I Norge skjer det årlig et sted mellom 30 og 40 drap, og i overkant av 20 000 voldslovbrudd blir politianmeldte. Det er også et stort antall voldsofre som behandles i akuttmottak på sykehus og legevakter, og mange av disse voldsofrene anmelder ikke volden til politiet (Steen & Hunskaar, 1997). I tillegg kommer svært mange voldstilfeller som verken blir anmeldt til politiet eller behandlet i helsetjenesten.
Spørreundersøkelser i befolkningen viser at det er i størrelsesorden 100 000 personer som utsettes for vold i løpet av ett år (SSB, 2010). I tillegg er det enda flere som er utsatt for trusler om vold og som frykter å bli utsatt for vold (SSB, 2010). Både kriminalstatistikken, voldsofferundersøkelser i akuttmottak og spørreundersøkelser i den generelle befolkningen viser at så vel utøvere som ofre oftest er unge menn (SSB, 2010).
Når vold forekommer, ser vi ofte at utøver, offer eller begge parter er beruset. I de fleste rusrelaterte voldstilfellene er det alkohol det dreier seg om, noe som gjenspeiler at alkoholbruk og alkoholberuselse er vesentlig mer utbredt enn bruk av andre rusmidler med potensial for aggressiv atferd.
Hva vet vi så om sammenhenger mellom rusmiddelbruk og vold og hvordan slike sammenhenger kan forklares?
Sammenheng mellom alkoholbruk og vold
Internasjonal forskning har vist at det er en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold både på individ- og på samfunnsnivå. Denne sammenhengen er vist på flere ulike måter, med ulike metoder og ulike typer av data.
I eksperimentelle studier har man vist at forsøkspersoner er mer tilbøyelige til å reagere med aggresjon når de er alkoholpåvirket enn når de ikke er det, og at de i økende grad tenderer til å reagere aggressivt på provokasjoner med økende promille (Graham, et al., 1998).
Et flertall er alkoholrelaterte
Observasjonsstudier av voldstilfeller fra mange land (f.eks. i akuttmottak eller politianmeldte) har vist at i en stor andel av voldstilfellene er enten utøver, offer eller begge parter alkoholpåvirket. Denne andelen ser ut til å variere mellom land med ulike drikkemønstre. I USA og Canada har man funnet at omkring 50 % av voldstilfellene er alkoholrelaterte, mens det i de nordiske landene, hvor beruselsesdrikking er mer framtredende, har andelen tidligere vært beregnet til å være rundt 70-80 % (Room & Rossow, 2001).
En norsk studie av 250 domfelte for drap/drapsforsøk i perioden 1980-1989 viste at tre av fire gjerningsmenn og halvparten av ofrene var alkoholpåvirket (Bødal & Fridhov, 1995). En undersøkelse av alle voldsskader som ble behandlet på Oslo legevakt i løpet av ett år viste at nesten to av tre (64 %) pasienter med voldsskader var alkoholpåvirket (Melhus & Sørensen, 1997). I en liknende studie fra legevakten i Bergen var det en tilsvarende andel (70 %) av pasientene med voldsskader som var alkoholpåvirket (Steen & Hunskaar, 1997).
Drikkemønster og vold
Sammenhengen mellom alkoholinntak og vold er også funnet i undersøkelser hvor man har sammenholdt sannsynlighet for voldsutøvelse med alkoholinntak og drikkemønster. Disse viser at sannsynligheten for å utøve vold øker med økende alkoholinntak og med økende beruselsesfrekvens (Room & Rossow, 2001; Rossow, 1996). En tilsvarende sammenheng ser man også for risikoen for å bli utsatt for vold.
