SIRUS » Oppsummeringer » Pris og tilgjengelighet begrenser alkoholskadene best

De har oppsummert den omfattende internasjonale kunnskapen om effekten av ulike alkoholpolitiske virkemidler i boka Alcohol - no ordinary commodity (2. utgave) som gis ut på Oxford University Press. Ingeborg Rossow fra SIRUS har vært med i forskergruppen som har vært ledet av Thomas Babor (USA), og de legger sammen fram resultatene i Oslo i dag.

Kunnskapsbasert politikk
Forskergruppen konkluderer med at mulighetene er bedre enn noen gang for å utforme en evidensbasert alkoholpolitikk som best mulig tjener allmennhetens interesser. Likevel er det altfor sjelden at forskningsbasert kunnskap ligger til grunn for tiltak for å begrense alkoholrelaterte problemer.

– I mange tilfeller iverksettes strategier og tiltak som forskningen har vist at ikke har effekt, eller som ikke er evaluert. Ettersom alkohol ikke er noen ordinær vare, har allmennheten rett til å forvente en kunnskapsbasert utforming av alkoholpolitikken, sier Ingeborg Rossow.

Nest viktigste risikofaktor
Alkohol brukes i varierende grad i de fleste deler av verden og er en vare av stor økonomisk betydning i mange land. I høyinntektsland viser helt oppdaterte tall at alkohol er den nest viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår, bare tobakk forårsaker tap av flere friske leveår. I tillegg kommer et stort omfang av sosiale problemer og ulike belastninger for samfunnet som helhet.

Forskergruppen har gått gjennom den stadig mer omfattende internasjonale forskningen om,
og i hvilken grad, ulike alkoholpolitiske strategier og tiltak kan bidra til å redusere omfanget av helsemessige og sosiale problemer knyttet til alkoholkonsum. Se vedlegg for oversikt over sju brede alkoholpolitiske områder med ”beste praksis” innenfor hvert enkelt område.

Tiltak som virker
Det er betydelig støtte i forskningen for at alkoholavgifter og restriksjoner som begrenser salgs- og skjenketidene og antallet salgs- og skjenkesteder, er effektive tiltak. Håndhevelse av minstealder for kjøp av alkohol er også effektivt. Den forventede effekten av disse tiltakene på folkehelsen er ganske betydelig, spesielt når det uformelle markedet og den illegale alkoholproduksjonen kan kontrolleres. Mange tiltak mot promillekjøring er også effektive, særlig når sannsynligheten for pågripelse øker.

Omfattende forskning viser at kartlegging og begrenset rådgivning av pasienter med risikofylt alkoholkonsum kan redusere disse pasientenes alkoholinntak. Behandling av alkoholproblemer kan være effektivt, men er gjerne kostbart å iverksette og opprettholde. På befolkningsnivå er betydningen av behandling relativt begrenset i forhold til bruk av andre strategier og tiltak, ettersom effekten kommer et fåtall til gode.

Selv om forskningsgrunnlaget er begrenset, er det sannsynlig at et totalforbud mot all slags markedsføring vil kunne ha en virkning på alkoholkonsumet blant unge mennesker, spesielt hvis omdirigeringen av reklamemidlene til andre kanaler stanses.

Tiltak med beskjeden eller ingen effekt
Forskningen på effekt av ulike tiltak som kan endre sammenhengen det drikkes i har vært økende, og forskerne tror nå at slike tiltak kan ha beskjedne effekter. Ettersom tiltakene anvendes på skjenkesteder, hvor vanligvis kun en mindre del av det samlete konsumer skjer, vil dette begrense deres betydning for folkehelsen.

En svært stor forskningsmengde til tross, har man ikke vist at populære virkemidler som informasjonstiltak og holdningsskapende strategier i form av skoleprogrammer, mediekampanjer eller advarselsmerking har effekt på alkoholkonsum eller alkoholproblemer.