Selv om de fleste europeiske land nå har vedtatt forbud mot tobakksreklame, er det fortsatt mulig å formidle framstillinger av tobakksrøyking i audiovisuelle medier, som film, fjernsyn og på internett. Blant mediene står imidlertid kinofilmen i en særstilling når det gjelder den mulige påvirkningen av menneskets sanser. Fordi man i den vestlige kulturkrets tradisjonelt har vært uvillig til å sensurere kunstneriske uttrykk, har man heller ikke regulert tobakksrøyking på film på samme måte som tobakksreklame eller faktisk tobakksrøyking. Dette innebærer at spillefilmer i prinsippet er en uttrykksform hvor filmskapere kan framstille tobakksbruk rimelig fritt.
Hva betyr dette for filmmediets potensial til å skildre og promotere tobakksbruk? Formålet med denne teksten er å identifisere perspektivene og problemstillingene i forskningen om "tobakksrøyking på film". (Se her for en oversikt over relevante studier, hvorav flere har lenker til fulltekstversjoner av artiklene).
Hvor hyppig røykes det på film - og med hvilke konsekvenser?
En problemstilling som har vært mye undersøkt er hvordan tobakksrøyking framstilles på film. Hvor hyppig røykes det i de mest populære filmene? Hvilke sosiale grupperinger er det som røyker på film, og hvilke konsekvenser har tobakksrøykingen for disse karakterene?
Studier av omfanget av tobakksrøyking i etterkrigstidens amerikanske filmer har gitt sprikende resultater. Noen studier har funnet at omfanget har gått opp (1,2,3), enkelte har funnet at omfanget endres lite over tid (4,5,6,7,8), mens andre har funnet at omfanget har gått ned (9,10,11,12). De ulike studiene har imidlertid brukt ulike omfangsmål og ofte lagt korte tidsperioder til grunn. I en nylig publisert studie har man søkt å unngå metodologisk svakheter fra tidligere studier, og konklusjonen i denne studien er at omfanget har gått ned - både når det gjelder antall røykescener og antall røykende hovedrollekarakterer (13). Denne studien vil antakelig bli en autoritativ kilde i framtiden.
Glamor
Attraktive, hvite og suksessfulle menn røyker mer andre karakterer i filmene (4). Det er altså fremdeles en viss glamour knyttet til framstillingen av tobakk på film. Røykerne framstilles ofte som mer romantiske og seksuelt aktive enn ikke-røykere (14) og tobakksrøyking får sjelden eller aldri negative konsekvenser for karakterene (5,6,14). Tobakksrøykingen på film er dermed ikke helt representativ for den virkelige situasjonen (14,15). Selv om det ikke nødvendigvis røykes mer enn i virkeligheten, er det gjerne mer vellykkede personer i mer glamorøse omgivelser som røyker på film. Dette kan bidra til at framstillingen av røyking på film virker glamoriserende.
I en studie av 10 populære skuespillerinners røykemønstre på film, fant forskerne en tendens til at kvinnelige skuespillere røyker i alle typer filmer, uansett aldersgrense, mens mennene røyker mer i voksenfilmer (16). Filmer for de yngste hadde også mindre sannsynlighet for å inneholde negative budskap om tobakksrøyking enn det voksenfilmene hadde. Dette indikerer at kvinnelige skuespillere kan ha større påvirkningskraft på unge jenter enn mannlige skuespillere har på unge menn.
Produktplassering
I møtet med stadig strengere restriksjoner mot reklame for tobakk, har tobakksindustrien utvist stor kreativitet når det gjelder
å gjøre tobakksprodukter og praksiser synlige i offentligheten. Vi vet i dag at en del røykescener i filmer er resultat av
produktplassering, dvs. at tobakksindustrien har betalt filmprodusenter og skuespillere for å framstille tobakksrøyking på
film. Studier av tidligere hemmeligstemplede bedriftsinterne dokumenter fra tobakksindustrien bekrefter flere tilfeller av
denne praksisen på slutten av 1970-tallet/begynnelsen av 1980-tallet. Kjente eksempler er hhv Supermann II fra 1980 og hele fem filmer av Sylvester Stallone, deriblant Rambo og Rocky-filmer (17,18). Nye studier har vist produktplasseringen av tobakksvarer har røtter helt tilbake til stumfilmstiden i Hollywood
(19).