Med andre ord: jo mer man drikker og jo oftere man er beruset, desto mer sannsynlig er det at man utøver vold og at man utsettes for vold. Dette finner vi både blant ungdom (Bye & Rossow, 2008; Pape, Rossow, & Storvoll, 2008; Rossow, Pape, & Wichstrøm, 1999) og i den voksne befolkningen Rossow, 1996. I tråd med dette viser også studier av alkoholmisbrukere i behandling at disse ofte er involvert i voldsepisoder (Chermack & Blow, 2002; Gerevich, Bacskai, & Czobor, 2007) (Bacskai, 2008).
Vold i hjemmet
En rekke studier viser også entydig en positiv sammenheng mellom alkoholkonsum og vold i parforhold; høyt konsum øker risikoen for vold (Leonard, 2001). I en norsk oppfølgingsstudie av unge voksne fant Pape (Pape, 2003) at vold mellom ektefeller/partnere forekom hyppigere blant dem med et høyt alkoholinntak. Det er også studier som viser at episoder med alkoholberuselse øker risikoen for partnervold og for at volden medfører skade (Leonard, 2001).
Barn i familier hvor foreldre har et alkoholmisbruk eller er hyppig beruset, blir oftere utsatt for vold enn andre, og dette er også funnet blant norsk ungdom (Rossow, Moan, & Natvig, 2009). En litteraturoversikt over studier av alkoholkonsum og vold og overgrep i parforhold (Leonard, 2001) viser at mellom en fjerdedel og halvparten av voldstilfellene i hjemmet er alkoholrelaterte, dvs. at utøver, offer eller begge parter var alkoholpåvirket.
Skyldes volden alkoholbruk?
Det at utøver og/eller offer var beruset eller har et svært høyt alkoholinntak, innebærer imidlertid ikke at volden nødvendigvis skyldtes alkoholbruken, eller at volden ville vært unngått dersom de involverte ikke hadde vært beruset. En rekke individuelle kjennetegn og ulike miljømessige forhold kan forklare en økt sannsynlighet for at noen personer både har et høyt alkoholinntak og er voldstilbøyelige (Graham, et al., 1998). Det er derfor sannsynlig at en del av de alkoholrelaterte voldstilfellene ville ha forekommet uansett om utøver var påvirket eller ikke.
På grunnlag av en rekke studier i flere land har man beregnet hvor stor andel av voldstilfellene som kan tilskrives alkoholbruk, dvs. man har beregnet hvor stor andel av volden som kunne vært unngått dersom det ikke var blitt drukket alkohol. Disse beregningene har kommet til at et sted mellom en fjerdedel og halvparten av voldstilfellene kan tilskrives alkoholbruk (Miller, Levy, Cohen, & Cox, 2006; Shultz, et al., 1991).
Vold i få drikkesituasjoner
Selv om alkoholkonsum og alkoholberuselse øker risikoen for vold betydelig og en stor andel av voldsepisodene er alkoholrelaterte, er det likevel en svært liten andel av drikkesituasjonene hvor det forekommer vold. Ungdom er den gruppen i befolkningen som hyppigst utøver og utsettes for vold, og blant disse forekommer det vold i omtrent en av hundre drikkesituasjoner (Bye & Rossow, 2010). Men en rekke studier fra ulike land har vist at jo mer man drikker og jo oftere man drikker seg beruset, desto større er sannsynligheten for at man utøver vold, og desto større er også sannsynligheten for at man blir utsatt for vold (Pernanen, 1996; Room & Rossow, 2001).
I mange voldssituasjoner vil det også være slik at begge (eller alle) parter er både utøver og offer. Det betyr at de som drikker mye, og i særdeleshet de som drikker seg ofte beruset, er en særlig risikogruppe både for voldsutøvelse og for voldsutsatthet (Pernanen, 1996; Room & Rossow, 2001).
Ikke spesiell gruppe
Det er imidlertid ikke slik at mesteparten av den alkoholrelaterte volden utøves av en liten gruppe aggressive og hyppig berusete personer. Tvert i mot ser det ut til at mer enn halvparten av den alkoholrelaterte volden kan tilskrives det store flertallet av alkoholkonsumenter som ikke er i høyrisikogruppen, men som nå og da drikker seg beruset og som noen ganger utsetter seg selv eller andre for skader i fylla (Rossow & Romelsjö, 2006; Skog, 1999).
