel på andre måter |
36 |
|
Har ikke orket å stå opp til vanlig tid om morgenen |
20 |
|
Har vært borte fra jobben |
2 |
Omfanget av alkoholrelaterte problemer er også kartlagt blant unge voksne (Lund et al., 2007) og blant studenter ved Universitetet i Oslo (Tefre et al., 2007). På grunn av ulike tidsperioder er det vanskelig å sammenligne funnene med hensyn til utbredelse fra disse undersøkelsene med de fra hele voksenbefolkningen. I tre andre studier har erfaring med ulike problemer knyttet til egen alkoholbruk noen gang i løpet av livet, blitt kartlagt blant voksne, unge voksne og studenter i Oslo området (Fekjær, 2004). Det er imidlertid vanskelig å vite når respondentene hadde disse erfaringene - om det var i voksen alder eller i løpet av ungdomstiden.
Det man ut fra disse studiene kan si er imidlertid: (1) De sosiale problemene forbundet med alkoholbruk ser ut til å være langt mer utbredt enn helseproblemene (Fekjær, 2004). (2) Selv om kjønnsforskjellene avhenger av hvilke problemområder man ser på, er det generelle bildet at menn opplever flere problemer i forbindelse med egen drikking enn det kvinner gjør (Lund et al., 2007; Mäkelä et al., 1999; Tefre et al., 2007).
Negative erfaringer blant ungdom
Det har også blitt spurt om negative erfaringer i forbindelse med egen drikking blant ungdom. Blant annet har elever på ungdomsskoler og videregående skoler i 16 norske kommuner, fordelt over hele landet, blitt spurt om erfaringer med et bredt spekter av skader og problemer i løpet av det foregående året. Som vist i tabell 2, rapporterte nesten en av tre om symptomer på overstadig beruselse.
Det var også relativt mange som svarte at de hadde vært aggressive i forbindelse med at de hadde drukket. Mens en av fire rapporterte om krangling, hadde omtrent en av ti sloss og gjort hærverk. En ikke ubetydelig andel rapporterte også om skader. De eldste elevene ble i tillegg spurt om seksuelle erfaringer i forbindelse med at de hadde drukket. Som vist i tabellen, rapporterte relativt mange at de hadde hatt sex som de hadde angret på i ettertid (13 %).
Tabell 2: Andelen skoleungdommer (12-20 år) som rapporterte om ulike problemer i forbindelse med egen alkoholbruk i løpet av siste 12 måneder. Data fra 2004. Prosent.
|
Symptomer på overstadig drikking |
|
|
Kastet opp fordi man hadde drukket for mye |
30 |
|
Blitt så full at man ikke klarte å stå oppreist |
19 |
|
Befunnet seg på et sted uten å huske hvordan man kom dit |
18 |
|
Aggresjon |
|
|
Kranglet med eller skjelt ut noen |
24 |
|
Havnet i slåsskamp |
10 |
|
Med vilje ødelagt gjenstander/ gjort hærverk |
8 |
|
Skader |
|
|
Blitt utsatt for vold som ga synlige merker eller skader |
6 |
|
Blitt skadet/ utsatt for ulykke slik at man trengte legehjelp |
3 |
|
Skadet seg selv med vilje |
5 |
|
Lovbrudd |
|
|
Kjørt motorkjøretøy med promille |
10 |
|
Brukt narkotika |
6 |
|
Seksuelle erfaringer* |
|
|
Hatt samleie uten prevensjon |
23 |
|
Hatt frivillig sex som man angret på |
13 |
|
Blitt seksuelt utnyttet uten å kunne yte motstand fordi man var veldig full |
4 |
*Opplysningene om seksuelle erfaringer i forbindelse med drikking ble bare innhentet fra elever på videregående skole.
Forekomsten av alkoholrelaterte skader og problemer er også kartlagt i SIFA/SIRUS' landsdekkende ungdomsundersøkelser (Vedøy & Skretting, 2009) og i en europeisk skoleundersøkelse (European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD), Hibell et al., 2009). På grunn av ulike spørsmålsformuleringer og ulike alderssammensetninger i utvalgene, er det vanskelig å sammenligne tallene på utbredelse fra de ulike ungdomsundersøkelsene.