Til tross for at den amerikanske filmindustrien frivillig gikk med på å avvikle produktplassering som metode for å synliggjøre
tobakksrøyking i 1988, har praksisen holdt fram til langt ut på 1990-tallet (20,21). En studie av forekomsten av tobakksmerkevarer
fant identifiserbare brands i 28 % av filmene, men ingen endring i omfanget av merkevareforekomster før og etter tobakksindustriens selvpålagte restriksjoner
(22).
En måte å omgå produktplasseringsrestriksjonene på har vært at tobakksbedriftens moderkonsern - og ikke tobakksbedriften selv - har investert i manusutvikling og filmproduksjon (23). Tobakksindustrien har også søkt å synliggjøre tobakk gjennom bruk av Hollywood-stjerner til å reklamere for røyking i land der det fremdeles er mulig å reklamere for tobakk, land som derfor er potensielt voksende markeder (24). I tillegg har det vært mulig å "omgå" reklameforbudet på fjernsyn i en viss grad, ettersom filmer og deler av trailere jo vises på fjernsyn, ofte flere ganger på ulike kanaler, etter at de er utspilt på kino (25).
Filmers innflytelse på ungdoms røykevaner
Selv om forekomsten av tobakksrøyking i amerikansk film samlet sett har gått ned i etterkrigstiden, har forekomsten økt noe i ungdomsfilmer (10). For omkring 10 år siden begynte et par amerikanske forskergrupper å undersøke om det var mulig å påvise en årsakssammenheng mellom eksponering for filmatiske representasjoner av tobakksrøyking og røykestart blant unge. De unge er jo hyppige kinogjengere og befinner seg i en livsfase hvor mange eksperimenterer med både tobakk og andre rusmidler.
Påvirkningen ble antatt å gå via holdningsendring: først ved at røykescener på film bidrar til å "normalisere" tobakksrøyking (særlig for de som ikke har tobakksrøyking rundt seg til daglig), deretter i form av glamorisering (via filmstjerner og attraktive karakter som røyker) og promotering av tobakksrøyking som middel til å slappe av, mestre tilværelsen og å være "kul". Denne kjeden av mekanismer kan da lede unge til eksperimentering med tobakk.
Det har vært vanlig å velge ett av to ulike metodiske grep for å påvise slike sammenhenger - enten eksperimentelle tester eller epidemiologiske (alternativt survey) studier.
Eksperimentelle studier
I en eksperimentell studie ble to grupper av unge ikke-røykere testet - den ene gruppa fikk se filmutdrag med røykescener, den andre fikk utdrag fra samme filmer hvor tobakksrøykingen var redigert vekk (26). Forskerne målte følelsesmessige reaksjoner både under og etter sendingen. De fant at røykescener får fram positive følelser og lyst til å røyke blant de unge - men også at anti-røykbudskap (vist i forkant) kunne bidra til å viske ut denne effekten. I et annet eksperiment fikk en gruppe studenter se 6 scener fra populære filmer hvor hovedkarakteren røyker, mens kontrollgruppa fikk se 6 scener fra de samme filmene hvor hovedpersonene ikke røyker (27). Etter eksponeringen ble begge gruppene bedt om å rangere karakterene etter tolv dimensjoner som måler personlighetstrekk; attraktiv, sexy, sosial mm.
De kvinnelige karakterene som røykte fikk lavere skåre enn de som ikke røykte, mens dette ikke var tilfellet for mannlige røykere på film. Alle som så røykescener hadde mer lyst på å røyke etterpå enn de som ikke så røykescener. I et tredje eksperiment fant forskerne at de som ble eksponert for et klart anti-tobakksbudskap i spillefilmen de så (i dette tilfellet, The Insider) uttrykte en signifikant mer kritisk holdning til tobakksindustrien i umiddelbar etterkant enn de som så kontrollfilmen (Erin Brockovich) samt et mer uttrykt ønske blant røykerne om ikke å røyke selv i umiddelbar framtid (28).