På eller ved skjenkesteder om nettene i helgene
Voldsomfanget varierer betydelig med tid og sted, og disse variasjonene speiler i stor grad når og hvor vi oftest drikker og ikke minst når og hvor vi blir beruset. Her i Norge er konsum og beruselse i stor grad konsentrert om kvelder og netter i helgene (Horverak & Bye, 2007), og tilsvarende ser vi også at voldsomfanget er konsentrert om nettene i helgene (SSB, 2010).
En rekke studier har vist at en betydelig andel av voldssituasjonene oppstår på eller like utenfor skjenkesteder (Graham, Bernards, Osgood, & Wells, 2006; Pernanen, 1996; Steen & Hunskaar, 1997). Blant voldsskadete på Oslo legevakt var 24 % skadet på et utested, i tillegg kom pasienter som ble skadet i køen utenfor utestedet eller i nærheten (Melhus & Sørensen, 1997). På Bergen legevakt var 30 % av de voldsskadete blitt skadet på eller umiddelbart utenfor et skjenkested (Steen & Hunskaar, 1997). Av anmeldte voldssaker til politiet i Oslo i løpet av andre halvår 2006, hadde 16 % foregått på skjenkested, og av voldssakene i Oslo sentrum hadde en tredjedel foregått på skjenkested (Grytdal & Meland, 2007).
I tillegg til faktorer som alder, kjønn og alkoholbruk, er det å gå ofte på skjenkesteder en faktor som ytterligere øker risikoen for å utøve vold og for å bli utsatt for vold (Rossow, 1996). Dette betyr at tiltak i tilknytning til skjenkesteder er relevante for å forebygge vold.
Det totale konsumet
I den politiske debatten om alkohol og vold er det spesielt relevant å vurdere de studiene som har belyst forholdet mellom det totale alkoholkonsumet i samfunnet og voldsomfanget. En lang rekke metodisk gode studier viser at når alkoholkonsumet i samfunnet går opp, kan vi forvente en økning i voldsomfanget (gitt at andre forhold som også påvirker voldsomfanget ikke endrer seg) - og omvendt: når alkoholkonsumet i samfunnet går ned, kan vi forvente en nedgang i voldsomfanget (Bye, 2007).
Hvor sterk sammenheng?
Flere studier har vist at styrken på sammenhengen, dvs. hvor stor økning eller nedgang i voldsomfanget vi kan forvente med en bestemt endring i alkoholkonsumet, varierer mellom land med ulike drikkemønstre. I Nord-Europa hvor drikkemønsteret er preget av beruselse og fyll, er en økning i alkoholkonsumet forbundet med en relativt større økning i voldsomfanget sammenliknet med land i Sør-Europa hvor drikkemønsteret er annerledes (Bye & Rossow, 2010; Lenke, 1990; Rossow, 2001). Analyser av svenske data har også vist at en økning i alkoholkonsumet på skjenkesteder er forbundet med en større økning i voldsomfanget enn en tilsvarende økning i det private konsumet (Norström, 1998).
En illustrasjon på hvor dramatiske endringene i voldsomfanget kan bli når alkoholkonsumet i befolkningen brått endres, har vi fra tidligere Sovjetunionen. Under president Gorbatsjov ble det iverksatt en rekke tiltak for å begrense de omfattende alkoholrelaterte problemene i Sovjetsamveldet, og fra 1985 (da tiltakene ble iverksatt) til 1987 gikk det samlete alkoholkonsumet ned med ca 25 % og drapsratene for menn gikk ned med 40 % (Shkolnikov & Nemtsov, 1997).
