SIRUS » Oppsummeringer » Hvor mange bruker eller misbruker narkotika i Norge?

Utfordringene er mange når vi skal kartlegge omfanget av bruk og misbruk av narkotiske stoffer, blant annet fordi omsetning og bruk av narkotika er ulovlig, og på grunn av sosial marginalisering av brukerne.

Her blir det presentert tre tilnærminger for å beregne antall narkotikabrukere. Den første baserer seg på spørreundersøkelser, og da vet vi at de marginaliserte i liten grad er inkludert. Det etableres et anslag over antall personer som har brukt narkotika siste 6 måneder eller siste 12 måneder i den befolkningen som nås gjennom spørreundersøkelser. Dette er en interessant størrelse å følge over tid, selv om få av de mest marginaliserte er inkludert.

Deretter omtales beregning av antall sprøytebrukere, dvs. antall personer som har injisert et eller annet narkotisk stoff siste år, ved en multiplikatormetode. Dette er personer med stort behov for tiltak og behandling. Til slutt kombineres de to metodene for å beregne totalt antall personer som har brukt heroin i løpet av et år, både den marginaliserte gruppa med høyt forbruk og den mer begrensete bruken blant de som ikke er marginalisert.

Antall narkotikabrukere

SIRUS har i mange år gjennomført spørreundersøkelser på landsbasis om narkotikabruk blant ungdom 15-20 år, blant unge voksne 21-30 år og i hele befolkningen 15 år og over. Ved å kombinere disse datakildenes opplysninger om bruk av ett eller flere narkotiske stoffer siste seks eller tolv måneder, kan vi beregne hvor stor andel av befolkningen i ulike aldersgrupper som har brukt narkotika.

Hvorvidt dette gir et riktig bilde er naturligvis avhengig av at de som svarer på slike spørreundersøkelser avspeiler befolkningens bruk av narkotika. Dessuten vil noen av de som svarer, bevisst eller ubevisst, svare feil. Særlig ungdom kan synes det er moro å legge på litt ekstra, mens andre bevisst vil underrapportere illegal bruk. I hver undersøkelse har vi regnet ut andelen som har sagt at de har brukt minst ett narkotisk stoff i den aktuelle perioden i ulike aldersgrupper for menn og kvinner. Hasj/cannabis er det stoffet som er vanligst å bruke. Antall personer som har brukt narkotika er beregnet på grunnlag av befolkningstall pr. 1.1.2005.

Ungdom

Blant ungdom i alderen 15-20 år sa 8 prosent av guttene og 7 prosent av jentene at de hadde brukt minst ett narkotisk stoff de siste 6 måneder. De yngste rapporterte om minst bruk, to prosent av guttene og tre prosent av jentene blant 15-åringer. Et narkotisk stoff omfattet her hasj, amfetamin, ecstasy og kokain. Den reelle prosenten av narkotiske stoffer kan være noe høyere fordi det finnes andre narkotiske stoffer som det ikke er spurt om, som GHB og heroin. Men det viser seg at de som bruker tyngre stoffer som regel også bruker hasj eller ett av de andre stoffene som det er spurt om, og dermed endres ikke anslagene.
Se også (Vedøy og Skretting, SIRUS-rapport 5/2009)

Unge voksne

Blant unge voksne i aldersgruppen 21-30 år var det 15 prosent av mennene og 6 prosent av kvinnene som hadde brukt minst ett narkotisk stoff siste 6 måneder. Andelen var høyest blant de yngre i aldersgruppa. Spørsmål om type stoff inkluderte LSD, GHB og heroin i tillegg til stoffene nevnt over. (Se også Lund, Skretting og Lund, SIRUS-rapport 8/2007)

Hele voksenbefolkningen

I befolkningsundersøkelsen for personer 15 år og over ble det spurt om bruk av narkotiske stoffer siste 12 måneder. Blant menn 15-29 år var det 14 prosent som svarte positivt, og blant kvinnene i samme aldersgruppe 9 prosent. I aldersgruppa 30-59 år var det 3 prosent av mennene og 2 prosent av kvinnene som svarte positivt, med høyest andel blant de som var 30-39 år.

Tabell 1 Personer som bruker minst ett narkotisk stoff i løpet av hhv 6 måneder og 12 måneder. Alder og kjønn

Aldersgrupper	Menn	Kvinner
Ungdomsundersøkelsene 2002-2006
15 - 20 år	13 000 - 16 000	10 000 - 12 500
Unge voksne 2002 og 2006
21 - 30 år	39 000 - 47 000	15 500 - 21 000
Befolkningen 15 år og over, 2004
15 - 29 år	46 000 - 75 000	19 000 - 43 000
30 - 59 år	19 000 - 43 000	8 000 - 25000
I alt, 15 - 59 år	78 000 - 120 000	42 000 - 73 000

Samlet for menn og kvinner vil intervallet 130 000 til 180 000 personer dekke antall personer i Norge i alderen 15-59 år som har brukt minst ett narkotisk stoff siste 12 måneder. I tabell 1 vises tall for ulike aldersgrupper, basert på de tre utvalgsundersøkelsene. Det er tatt hensyn til den usikkerheten som er knyttet til at vi trekker slutninger fra utvalg til hele befolkningen.