Påvist påvirkning
En annen tilnærming har vært å presentere ungdom for lister over filmer som forskerne allerede har innholdsanalysert for røykescener, for så å analysere forholdet mellom omfanget av eksponering for røykescener og egne røykevaner. Dette ble gjort første gang i 2001 da en forskergruppe ledet av James Sargent lagde et mål for hvor mange røykescener respondentene hadde blitt eksponert for ut fra opplysninger om hvilke filmer respondentene hadde sett (29). Studien påviste en signifikant sammenheng mellom eksponering for tobakksrøyking på film og sannsynlighet for selv å ha prøvd å røyke tobakk. Sammenhengen ble opprettholdt også etter kontroll for sosioøkonomisk situasjon og konkurrerende innflytelseskanaler som foreldre og jevnaldergruppe.
En rekke studier med liknende metodisk opplegg har gjort tilsvarende funn de siste 10 årene (30,31,32,33,34,35), og den samme effekten er også funnet blant barn mellom 9 og 12 år (36) og unge voksne (37). Enkelte av disse studiene er basert på tverrsnittsdata, men flere er longitudinelle og kan dermed tas til inntekt for at sammenhengen er kausal. I tillegg til slike direkte effekter, har også betydningen av filmeksponering vist seg å virke indirekte ("mediert") via følt tilknytning til røykende venner og positive forventninger til røyking (38,39). Det er og påvist at foreldrenes oppdragerstil og grensesetting kan bidra til påvirke evt. røykestart ved å forhindre eller kontrollere de unges eksponering for røyking på film (40).
Sargent har sammenfattet komponentene i påvirkningsprosessen i en heuristisk modell basert på sosial læringsteori: barn og unge utvikler "skripter" for atferd ved å observere og imitere andre som de identifiserer seg med eller ser opp til, blant venner, foreldre og fra media (41). Både venner, foreldre og medier kan derfor påvirke den enkelte unges kognisjoner, forventninger og røykeatferd, i et potensielt komplisert samspill, hvor også den enkeltes personlighetstrekk (særlig risikovillighet, eller sensation-seeking) vil kunne spille inn.
Kunnskapsstatus på dette området ansees nå som så entydig at WHO anbefaler fire filmtiltak som ledd i implementeringen av WHO Framework Convention on Tobacco Control (42): (a) en erklæring i rulleteksten om at filmmakerne ikke har mottatt penger fra tobakksindustrien for å finansiere filmen, (b) unngå bruk av identifiserbare merkevarer, (c) anti-tobakk annonsering før filmer som har røykescener, og (d) 18-årsaldersgrense på alle filmer som har røykescener.
Fungerer enhver røykescene på film som reklame for røyking?
Til tross for WHOs initiativ, er det fortsatt usikkerhet omkring en del av kunnskapsgrunnlaget på feltet.
For det første er samtlige av studiene som hittil er referert foretatt i USA, og flere av dem er basert på regionale data fra mindre stater i New England-området, som Vermont og New Hampshire. Det er derfor grunn til å stille spørsmålstegn ved studienes generaliseringsverdi til andre kulturer og nasjoner. Her er kunnskapsstatusen tvetydig: en nord-amerikansk studie fant f eks at effekten av eksponering for amerikanske filmer kun var signifikant blant hvit ungdom, ikke blant "blacks" (43). En studie fra Texas, av unge av meksikansk avstamning, fant derimot at effekten var sterkere (og mer monotont stigende) blant meksikansk fødte enn blant US-fødte (44).
I Mexico har man funnet tilsvarende effekter som i USA generelt, om enn noe svakere (45,46), mens man i Egypt kun fant effekt blant gutter, ikke blant jenter (47). I Tyskland (48,49) og India (50) er det funnet liknende effekter som i USA, mens to studier fra Skottland (51,52) har gitt motstridende funn. Det har ikke vært foretatt noen studier av eksponering for tobakksrøyking på film i Norge og om dette bidrar til at norsk ungdom begynner å røyke (og evt. fortsetter å røyke), men problemstillingen er under utforskning på SIRUS.