Sammenheng mellom narkotikabruk og vold
Betydningen av narkotikabruk for voldsutøvelse og voldsutsatthet er ikke studert i like omfattende grad som sammenhengen mellom alkoholbruk og vold. Forskningslitteraturen om sammenhenger mellom narkotikabruk og vold er derfor mindre omfattende, og den er også mindre entydig enn for sammenhengen mellom alkohol og vold(Kuhns & Clodfelter, 2009) .
En gjennomgang av forskningslitteraturen om illegale rusmidler og vold peker i retning av at selve rusmiddelbrukens betydning for voldsutøvelse først og fremst sees for kokain og amfetamin, mens bruk av andre illegale rusmidler som cannabis og heroin i seg selv ikke synes å øke risikoen for voldsutøvelse (Kuhns & Clodfelter, 2009). Som nevnt ser vi at alkoholmisbrukere oftere enn andre involveres i voldsepisoder, og tilsvarende er det vist at også misbrukere av rusmidler som heroin, kokain og amfetamin oftere enn andre er involvert i voldsepisoder (Marshall, Fairbairn, Li, Wood, & Kerr, 2008). Når det gjelder vold i parforhold, har en studie vist at dette forekom oftere om en eller begge parter brukte kokain, heroin eller flere illegale stoffer, mens partnervold ikke var knyttet til cannabisbruk (El-Bassel, Gilbert, Wu, Chang, & Fontdevila, 2007).
Narkotika spiller mindre rolle enn alkohol
Blant annet fordi alkoholmisbruk og alkoholberuselse er langt mer utbredt i befolkningen enn bruk og misbruk av illegale stoffer, kan man anta at alkoholberuselse eller alkoholmisbruk forekommer oftere enn bruk av illegale rusmidler i voldssaker. Studier fra USA og Canada viser at illegale rusmidler spiller en klart mindre rolle i voldsforbrytelser enn hva alkohol gjør (Miller, et al., 2006; Pernanen, Cousineau, Brochu, & Sun, 2002).
I Norge har vi ganske lite ny kunnskap om den relative forekomsten av ulike rusmidler i voldssaker. Ulike tallmaterialer fra noen tiår tilbake, slik som politiets registreringer av rusmiddelpåvirkning ved voldsutøvelse (fram til tidlig på 1980-tallet), en undersøkelse av drapsdømte i 1980-årene og studier fra legevaktene i Oslo og Bergen på midten av 1990-tallet, peker imidlertid i retning av at andre rusmidler enn alkohol har spilt en ganske beskjeden rolle for voldsomfanget i Norge (Pernanen, 1996).
Hvorvidt dette har endret seg i løpet av de siste ti-femten årene, har vi begrenset kunnskap om. I løpet av denne perioden har alkoholbruken i den norske befolkningen økt jevnt (SIRUS, 2009), mens narkotikabruk syntes å øke i siste halvdel av 1990-tallet for deretter å vise en nedgang og utflating (SIRUS, 2009).
Det som finnes av nyere studier, peker imidlertid i retning av at alkoholbruk fremdeles spiller en langt større rolle enn narkotikabruk i voldssaker. Politiets gjennomgang av alle voldssaker i Oslo i andre halvdel av 2006 viste at blant gjerningspersonene (mistenkte/siktede) var det 31 % som var påvirket av alkohol og 5 % som var påvirket av narkotika, og blant ofrene (fornærmete) var tallene omtrent tilsvarene (Grytdal & Meland, 2007). Blodanalyser av pasienter i et akuttmottak i Oslo viste at blant voldsofrene var det en betydelig større andel som hadde alkohol enn narkotika eller legemidler i blodet (Bogstrand, Normann, Rossow, & Ekeberg, 2009). Spørreundersøkelser blant 15-16 åringer (Hibell, et al., 2009) viser at det er en betydelig større andel som rapporterer at de har vært i slåsskamp under alkoholpåvirkning (17 %) enn under påvirkning av andre rusmidler (2 %).
Hvordan kan vi forklare sammenhengene?
