Mors rusmiddelbruk under svangerskapet kan skade fosterets utvikling og kan i noen tilfelle forårsake betydelige permanente skader. Foreldres rusmiddelmisbruk kan svekke omsorgen for, og tilknytningen til barna. Misbruk av rusmidler er imidlertid ofte del av et større problembilde der psykososiale vansker, sosioøkonomiske faktorer og relasjonsproblemer spiller inn og påvirker barna.
Utfordrende å studere
Studier av konsekvenser av foreldres rusmiddelbruk for barna byr på betydelige utfordringer i forhold til studiedesign, metoder og fortolkninger. Studier som er basert på små utvalg, gjør det vanskelig å påvise sammenhenger, og studier basert på enkelte utvalg av rusmiddelmisbrukere (f.eks. i fengsel) kan overestimere (eller underestimere) sammenhenger (Burke et al., 2006). I oppfølgingsstudier av barn av misbrukere vil det trolig være et systematisk frafall av dem med større belastninger og problemer, noe som vil føre til at sammenhenger underestimeres.
Et vesentlig fortolkningsproblem knytter seg til den ofte belastede livssituasjonen familiene lever under og de underliggende forholdene for utviklingen av rusmiddelmisbruk, deriblant en felles genetisk disposisjon for foreldre og barn. Det kan derfor være vanskelig å avgjøre om, eller i hvilken grad en forhøyet problemrisiko blant barna skal tilskrives rusmiddelbruken i seg selv (Burke et al., 2006).
Hvor mange voksne er misbrukere?
Alkohol står for det største omfanget av rusmiddelproblemer i Norge som i andre land. Kringlen og medarbeidere (2001, 2006) fant at blant voksne (18-65 år) var livstidsprevalens og 12-måneders prevalens av alkoholmisbruk/-avhengighet i overkant av henholdsvis 20 % og 10 % i Oslo (Kringlen et al., 2001) og 9 % og 3 % i Sogn og Fjordane (Kringlen et al., 2006). Tilsvarende tall for narkotikamisbruk/-avhengighet var henholdsvis 3 % og 1 % i Oslo (Kringlen et al., 2001) og 0 % for begge i Sogn og Fjordane (Kringlen et al., 2006).
Slike anslag vil alltid være beheftet med stor usikkerhet - både knyttet til definisjon av problemer og datagrunnlag (jf. Amundsen, 2010). Vi antar at nasjonale prevalenstall vil ligge et sted mellom de som er rapportert fra befolkningene i Oslo og Sogn og Fjordane. Høyest forbruk av rusmidler blant voksne forekommer i aldersgrupper der omsorg for barn er vanligst. Tallene for misbruk/avhengighet er gjennomgående langt høyere hos menn enn hos kvinner (Kringlen et al., 2001, 2006).
Hvor mange barn og unge er berørt?
Det er ikke et klart skille mellom bruk og det som ofte betegnes som misbruk av rusmidler, og vi må anta at mulige negative konsekvenser av foreldres rusmiddelbruk for barn ikke utelukkende er knyttet til misbruk/avhengighet, men også vil kunne tilskrives mindre omfattende bruk. Hvor mange barn som opplever negative konsekvenser av foreldres rusmiddelbruk vil derfor være svært vanskelig å anslå.
Rossow og medarbeidere (2009) har forsøkt å beregne hvor mange barn i Norge som bor sammen med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. Anslaget er mellom 50 000-150 000 barn, dvs. mellom ca. 5 % og 14 % av barn og unge under 18 år, og variasjonen er betinget av hvilke kriterier man legger til grunn for et risikofylt alkoholkonsum (Rossow et al., 2009).
En britisk studie (Manning et al., 2009) har funnet at om lag 6 % av barn under 16 år bor sammen med en alkoholavhengig forelder og under 1 % bor sammen med en injiserende narkotikabruker eller narkotikabruker i behandling . Denne studien viste også at anslaget for omfanget av barn som lever sammen med rusmiddelmisbrukende foreldre varierer mye avhengig av kriteriet for rusmiddelmisbruk; mellom 6 % og 30 % er rapportert for alkohol og mellom 0,6 % og 8 % for illegale rusmidler.