Det vi kan si ut fra de foreliggende undersøkelsene er imidlertid: (1) Alkoholrelaterte skader og problemer er generelt sett mest utbredt blant eldre ungdommer og blant de som drikker mest (Pape & Rossow, 2007; Vedøy & Skretting, 2009). Hvis man sammenligner skoleungdom med omtrent samme drikkemønster, ser likevel de yngste ut til å være minst like mye, eller enda mer, utsatt for skader og problemer i forbindelse med egen drikking som de eldste (Pape & Rossow, 2007). (2) Kjønnsfordelingen avhenger av hvilke problemer man ser på. Det kan se ut til at jenter oftere opplever relasjonelle problemer, mens gutter oftere slåss. Omfanget av ulykker ser ut til å være jevnere fordelt (Hibell et al., 2009; Vedøy & Skretting, 2009).
Negative konsekvenser av andres drikking
Vi har mindre forskningsmessig kunnskap om skader og problemer relatert til andres drikking. Dette er imidlertid belyst i noen studier fra Norge. I en studie fra midten av 80-tallet oppga omtrent en av fem voksne at de i løpet av det foregående året hadde fått en hyggelig kveld ødelagt på grunn av andres fyll, mens 5 % svarte at de hadde ønsket å tilkalle hjelp fordi de var blitt forulempet av berusede personer (Baklien, 1987).
Videre har det inngått spørsmål om negative konsekvenser av andres drikking i de jevnlige undersøkelsene i voksebefolkningen. I 1989 rapporterte omtrent fire av ti at de hadde opplevd minst en av de konsekvensene som blir kartlagt i løpet av det foregående året (Rossow & Hauge, 2004). Som vist i tabell 3 (tall fra 2004), har flest opplevd mindre alvorlige plager som å bli holdt våken om natten av støy, å bli antastet eller plaget på offentlig sted, og å bli skjelt ut eller utsatt for andre fornærmelser. Det er relativt få som rapporterer om mer alvorlige hendelser som å bli påført fysiske skader (rundt 3 %).
Tilsvarende spørsmål ble stilt i en nordisk studie fra 1996. Andelen som rapporterte om slike problemer var noe lavere blant norske kvinner enn blant kvinnene fra de andre nordiske landene. Blant menn, var andelen lavest i Norge og Finland (Mäkelä et al., 1999).
Tabell 3: Andelen i voksenbefolkningen som rapporterte om ulike problemer i forbindelse med andres alkoholbruk i løpet av siste 12 måneder. Data fra 2004. Prosent.
|
Er blitt antastet eller plaget av berusede personer på gaten eller annet offentlig sted |
13 |
|
Er blitt antastet eller plaget av berusede personer i selskap eller annen privat sammenkomst |
6 |
|
Er blitt påført fysisk skade av en beruset person |
3 |
|
Har fått klær, gjenstander eller andre eiendeler ødelagt av en beruset person |
5 |
|
Er blitt utskjelt eller utsatt for andre fornærmelser fra berusede personer |
14 |
|
Har vært redd for berusede personer som du har truffet på gaten |
10 |
|
Er blitt holdt våken om natten av støy fra berusede personer |
23 |
Heller ikke opplevelsen av negative konsekvenser av andres drikking ser ut til å være jevnt fordelt i befolkningen. Slike problemer rapporteres oftest av yngre personer, kvinner, høyt utdannede, de som selv drikker mye, ofte drikker seg beruset og ofte er på utesteder (Baklien, 1987; Mäkelä et al., 1999; Rossow & Hauge, 2004).
De problemene og skadene som kan relateres til alkoholbruk rammer altså i stor grad også andre enn de som inntar alkoholen. Det å begrense alkoholkonsumet og antallet risikofylte drikkesituasjoner, handler med andre ord ikke bare om å beskytte de som drikker mot selvpåførte skader og problemer, men også om å beskytte omgivelsene for negative konsekvenser av deres drikking.