Det er etter alt å dømme ingen enkle mekanismer, men snarere ganske komplekse forhold, som kan forklare de observerte sammenhengene mellom bruk av ulike rusmidler og vold (Pernanen, et al., 2002). Når det gjelder betydningen av alkoholkonsum, tenker man seg at det skjer et samspill mellom farmakologiske effekter av alkohol, individuelle kjennetegn som personlighet, forventninger, verdier og voldserfaring samt situasjonsforhold som provokasjoner, irritasjonsmomenter, generelt beruselsesnivå blant festdeltakere, voldsaksept og manglende inngripen (Graham, et al., 2006). Man blir ytterst sjelden aggressiv av alkoholberuselse alene, men man er mer tilbøyelig til å reagere aggressivt dersom man blir provosert. Den farmakologiske effekten av alkohol ser ut til å ha betydning både for mer impulsive og mer aggressive handlinger, og for oppfatningen av hva som er en provokasjon.
Når det gjelder vold blant misbrukere av illegale rusmidler, er det viktig å merke seg at det er beskjedent grunnlag for å knytte voldsbruk til de farmakologiske effektene av illegale rusmidler (amfetamin, kokain, cannabis, opiater) (Pernanen, et al., 2002). Det er trolig andre forhold som er av vesentlig betydning for å forklare den høye voldsforekomsten blant narkotikamisbrukere. Mange rusmiddelmisbrukere har andre psykiske lidelser som er forbundet med atferdsproblemer, aggressivitet og økt risiko for voldsbruk. I forskningslitteraturen (først og fremst fra Nord-Amerika) pekes det på to andre typer av forklaringer for voldsomfanget i denne gruppen; (1) at noen tyr til ran eller vold ved vinningskriminalitet for å (del-)finansiere rusmiddelbruken og (2) at det forekommer vold i forbindelse med pengeoppgjør eller kamp om markedet (Boles & Miotto, 2003; MacCoun & Reuter, 2001).
Forebygging
Forebygging av vold er viktig av flere grunner; ikke bare for å begrense omfanget av fysiske skader, smerter og behov for medisinsk hjelp, men også for å redusere omfanget av ødelagte vennskap og sosiale relasjoner og for å sikre tryggere omgivelser for mange. Den vesentlige rollen som særlig alkohol spiller for omfanget av vold, tilsier at det er et betydelig potensial for å begrense voldsomfanget gjennom effektive alkoholpolitiske virkemidler.
Det er som nevnt godt dokumentert at det er en sammenheng mellom det samlete alkoholkonsumet i befolkningen og omfanget av vold. Ettersom priser og tilgjengelighet har stor betydning for etterspørselen av alkohol (Babor, et al., 2010), kunne man forvente at endringer i pris- og tilgjengelighetsvirkemidlene ville innebære endringer i voldsomfanget. Når det gjelder endringer i pris, finner man noe støtte for dette i litteraturen (Chaloupka, Grossman, & Saffer, 2002; Wagenaar, Salois, & Komro, 2009), men ikke entydig (Bloomfield, Rossow, & Norström, 2009; Mäkelä & Österberg, 2009).
Når det gjelder effekt av tilgjengelighetsbegrensende virkemidler, er forskningslitteraturen i hovedsak viet endringer av skjenketider og antall skjenkesteder. Disse studiene peker i retning av at økning i skjenketider og økning i antall skjenkesteder er forbundet med en økning i voldsomfanget (Norström, 2000; Stockwell & Chikritzhs, 2009). Tiltak for å begrense overskjenking og vold på skjenkesteder kan også være effektivt (Wallin, 2004), men det er også en rekke eksempler på at man ikke lykkes med slike tiltak (Rossow & Baklien, 2010) 2010.
Referanser med lenker
Babor, T., Caetano, R., Casswell, S., Edwards, G., Giesbrecht, N., Graham, K., et al. (2010). Alcohol: No ordinary commodity. Research and public policy. Second edition. Oxford: Oxford University Press.
Bloomfield, K., Rossow, I., & Norström, T. (2009). Changes in alcohol-related harm after alcohol policy changes in Denmark. European Addiction Research, 18(4), 224-231.