Norske landsomfattende studier av kliniske utvalg av rusmiddelmisbrukere (det vil si mennesker i behandling), viser at ca 11-12 % lever sammen med barn under 18 år (Iversen et al., 2009; Lauritzen et al., 1997). I en studie av narkotikamisbrukere i behandling ble det funnet at 44 % hadde ett eller flere barn og at 8 % levde sammen med barn under 18 år (Melberg et al., 2003).
Rusmiddeleksponering under svangerskapet
Det finnes en omfattende internasjonal forskningslitteratur om omfang og konsekvenser av skader som følge av ruseksponering under svangerskap. Forskning viser at alkohol og narkotiske stoffer påvirker utvikling av fosterets kropp og sentralnervesystem (Elgen et al., 2007). Det er størst kunnskap om skadevirkningene av alkohol. Foreløpig anses det som sannsynlig at alkohol gir mer omfattende og irreversible skader på fosterets utvikling enn narkotiske stoffer (Mohaupt & Duckert, 2009). Jo høyere alkoholkonsum under svangerskapet og jo flere episoder med høyt alkoholinntak, desto større er risikoen for skader på fosteret.
Føtalt Alkohol Syndrom
Alkoholbruk i svangerskapet kan påvirke fosterets sentrale organer som hjerne, hjerte og nyrer og forårsake immunologiske forstyrrelser (Olofsson & Lindemann, 2003). Føtalt Alkohol Syndrom (FAS) er en diagnostisk betegnelse på en svært alvorlig alkoholrelatert fosterskade. Syndromet kjennetegnes av redusert vekst (vekt og/eller lengde), spesielle og avvikende ansiktstrekk samt klare tegn på hjerneskade. Mange med FAS diagnose vil ha misdannelser i flere organer.
Symptomene på hjerneskade kan vise seg ved nevrologiske symptomer i nyfødtperioden og/eller påfallende atferds- og reaksjonsmønstre. Hos noen barn viser symptomene på hjerneskade seg først senere i barnets utvikling, for eksempel i form av hyperaktivitet, forsinket psykomotorisk utvikling og atferdsvansker. Barn med denne typen alkoholskader har gjennomsnittlig lavere IQ, svekkede kognitive evner og mer konsentrasjonsvansker sammenlignet med barn som ikke har tilsvarende skader (Olofsson & Lindemann, 2003). IQ for FAS-barn ligger ofte mellom 60 og 70 og for FASD mellom 70 og 85. Alkoholeksponering under svangerskapet regnes som den viktigste og eneste forebyggbare årsaken til mental retardasjon (Weinberg, 1997)
Føtalt Alkohol Syndrom Spektrum Forstyrrelser (FASD) er en betegnelse som også rommer mindre funksjonsnedsettelser og skader på sentralnervesystemet. Barn med FAS eller FASD vil som ungdom og unge voksne ofte ha betydelige problemer i sosiale relasjoner og større risiko for rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (Weinberg, 1997). Selv om et høyt alkoholkonsum under svangerskapet gir en forhøyet risiko for FAS/FASD, er det likevel et mindretall av barna som har vært eksponert for mye alkohol under svangerskapet som får FAS/FASD (Johnson & Leff, 1999). FAS forekommer ganske sjelden, vi antar at det i Norge er mellom 0,5 og 1 tilfelle per 1000 fødte barn, mens forekomsten av FASD er i størrelsesorden 10 ganger hyppigere (Alvik, 2007).
Følger av narkotikamisbruk
Det er vanskeligere å finne entydige sammenhenger mellom bruk av ulike narkotiske stoffer under graviditet og skadevirkninger hos barn. Blandingsmisbruk er svært utbredt blant stoffmisbrukere, og studier viser at eksponering for sammensatt stoffbruk under svangerskap får konsekvenser for barna (for en litteraturgjennomgang, se Mohaupt & Duckert, 2009).