For det andre benytter majoriteten av disse studiene et røykeeksponeringsmål som ikke skiller mellom scener med positiv valør (glamorisert framstilling av røyking, f eks ved at karakteren eller situasjonen det røykes i er positiv eller estetisk tiltrekkende), nøytral valør (framstilling av en ordinær karakter som røyker ut fra vane) og negativ valør (en bad guy som røyker i en vanskelig situasjon). Det skilles heller ikke etter om karakteren er sentral for plottet (og dermed lett å identifisere seg med) eller om karakteren spiller en perifer rolle i filmen.
Selv om målet for eksponering for antall røykescener er entydig nok, får vi en utfordring når vi skal tolke hva den signifikante sammenhengen mellom et slikt totaleksponeringsmål og ulike utfallsmål (sårbarhet for røyking, forsøkt røyking, etablert røyking osv) egentlig er uttrykk for. Særlig ligger det et logisk problem i at man teoretisk antar at alle røykescener virker røykefremmende, uavhengig av scenenes meningsbærende kontekst. Mao: alle røykescener antas å fungere som positiv kommunikasjon om røyking, nærmest som reklame.
Hvordan tolkes røykescenene?
Det finns imidlertid ikke mye dokumentasjon i medieforskningen på at alle unge vil tolke alle røykescener likt, og som glamorøse og "kule", uavhengig av kontekst. Det er foreløpig kun gjort ett forsøk på å sondre mellom betydningen av eksponering for framstillinger av "bad guys" og "good guys" (53). Denne studien fant riktignok at "fortegnet" på karakterene ikke spilte noen rolle, og at eksponeringen predikerte røykestart uansett om hovedrolleinnehaveren var positivt, nøytralt eller negativt framstilt.
Men spørsmålet om hvordan de unge selv fortolker røykescenene på film har aldri vært seriøst belyst. Forskningsdesignene som har anvendt til nå har rett og slett ikke tatt høyde for at tolkningene kan variere med scenens valør og karakterenes plassering i den helhetlige filmfortellingen. Dette argumentet kan begrunnes ut fra kulturforskning (semiotikk og resepsjonsforskning) og har vært framsatt flere ganger av Simon Chapman (54,55), som i flere år var redaktør for det ledende tidsskriftet Tobacco Control.
Kvalitative studier
Det er kun foretatt tre kvalitative studier av unges forestillinger om tobakksrøyking på film, samtlige fra New Zealand og/eller Australia (56,57,58). Disse studiene synes riktignok å understøtte funnene fra de kvantitative studiene fra USA: informantene anser filmatiske framstillinger av røyking som hyppig forekommende og som realistiske, og som avspeilinger av at røyking er normalt og vanlig blant unge. De identifiserer seg også med framstillinger av den stressnedsettende funksjonen ved røyking, og uttrykker ellers en nonchalant og ganske ukritisk holdning til røyking på film. Men kun en av tre disse studiene ser eksplisitt på fortolkninger ("persepsjoner") av presentert materiale ("stimuli)(58).
En eksperimentell studie som undersøkte betydningen av scener med ulike formål med å røyke fant at scener med tydelige avslappingsmotiv trigget ønske om å røyke i større grad enn scener der motivet syntes uklart (59). Grunnlaget for å akseptere et premiss om at unge automatisk identifiserer seg med, og ønsker å imitere en hvilken som helst perifer karakter eller bad guy som røyker i en film, synes derfor begrenset og bør utforskes nærmere.