Bogstrand, S. T., Normann, P. T., Rossow, I., & Ekeberg, Ø. (2009). Prevalence of alcohol and other substances of abuse in a Norwegian emergency department. Paper presented at the 35th Annual Alcohol Epidemiology Symposium of the Kettil Bruun Society
Boles, S. M., & Miotto, K. (2003). Substance abuse and violence: A review of the literature. Aggression and Violent Behavior, 8(2), 155-174.
Bye, E. K. (2007). Alcohol and violence: use of possible confounders in a time-series analysis. Addiction, 102(3), 369-376.
Bye, E. K., & Rossow, I. (2008). Is the impact of alcohol consumption on violence relative to the level of consumption? Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, 9(1), 31-46.
Bye, E. K., & Rossow, I. (2010). The impact of drinking pattern on alcohol related violence among adolescents: an international comparative analysis. Drug and Alcohol Review, 29(2), 131-137.
Bødal, K., & Fridhov, I. M. (1995). Det gjelder drap. Oslo: kriminalomsorgens utdanningssenter.
Chaloupka, F. J., Grossman, M., & Saffer, H. (2002). The effects of price on alcohol consumption and alcohol-related problems. Alcohol Research & Health, 26, 22-34.
Chermack, S. T., & Blow, F. C. (2002). Violence among individuals in substance abuse treatment: the role of alcohol and cocaine consumption. Drug and Alcohol Dependence, 66(1), 29-37.
El-Bassel, N., Gilbert, L., Wu, E., Chang, M., & Fontdevila, J. (2007). Perpetration of intimate partner violence among men i methadone treatment programs in New York city. American Journal of Public Health, 97, 1230-1231.
Gerevich, J., Bacskai, E., & Czobor, P. (2007). Aggression Levels in Treatment Seeking Inpatients With Alcohol-Related Problems Compared to Levels in the General Population in Hungary. The Journal of Nervous and Mental Disease, 195(8), 669-672 610.1097/NMD.1090b1013e31812001fc.
Graham, K., Bernards, S., Osgood, D. W., & Wells, S. (2006). Bad nights or bad bars? Multi-level analysis of environmental predictors of aggression in late-night large-capacity bars and clubs. Addiction, 101(11), 1569-1580.
Graham, K., Leonard, K. E., Room, R., Wild, T. C., Pihl, R. O., Bois, C., et al. (1998). Current directions in research on understanding and preventing intoxicated aggression. Addiction, 93(5), 659-676.
Grytdal, V., & Meland, P. (2007). Vold i Oslo 2006 - en analyse av voldsanmeldelser 2. halvår 2006. Oslo: Oslo politidistrikt.
Hibell, B., Guttormsen, U., Ahlström, S., Balakireva, O., Bjarnason, T., Kokkevi, A., et al. (2009). The 2007 ESPAD report. Substance use among students in 35 countries. Stockholm: Swedish Council for Information on Alcohol and other Drugs.
Horverak, Ø., & Bye, E. K. (2007). Det norske drikkemønsteret. En studie basert på intervjudata fra 1973 til 2004. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
Kuhns, J. B., & Clodfelter, T. A. (2009). Illicit drug-related psychopharmacological violence: the current understanding within a causal context. Aggression and Violent Behavior, 14, 70-78.
Lenke, L. (1990). Alcohol and criminal violence: Time series analysis in a comparative perspective. Stockholm: Almqvist and Wiksell International.
Leonard, K. (2001). Domestic violence and alcohol: what is known and what do we need to know to encourage environmental interventions? Journal of Substance Use, 6, 235-247.
MacCoun, R. J., & Reuter, P. (2001). Drug war heresies. Learning from other vices, times & places. New York, NY: Cambridge University Press.
Marshall, B. D. L., Fairbairn, N., Li, K., Wood, E., & Kerr, T. (2008). Physical violence among a prospective cohort of injection drug users: a gender-focused approach. Drug and Alcohol Dependence, 97(3), 237-246.