Studier av nyfødte barn som har vært utsatt for mødres opiatbruk prenatalt, viser et overaktivt nervesystem; dårlig motorisk kontroll og høyere muskeltonus enn hos andre nyfødte (Hans, 1992). Mange av barna kan ha store reguleringsvansker i de første leveårene og være preget av impulsivitet og oppmerksomhetsproblemer. En svært høy forekomst av ADHD-symptomer er registrert i disse studiene (McNichol & Tash, 2001; Moe & Slinning, 2002; Slinning, 2004). Mye tyder på at barn som utsettes for narkotiske stoffer i mors liv har relativt gode forutsetninger for kognitiv utvikling, men at sosiale og emosjonelle vansker er mer vedvarende.
Å vokse opp med rusmiddelmisbrukende foreldre
En rekke studier har belyst hvilke konsekvenser det kan ha for barn og unge å vokse opp i en familie hvor en eller begge foreldre har rusmiddelproblemer (for litteraturgjennomganger, se Johnson & Leff, 1999; Rossow et al., 2009). Litteraturen er mer omfattende på alkohol- enn på narkotikaområdet, men funnene peker i samme retning, og omtales derfor under ett i det følgende.
Rusmiddelmisbruk eller et svært høyt inntak av rusmidler vil kunne redusere foreldres omsorgsevne, oppmerksomhet og ivaretakelse av barnas interesser, og følgelig også redusere samhold og samhandling i familien. Foreldres rusmiddelproblemer vil kunne medføre belastninger på familien i form av økt sykelighet, større risiko for arbeidsledighet, økonomiske vansker og ustabile boforhold.
Rusmiddelmisbruk kan lett bidra til økt konfliktnivå innad i familien og i relasjon til andre og føre til at familien blir sosialt isolert (Johnson & Leff, 1999; Mortensen, 1994). Foreldre med rusmiddelproblemer vil ofte ikke være i stand til å skape en ramme av struktur og rutiner for familielivet (Johnson & Leff, 1999).
Noen av løsningsmåtene barna benytter i slike situasjoner vil føre til en for tidlig voksenrolle - for mye ansvar i forhold til alder, til aggresjon og tilbaketrekning. Reaksjoner på manglende omsorg og for liten grad av stabilitet kan være angst og depresjon, lavt selvbilde og manglende grenser for krenkelser. Fysiske og psykiske vansker som anspenthet i muskulatur, hode- og magesmerter, motorisk uro, selvskading og spiseforstyrrelser rapporteres (Hansen 1994; Haugland, 2003).
Barnas psykiske helse
I hjem hvor rusmiddelmisbruk dominerer, kan det være vanskelig å skape et sensitivt samspill og en trygg, gjensidig tilknytningsprosess mellom barn og foreldre, noe som anses som grunnleggende viktig for utviklingen av psykiske, sosiale og kognitive ferdigheter (Fonagy et al., 2002; Killen, 2003; Schore, 2001). Jo lengre barnet eksponeres for foreldrenes rusmiddelmisbruk og jo flere familiemedlemmer som har rusmiddelproblemer, jo større vil risikoen være for at barnet opplever negative konsekvenser (Burke et al., 2006; Hussong et al., 2008).
Omfanget av foreldrenes problembelastning påvirker også barnet. Ohannessian og medarbeidere (2004) fant for eksempel at alkoholmisbruk kombinert med depresjon og/eller multippel stoffmisbruk hos foreldre hadde en sammenheng med antall og alvorlighetsgrad av psykiske lidelser hos ungdom. Barn av foreldre med trippeldiagnose (alkoholmisbruk, multippel stoffmisbruk og depresjon) hadde størst sannsynlighet for selv å ha atferdsforstyrrelser og depresjoner.
Oppfølgingsstudier og barnevernstatistikk viser at omsorgssituasjonen ofte ikke er god nok for barn av rusmiddelmisbrukende foreldre, slik at tiltak fra barnevernet blir nødvendige. I mange familier vil rusmiddelbruk sees i sammenheng med vold, følelsesmessige krenkelser og i noen grad også med seksuelle overgrep. Barn som blir utsatt for denne typer hendelser kan oppleve alvorlige traumer og symptomdannelser, og økt risiko for senere affektive lidelser, for selvmordsforsøk og egen utøvelse av vold (Leira 1990; Rossow & Lauritzen, 2001; Rossow et al., 2009).