Tall for menn og kvinner i ulike aldersgrupper er mer usikre enn samletallet nevnt over. Det er ikke justert for at personer som svarer på undersøkelsene kan la være å rapportere at de bruker narkotika, at noen rapporterer feilaktig om egen bruk av narkotiske stoff, eller at man ikke når marginaliserte grupper med høy bruk av narkotika.

Bruk blant studenter og innvandrere

SIRUS har også gjennomført undersøkelser om bruk av rusmidler i spesielle grupper av befolkningen:
• Studenter (Tefre, Amundsen, Nordlund og Lund, SIRUS-rapport 4/2007)
• Innvandrere (Vedøy og Amundsen, SIRUS-rapport 1/2008)

Disse kan gi svar på hvor stor andel som har brukt narkotika i hver av gruppene. Undersøkelsene gir blant annet svar på hvor mange prosent av utvalget som noen gang har brukt narkotika og hvor mange prosent som har brukt de siste seks månedene.

Antall sprøytebrukere

I Norge er det i stor grad heroin som injiseres, et stoff som ved inntak av for høy dose vil lamme åndedrettet. Risikoen for overdose er dermed høy, og antall dødsfall av overdose med narkotiske stoffer kan fortelle oss om omfanget av sprøytebruk. Antall personer som injiserer narkotika med sprøyter er i Norge beregnet ved en multiplikatormetode Metoden tar utgangspunkt i sammenhengen:

antall overdosedødsfall = antall sprøytebrukere x risikoen for å dø av overdose

Risiko for å dø av overdose har vi anslag for fra en rekke studier, og tall for overdosedødsfall publiseres av Kripos og Statistisk sentralbyrå. Da kan vi, noe forenklet uttrykt, finne antall sprøytebrukere ved å dividere antall overdosedødsfall med risikoen for å dø av overdose. En nærmere beskrivelse av beregningsmetoden finnes i SIRUS rapport 5/2006 (Bretteville-Jensen & Amundsen, 2006).

I beregningene tas det hensyn til at dødeligheten blant sprøytebrukere kan ha blitt noe redusert etter at omfanget av legemiddelassistert behandling er trappet kraftig opp siden starten i 1998 (Waal, Clausen, Håseth, & Lillevold, 2008). Mange eldre heroinbrukere reduserte heroinbruken eller sluttet helt, og risikoen for å dø blant alle som brukte sprøyter ble dermed noe redusert. Blant sprøytebrukere er det også blitt noe mer vanlig å bruke amfetamin og litt mindre vanlig å bruke heroin, noe som også reduserer risikoen for overdosedød i gruppen som helhet.

Figur 1 Anslag antall sprøytebrukere i Norge og Oslo 1996-2009. Multiplikatormetode basert på dødsfall og dødelighet

 

Et anslag for antall sprøytebrukere i Norge i 2008 var 8 800-12 500. Tilsvarende var antall sprøytebrukere i Oslo anslått til 2 400-3 400 samme år. I figur 1 vises utviklingstrekk for antall sprøytebrukere i Norge og Oslo basert på multiplikatormetoden. Forløpige tall for 2009 er også vist. De stiplede linjene viser betydningen av at dødeligheten kan være et halvt prosentpoeng over eller under aktuell verdi. Figur 1 viser at sprøytemisbruk økte mer utenfor Oslo enn i Oslo fra 1996 til 2001, og at omfanget fortsatt er høyt også utenfor Oslo. Nedgangen startet ved årtusenskiftet, kanskje noe tidligere i Oslo enn på landsbasis.

Antall brukere av heroin

For å beregne hvor mange som bruker heroin, kan vi kombinere de to framgangsmåtene beskrevet over, samt ta i bruk andre typer av undersøkelser blant mer marginaliserte brukere (Se SIRUS-rapport 8/2009, Bretteville-Jensen & Amundsen, 2009). Framgangsmåten illustrerer hvor vanskelig det er å anslå omfang av bruk av et narkotisk stoff. Beregningene deles inn i eksperimentbrukere (har brukt et narkotisk stoff en eller noen få ganger og sluttet), sporadiske brukere (bruker stoffet sporadisk over lengre periode) og problembrukere (bruker stoff jevnlig og opplever ulike typer problemer som konsekvens av stoffbruk). For problembrukere skilles det mellom inntak av heroin ved injisering og ved røyking.