Melhus, K., & Sørensen, K. (1997). Vold 1994 - Oslo Legevakt. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 117, 230-233.
Miller, T. R., Levy, D. T., Cohen, M. A., & Cox, K. L. C. (2006). Costs of alcohol and drug-involved crime. Prevention Science, 7(4), 333-342.
Mäkelä, P., & Österberg, E. (2009). Weakening of one or more alcohol control pillar: a review of the effects of the alcohol tax cuts in Finland i 2004. Addiction, 104, 554-563.
Norström, T. (1998). Effects on criminal violence of different beverage types and private and public drinking. Addiction, 93, 689-699.
Norström, T. (2000). Outlet density and criminal violence in Norway, 1960-1995. [Article]. Journal of Studies on Alcohol, 61(6), 907-911.
Pape, H. (2003). Vold og krenkelser i unge menneskers parforhold. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 123(15), 2016-2020.
Pape, H., Rossow, I., & Storvoll, E. E. (2008). Wetter and better? Changes in associations between drunkenness and other problem behaviors among Norwegian youth. European Addiction Research, 14(2), 61-70.
Pernanen, K. (1996). Sammenhengen alkohol - vold. Oslo: Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning.
Pernanen, K., Cousineau, M.-M., Brochu, S., & Sun, F. (2002). Proportions of crimes associated with alcohol and other drugs in Canada. Ottawa: Canadian Centre on Substance Abuse.
Room, R., & Rossow, I. (2001). Share of violence attributable to drinking. Journal of Substance Use, 6, 218-228.
Rossow, I. (1996). Alcohol-related violence: the impact of drinking pattern and drinking context. Addiction, 91(11), 1651-1661.
Rossow, I. (2001). Alcohol and homicide: a cross-cultural comparison of the relationship in 14 European countries. Addiction, 96, 77-92.
Rossow, I., & Baklien, B. (2010). Effectiveness of responsible beverage service: the Norwegian experiences. Contemporary Drug Problems, 37, 91-107.
Rossow, I., Moan, I. S., & Natvig, H. (2009). Nære pårørende av alkoholmisbrukere - hvor mange er de og hvordan berøres de? Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
Rossow, I., Pape, H., & Wichstrøm, L. (1999). Young, wet & wild? Associations between alcohol intoxication and violent behaviour in adolescence. Addiction, 94(7), 1017-1031.
Rossow, I., & Romelsjö, A. (2006). The extent of the 'prevention paradox' in alcohol problems as a function of population drinking patterns. Addiction, 101, 84-90.
Shkolnikov, V. M., & Nemtsov, A. (1997). The anti-alcohol campaign and variations in Russian mortality. In J. L. Bobadilla, C. A. Costello & F. Mitchell (Eds.), Premature death in the new independent states. Washington, DC: National Academy Press.
Shultz, J. M., Rice, D. P., Parker, D. L., Goodman, R. A., Stroh, G., & Chalmers, N. (1991). Quantifying the disease impact of alcohol with ARDI software. Public Health Reports, 106(4), 443-450.
Skog, O.-J. (1999). The prevention paradox revisited. Addiction, 94(5), 751-757.
Steen, K., & Hunskaar, S. (1997). Vold i Bergen. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 117, 226-229.
Stockwell, T., & Chikritzhs, T. (2009). Do relaxed trading hours for bars and clubs mean more relaxed drinking? A review of interantional research on the impacts of changes to permitted hours of drinking. Crime Prevention and Community Safety, 11, 153-170.
Wagenaar, A. C., Salois, M. J., & Komro, K. A. (2009). Effects of beverage alcohol price and tax levels on drinking: a meta-analysis of 1003 estimates from 112 studies. Addiction, 104(2), 179-190.
Wallin, E. (2004). Responsible beverage service. Effects of a community action project. Stockholm University, Stockholm.