Referanser med lenker
Anderson, P. & Baumberg, B. (2006). Alcohol in Europe. A public health perspective. A report for the European Commision. London: Institute of Alcohol Studies.
Babor, T., Caetano, R., Casswell, S., Edwards, G., Giesbrecht, N., Graham, K., et al. (2010). Alcohol: no ordinary commodity. Research and public policy, 2nd edition. Oxford: Oxford University Press.
Baklien, B. (1987). Andres fyll. Tidsskrift om edruskapsspørsmål, 1, 21-24.
Christophersen, A.S. (2009). Trafikkulykker og rusmidler - fakta om kjøring i påvirket tilstand. Faktaark fra Folkehelseinstituttet. www.fhi.no
Gjerde, H. (2010). Kjøring under påvirkning av rusmidler og trafikkfarlige virkemidler i Norge. Hentet fra http://www.forebygging.no/fhp/d_emneside/cf/hApp_101/hPKey_11323/hParent_1/hDKey_1
Fekjær, H.O. (2004). Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historie. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Hauge, R. & Irgens-Jensen, O. (1984). The relationship between alcohol consumption, alcohol intoxication and negative consequences of drinking in four Scandinavian countries. British Journal of Addiction, 81, 513-524.
Hibell, B., Guttormsson, U., Ahlström, S., Balakireva, O., Bjarnason, T., Kokkevi, A., et al. (2009): The 2007 ESPAD report. Substance use among students in 35 European countries. Stockholm: Swedish Council for Information on Alcohol and Other Drugs.
Klingerman, H. & Gmel, G. (2001). Mapping the social consequences of alcohol consumption. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers.
Lund, M.K.Ø., Skretting, A. & Lund, K.E. (2007). Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006. SIRUS-rapport nr. 8/2007. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
Mäkelä, P., Fonanger, K., Hibell, B., Nordlund, S., Sabroe, S. & Simpura, J. (1999). Drinking habits in the Nordic countries. SIFA-rapport nr. 2/1999. Oslo: Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning.
Pape, H. & Rossow, I. (2007). Farlig fyll. Overstadig drikking og problemer knyttet til alkoholbruk blant skoleungdom. Tidsskrift for ungdomsforskning, 7, 113-125.
Rehm, J., Mathers, C., Popova, S., Thavorncharoensap, M., Teerawattananon, Y. & Patra, J. (2009). Global burden of disease and injury and economic cost attributable to alcohol use and alcohol-use disorders. Lancet, 373, 2223-2233.
Rehm, J., Room, R., Graham, K., Monteiro, M., Gmel, G & Sempos, C. (2003). The relationship of average volume of alcohol consumption and patterns of drinking to burden of disease - an overview. Addiction, 98, 1209-1228.
Rehm, J., Taylor, B. & Patra, J. (2006). Volume of alcohol consumption, pattern of drinking and burden of disease in the European region 2002. Addiction, 101, 1086-1095.
Rehm, J., Baliunas, D., Borges, G.L.G., Graham, K., Irving, H., Kehoe, T. et al. (2010). The relation between different dimensions of alcohol consumption and burden of disease: an overview. Addiction, 105, 817-843.
Rossow, I. (2007). Trends in alcohol consumption and alcohol related harms in Norway around the turn of the millennium. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 24, 61-72.
Rossow, I. & Hauge, R. (2004). Who pays for the drinking? Characteristics of the extent and distribution of social harms from others' drinking. Addiction, 99, 1094-1102.
Tefre, E.M., Amundsen, A., Nordlund, S. & Lund, K.E. (2007). Studenter og rusmidler. Bruk av alkohol, tobakk, narkotika og pengespill blant studenter ved Universitetet i Oslo. SIRUS-rapport nr. 4/2007. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
Vedøy, T. & Skretting, A. (2009). Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968-2008. SIRUS-rapport nr. 5/2009. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
WHO (2009). Global health risks. Mortality and burden of disease attributable to selected major risks. Geneva: World Health Organisation.