Eksperiment- og sporadiske brukere

Personer som svarer på spørreundersøkelser vil i hovedsak være eksperimentbrukere av heroin, dvs. at de bruker det en eller noen få ganger og så slutter, eller de bruker stoffet mer sporadisk uten å være marginalisert. Det var bare tre personer av de over 3000 intervjuet i 2004 som sa at de har brukt heroin siste år. Dette er et dårlig grunnlag for å trekke slutninger til hele befolkningen, men det gjenspeiler at de som bruker heroin enten er svært få, eller at de ikke nås med, eller svarer på, spørreundersøkelser.

I ungdomsundersøkelsene 15-20 år har det etter år 2000 vært noe under én prosent som svarte at de har brukt heroin siste 6 måneder. Tilsvarende for unge voksne 21-30 år i 2002 og 2006 svarte ca 1,5 prosent at de hadde brukt heroin. Med så lave tall vil både ubevisst og bevisst feil avkryssing av bruk av heroin ha stor effekt på anslaget over eksperiment- og sporadisk bruk.

Problembrukere

De mer tunge og marginaliserte brukerne som injiserer heroin, beregnes ved hjelp av dødelighetsmultiplikatoren hvor grunnlagsdataene (dødelighet og antall overdosedødsfall) er justert til å avspeile situasjonen for personer som injiserer heroin. Antall personer i den marginaliserte gruppen som røyker heroin, men ikke injiserer stoffet, må også beregnes. Dette kan være personer som har brukt heroin eller andre stoffer over tid, og som ikke ønsker å ta risikoen ved å injisere, eller som er så fulle av sår og skader at de ikke lenger har et sted å sette sprøyta.

Dessuten er det personer i oppstartfasen av heroinbruk som røyker stoffet før de blir hektet på å injisere for å få et større "kick". Antallet i denne sammensatte gruppen er anslått ved hjelp av to undersøkelser: personer som brukte Oslo kommunes rusmiddeletats bolig- og rehabiliteringstilbud i 2006 og personer som ble intervjuet ved sprøyteutdelingene i Oslo (Bretteville-Jensen, 2005; Bretteville-Jensen & Amundsen, 2009).

Tabell 2 Antall brukere av heroin i Norge. Brukergrupper

	2000	2006
Problembrukere
Kun injeksjon	6400-11 900	4400-8200
Kun røyking	1470-2730	1000-1900
Både injeksjon og røyking	1680-3120	1200-2200
Problembrukere i alt	9550-17 750	6600-12 300
Sporadiske brukere	2380-4420	2450-4550
Eksperimentbrukere	980-1820	980-1820

I øverste del av tabell 2 vises tall for de tunge, marginaliserte brukerne, eller problembrukere som de også kalles. Nedgangen i antall problembrukere fra 2000 til 2006 kan forklares med opptrappingen av legemiddelassistert behandling i Norge. Mange heroinmisbrukere er tatt inn i slik behandling. Nedgangen kom i perioden 2001 til 2003 og har senere flatet ut. Nederste delen av tabellen viser at omfang av sporadisk bruk og eksperimentbruk ikke kan sies å ha endret seg.

Referanser med lenker

Bretteville-Jensen, A. L. (2005). Økonomiske aspekter ved sprøytemisbrukernes
forbruk av rusmidler. En analyse av intervjuer foretatt 1993-2004. [In English:
Economic aspects of substance consumption among IDU. An analysis of data from
1993 to 2004] (No. 4/2005). Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.

Bretteville-Jensen, A. L., & Amundsen, E. J. (2006). Omfang av sprøytebruk i Norge
[In English: Extent of injecting drug use in Norway] (No. 5/2006). Oslo: Statens
institutt for rusmiddelforskning.

Bretteville-Jensen, A. L., & Amundsen, E. J. (2009). Heroinbruk og heroinbeslag i
Norge [In English: Heroin use and heroin seizures in Norway]. Oslo: Statens institutt
for rusmiddelforskning.

Lund, M. K. Ø., Skretting, A., & Lund, K. E. (2007). Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år: resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.

Tefre, E. M., Amundsen, A., Nordlund, S. & Lund, K.E. (2007). Studenter og rusmidler: bruk av alkohol, tobakk og narkotika og pengespill blant studenter ved Universitetet i Oslo. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.

Vedøy, T. F., & Amundsen, E. J. (2008). Rusmiddelbruk blant personer med innvandrerbakgrunn: oversikter fra befolkningsundersøkelser. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.

Vedøy, T. F., & Skretting, A. (2009). Ungdom og rusmidler: resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968-2008. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.

Waal, H., Clausen, T., Håseth, A., & Lillevold, P. A. (2008). LAR i Norge.
Statusrapport 2007 [In English: Medically Assisted Treatment in Norway. Report on
Status 2007] (No.1/2008). Oslo: SERAF.