Samarbeidsprosjektet i Oslo er inspirert av det såkalte STAD-prosjektet i Stockholm. Siden dette prosjektet startet i 1995 har det blitt mindre alkoholrelatert vold og skader i Stockholms uteliv. I Oslo-prosjektet vil man ta lærdom av de gode erfaringene fra Stockholm, for å jobbe for et tryggere uteliv i Oslo. Et hovedelement i STAD-prosjektet er et tett og systematisk samarbeid mellom de ulike aktørene som er ansvarlig for at alkoholloven blir overholdt.
- Planen er å følge Oslo-prosjektet helt fra begynnelsen for å kartlegge rammebetingelser for gjennomføringen. Vi vil observere på møter, intervjue sentrale aktører og analysere referater og annet materiale, sier Bergljot Baklien som leder forskningsprosjektet ved SIRUS.
Samarbeidspartnere med ulik bakgrunn
- Allerede nå ser vi at de tre samarbeidspartnerne i Oslo-prosjektet nærmer seg på problemet fra hver sitt ståsted, sier Baklien. Hun skisserer deres oppfatninger slik:
Legevakten har sett en dobling av antallet personer med alkoholforgiftninger, der de fleste er under 23 år. De har også merket seg at denne pasientgruppen kommer seinere og seinere på natten.
Politiet mener at det er mange som er på byen bare for å lage bråk, samtidig som utestedene ikke hindrer overskjenking. De ønsker at kommunen skal forplikte seg mer, særlig når det gjelder tydeligere sanksjoner.
Næringsetaten mener at Oslo praktiserer en streng skjenkekontroll, og gjennomfører ca 5 200 kontroller i året. Blir det registrert åpenbart påvirkede i lokalet på tre kontroller, fører det til inndragning av bevillingen. De ønsker å styrke dialogen med bransjen, og å ansvarliggjøre bartenderne og servitørene, ikke bare driverne.
Etter hvert vil også skjenkebransjen bli trukket inn som deltaker. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som utvikler og konkretiser prosjektet. De rapporterer til en styringsgruppe der også Helsedirektoratet og Politidirektoratet er representert. Intensjonen er at prosjektet skal eies av kommunen.
- Fra andre prosjekter har vi mye kunnskap om håndhevelse av alkoholloven i norske kommuner, sier Baklien. For Oslos del viste en gjennomgang fra Kommunerevisjonen at det i løpet av tre kvart år i 2008 ble avdekket overskjenking i 0,6 prosent av kontrollene, dvs. 25 tilfeller, mens det var én bevillingsinndragning for slike overtredelser. I samme periode avdekket kontrollen 18 tilfeller av skjenking til mindreårige, mens det ble gjort 3 inndragninger for dette.
Situasjonsbeskrivelse av utelivet i Oslo
- For å få en bedre forståelse av hvilken virkelighet Oslo-prosjektet forholder seg til ønsker vi også å undersøke dagens utelivssituasjon i Oslo. Her vil vi legge vekt på hvordan alkoholloven overholdes, rus, og rusrelaterte skader. Observasjon og intervjuer vil gi kunnskap om rammene rundt beslutningene om å skjenke eller avvise en gjest, sier Baklien.
Hun peker på at SIRUS har erfaring med innsamling av data gjennom direkte observasjon ved utesteder:
- I evalueringene av Ansvarlig vertskap i Trondheim og Bergen utgjør fortellinger fra situasjonen på skjenkestedene en viktig del av våre rapporter.
- Dessuten vil vi intervjue de som opplever utelivet på nært hold om deres bilde av situasjonen. Hovedfokus vil ligge på konkrete situasjoner, for eksempel; hvordan var det i går kveld, hva skjedde sist du hadde mistanke om at en var for full, eller at en var for ung. Her er både gjester med mye utelivserfaring, eiere av utesteder, de som jobber bak disken, dørvakter, skjenkekontrollører, politi, legevakta og næringsetaten aktuelle som informanter, sier Baklien.