SIRUS-studiene "Stoffmisbrukere i behandling" (Lauritzen et al., 1997) og "Hvilken nytte for hvem og til hvilken kostnad" (Melberg et al., 2003) viser at mer enn halvparten av alle som kommer i behandling for egne narkotikaproblemer har vokst opp i hjem hvor de selv har opplevd at en eller begge foreldre har hatt alvorlige rusmiddelvansker. En stor andel rapporterer at foreldrene ut fra deres vurdering har hatt store psykiske vansker, og ca. 40 % svarer at de har vært utsatt for vold i barndomsårene. Slike studier aktualiserer forklaringer på rusmiddelmisbruk og relaterte problemer i et generasjonsperspektiv (Lauritzen & Waal, 2003).
Foreldre med hyppige beruselser
Størstedelen av forskningslitteraturen på dette feltet har belyst mulige konsekvenser av foreldres rusmiddelmisbruk, mens konsekvenser av et bruksmønster med for eksempel hyppige beruselsesepisoder hos foreldre som ikke har et misbruksproblem i liten grad er belyst (for en litteraturgjennomgang, se Rossow et al., 2009). I analyser av data fra norske ungdommer fant Rossow og medarbeidere (2009) at det å ha sett foreldrene hyppig beruset, økte sannsynligheten for å ha blitt utsatt for fysisk vold eller trusler om vold, depresjonssymptomer og selvmordstanker, og for en negativ relasjon til foreldrene. Sannsynligheten for slike problemer økte med eksponering for foreldres beruselse, også når det var tatt hensyn til ungdommenes egen rusmiddelbruk og kjønn og alder.
Bruk og misbruk
Det er altså klart at både et langvarig høyt alkoholkonsum (alkoholmisbruk/alkoholproblem) og episoder med sterk beruselse øker risikoen for ulike negative konsekvenser for barn og unge. Det samme vil være gyldig for barn som eksponeres for narkotikabruk; både langvarig og ekstensiv bruk av narkotika blant foreldre og enkeltepisoder kan påvirke barna på en negativ eller skadelig måte. Hva som er høyt konsum, finnes det ikke noe enkelt svar på.
Figur 1 illustrerer en helt sentral antakelse med hensyn til konsekvenser for nære pårørende av alkoholmisbrukere; - det er ingen klare skiller mellom brukere og misbrukere, og konsekvensene for barn og unge varierer i omfang og alvorlighetsgrad både blant konsumenter i høyrisikogrupper og blant andre. Tendensen er likevel at med et mer risikofylt alkoholkonsum vil det være mer sannsynlig at barna opplever alvorligere skadevirkninger. Vi kan altså ikke operere med enkle kategorier i svart-hvitt, men snarere et landskap med nyanser i grått (se Rossow et al., 2009).
Figur 1. Plot av et tenkt utvalg individer på variablene totalkonsum og beruselsesfrekvens med avgrensning av 90-percentil på totalkonsum (heltrukken linje) og av 90-percentil på beruselsesfrekvens (stiplet linje). Grånyansen angir hvor stor problembelastningen for hvert individs pårørende er; jo mørkere nyanse, desto mer alvorlige/og omfattende problemer for pårørende.
 |
Figuren er hentet fra Rossow et al. (2009).
Det er mange grunner til at det vil være vanskelig å få et anslag på hvor stort omfanget av negative konsekvenser av foreldres rusmiddelbruk for barn kan være. Vi har innledningsvis pekt på noen metodologiske utfordringer ved å studere sammenhenger mellom foreldres rusmiddelbruk og skadelige konsekvenser for barn. De ovennevnte "nyanser i grått" både mht. eksponering og følger føyer seg til disse. Videre vil det også oftest være vanskelig å avgjøre hvorvidt, eller i hvilken grad en overhyppighet av ulike problemer hos barn av rusmiddelmisbrukere kan tilskrives selve rusmiddelbruken og følgende av denne, eller komplekse underliggende forhold, der felles genetisk disposisjon hos foreldre og barn kan spille sammen med levekår, marginalisering, osv.
Avsluttende kommentar
Det er en stor forskningsbasert kunnskap om skader og lidelser hos barn som kan relateres til foreldres rusmiddelmisbruk. Epidemiologiske studier viser at omfanget av barn som blir berørt er stort, og skadepanoramaet utdypes blant annet gjennom kliniske undersøkelser som følger barn over tid. Det er viktig at slike prospektive studier har tidsrammer og utvalgsstørrelser som gjør det mulig å identifisere utvikling av skader og problemer fra nyfødtperiode til voksenliv, og ser problemutviklingen eller symptomreduksjon i en sosial og økonomisk kontekst.
I Norge som i mange andre land er det satset tungt på informasjon om skadevirkningene av alkoholbruk under graviditet, som et viktig forebyggende tiltak. Vi står overfor en stor utfordring når det gjelder å tidlig identifisere barn som lever under oppvekstforhold preget av rusmiddelmisbruk. To SIRUS-rapporter (Solbakken & Lauritzen, 2006; Solbakken et al., 2005) beskriver betydningen av dette, og gir forslag til modeller for å nå ulike risikogrupper. En sterk regjeringssatsning pågår for å samordne tidlig intervensjon for barn av foreldre med rusmiddelmisbruk, psykiske lidelser og somatiske sykdom. Som vist er rusmiddelmisbruk del av en ofte vanskelig livssituasjon slik at forebygging av skader og vansker hos barn som blir berørt i stor grad må foregå gjennom generelle helse- og sosialpolitiske virkemidler.
Referanser med lenker
Alvik, A. (2007). Alkohol i svangerskapet. Foredrag holdt på konferansen «Barnet & Rusen» i Sandefjord, Norge, 27. september.
Burke, S., Schmied, V., & Montrose, M. (2006). Parental alcohol misuse and the impact on children - a literature review. Ashfield, NSW: Centre for Parenting and Research.
Elgen,I., Brurarøy, S. & Lægreid, L.M. (2007). Complexity of foetal alcohol or drug
neuroimpairments. Acta Pædiatrica, 96, 1730-1733.
Fonagy,P., Target, M., Gergely, G. & Jurist, E.L. (2002). Affect regulation, mentalization and
the development of the self. New York: Other Press.
Hans, S.L (2000). Parenting and parent-child relationships in families affected by substance
abuse. In: Fitzgerald, H.E., Lester, B.M. & Zuckerman, B.S. (Eds.): Children of
addiction. Research, health and public policy issues. New York: Routledge Falmer.
Hansen F. (1994). Barn som lever med foreldres rusmisbruk. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Haugland, B.S.M. (2003). Parental alcohol abuse. Family Functioning and child adjustment.
Bergen: Department of Clinical Psychology, University of Bergen.
Hussong, A.M., Flora, D.B., Curran, P.J., Chassin, L.A. & Zucker, R.A. (2008). Defining risk
heterogeneity for internalizing symptoms among children of alcoholic parents.
Development and Psychopathology, 20, 165-193.
Iversen, E., Lauritzen, G., Skretting, A. & Skutle, A. (2009). Det nasjonale
dokumentasjonssystemet innen tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere.
Klientkartleggingsdata. Hentet fra www.sirus.no.
Johnson, J.L. & Leff, M. (1999). Children of Substance Abusers: Overview of Research
Findings. Pediatrics, 103, 1085-1099.
Killen, K. (2003). Samspill og tilknytning i familier med rusmiddelproblemer (kap.5) og
Vurdering av foreldrepotensiale (kap 6). I: Killen, K. & Olofsson, M. (red.): Det
sårbare barnet. Barn, foreldre og rusmiddelproblemer. Oslo: Kommuneforlaget AS.
Kringlen, E., Torgersen, S., & Cramer, V. (2001). A Norwegian psychiatric epidemiological study. American Journal of Psychiatry, 158(7), 1091-1098.
Kringlen, E., Torgersen, S., & Cramer, V. (2006). Mental illness in a rural area: a Norwegian psychiatric epidemiological study. Social Psychiatry and Psychiatric epidemiology, 41(9), 713-719.
Lauritzen, G. & Waal, H. (2003) Sammenheng mellom rusmiddelbruk og psykisk helse i et
generasjonsperspektiv. I: Killen, K. & Olofsson, M. (red.): Det sårbare barnet. Barn,
foreldre og rusmiddelproblemer. Oslo: Kommuneforlaget AS.
Lauritzen, G., Waal, H., Amundsen, A. & Arner, O. (1997). A nationawide study of
Norwegian drug abusers in treatment: methods and findings. Nordic Studies on
Alcohol and Drugs, 14, 43-63.
Leira, H. (1990). Fra tabuisert traume til anerkjennelse og erkjennelse. Del 1. Om arbeid med
barn som har erfart vold i familien. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 27, 99-105.
Lund, I., Bretteville-Jensen, A. L., Skretting, A., Rise, J., Nordlund, S., & Amundsen, E. J.
(2010). Hva er misbruk og avhengighet? Betegnelser, begreper og omfang. SIRUS-
rapport 4/2010
Manning, V., Best, D. W., Faulkner, N., & Titherington, E. (2009). New estimates of the number of children living with substance misusing parents: results from UK national household surveys. BMC Public Health, 9, 377.
McNichol, T. & Tash, C. (2001). Parental Substance Abuse and the Development of Children
in Family Foster Care. Child Welfare, 80, 239-256.
Melberg, H.O., Lauritzen, G. & Ravndal, E. (2003). Hvilken nytte, for hvem og til hvilken
kostnad? En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling. SIRUS rapport nr.
4/2003. Oslo: Staten institutt for rusmiddelforskning.
Moe,V. & Slinning, K. (2002). Prenatal exposure and the conceptualization of long term
effects. Scandinavian Journal of Psychology, 43, 41-47.
Mohaupt, H. & Duckert, F. (2009). Barn av rusmiddelmisbrukere. En
kunnskapsoppsummering. Rapport nr. 1/2009. Stavanger: Regionalt kompetansesenter
for rusmiddelforskning i Helse vest (KORFOR).
Mortensen, O. (1994). Barns reaksjoner på foreldrenes misbruk. I Hansen, F. (red.), Barn som
lever med foreldres rusmisbruk (s. 33-54). Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Ohannessian, C.M., Hesselbrock, V.M., Kramer, J., Kuperman, S., Bucholz, K.K., Schuckit,
M.A., et al. (2004). The relationship between parental alcoholism and adolescent
psychopathology: a systematic examination of parental comorbid psychopathology.
Journal of Abnormal Child Psychology, 32, 519-533.
Olofsson, M. & Lindemann, R. (2003). Rusmiddelbruk i svangerskapet og konsekvenser for
det nyfødte barnet. I Killen, K. & Olofsson, M. (red.). Det sårbare barnet. Barn,
foreldre og rusmiddelproblemer. Oslo: Kommuneforlaget.
Rossow, I. & Lauritzen, G. (2001). Shattered childhood: a key issue in suicidal behaviour
among drug addicts? Addiction, 96, 227-240.
Rossow, I., Moan, I. S., & Natvig, H. (2009). Nære pårørende av alkoholmisbrukere - hvor mange er de og hvordan berøres de? Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
Schore, A.N. (2001). The effects of a secure attachment relationship on right brain
development, affect regulation, and infant mental health. Infant Mental Health
Journal, 22, 7-66.
Slinning, K. (2004). Foster placed children prenatally exposed to poly-substances. Attention
related problems at ages 2 and 4 ½. European Child & Adolescent Psychiatry, 13, 19-
27.
Solbakken, H. & Lauritzen, G. (2006). Tilbud til barn av foreldre med rusmiddelproblemer.
SIRUS rapport 1/2006. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.
Solbakken, B., Lauritzen G. & Ødegård Lund, M. (2005) Barn innlagt sammen med foreldre
som er i behandling for rusmiddelproblemer. SIRUS rapport 5/2005. Oslo:
Statens institutt for rusmiddelforskning.
Weinberg, N.Z. (1997). Cognitive and behavioral deficits associated with parental alcohol
use. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 36, 1177-
1186.