Referanser
1. Stockwell T, Glantz S (1997) Tobacco use in increasing popular films. Tobacco Control 6(4): 282-284
2. Kacirk K, Glantz S (2001) Smoking in movies in 2000 exceeded rates in the 1960s. Tobacco Control 10(4): 397-398
3. Glantz S, Kacirk K, McCullough C (2004) Back to the Future: Smoking in Movies in 2002 Compared With 1950 Levels. American Journal of Public Health 94(2):261-263
4. Hazan A, Lipton H, Glantz S (1994) Popular films do not reflect current tobacco use. American Journal of Public Health 84(6): 998-1000
5. Everett S, Schnuth R, Tribble J (1998) Tobacco and alcohol use in top-grossing American films. Journal of Community Health 23(4): 317-324
6. Dalton MA, Tickle JJ, Sargent JD, Beach ML, Ahrens MB, Heatherton TF (2002) The incidence and context of tobacco use in popular movies from 1988 to 1997. Preventive Medicine 34(5), 516-523
7. Polansky J, Glantz S (2007) First-Run Smoking Presentations in U.S. Movies 1999-2006. UCFC Center for Tobacco Control Research and Education
8. Titus K, Polansky J, Glantz S (2009) Smoking Presentation Trends in U.S. Movies 1991-2008. UCSF Center for Tobacco Control Research and Education
9. Mekemson, C, Glik D, Titus K, Myerson A, Shaivitz A, Ang A, Mitchell S (2004) Tobacco use in popular movies during the past decade. Tobacco Control 13(4): 400-402
10. Worth K, Tanski S, Sargent J (2006) Trends in Top Box Office Movie Tobacco Use: 1996-2004. American Legacy Foundation First Look Report 16
11. Worth KA, Cin SD, Sargent JD (2006) Prevalence of smoking among major movie characters: 1996-2004. Tobacco Control 15(6):442-446
12. Sargent J, Gibson J, Heatherton H (2009) Comparing the effects of entertainment media and tobacco marketing on youth smoking. Tobacco Control 8(1):47-53
13. Jamieson PE, Romer D (2010) Trends in US move tobacco portrayal since 1950: a historical analysis. Tobacco Control 19(3), 179-184
14. McIntosh WD, Bazzini DG, Smith SM, Wayne SM (1998) Who smokes in Hollywood? Characteristics of smokers in popular films from 1940 to 1989. Addictive Behaviors 23(3):395-398
15. Omidvari K, Lessnau K, Kim J, Mercante D, Weinacker A, Mason C (2005) Smoking in Contemporary American Cinema. Chest 128(2): 746-754
16. Escamilla G, Cradock AL, Kawachi I (2000). Women and smoking in Hollywood movies: A content analysis. American Journal of Public Health 90(3): 412-414
17. Magnus, P (1985) Superman and the Marlboro woman: The lungs of Lois Lane. NY State Journal of Medicine 85:342-343
18. Gately, I (2002) La Diva Nicotina. The Story of How Tobacco Seduced the World. Scribner
19. Lum KL, Polansky JR, Jackler RK, Glantz SA (2008) Signed, sealed and delivered: Big Tobacco in Hollywood, 1927-1951. Tobacco
Control 17(5): 313-323
20. Shields D, Carol J, Balbach E, McGee S (1999) Hollywood on tobacco: How the entertainment industry understands tobacco portrayal. Tobacco Control 8(4): 378-86
21. Mekemson C, Glantz S (2002) How the tobacco industry built its relationship with Hollywood. Tobacco Control 11(suppl 1):i81-i91
22. Sargent J, Tickle J, Beach ML, Dalton MA, Ahrens MB, Heatherton TF (2001) Brand appearances in contemporary cinema films and contribution to global marketing of cigarettes. The Lancet 357(9249): 29-32
23. LeGresley E, Muggli M, Hurt R (2006) Movie Mogus: British American Tobacco's covert strategy to promote cigarettes in
Easter Europe. European Journal of Public Health 16(5), 505-508
24. Lambert A, Sargent J, Glantz S, Ling P (2004) How Philip Morris unlocked the Japanese cigarette market: lessons for global
tobacco control. Tobacco Control 13(4): 400-402
25. Healton CG, Watson-Stryker ES, Allen JA, Vallone DM, Messeri PA, Graham PR, Stewart AM, Dobbins MD, Glantz SA (2006) Televised Movie Trailers. Undermining Restrictions on Advertising Tobacco to Youth. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine 160(9):885-888
26. Pechmann C, Shih C (1999) Smoking in movies and antismoking advertisements before movies: Effects on youth. Journal of Marketing 63(3):1-13
27. Hines D, Saris RN, Throckmorton-Belzer L (2000) Cigarette smoking in popular films: Does it increase viewers' likelihood to smoke? Journal of Applied Social Psychology 30(11): 2246-2269
28. Dixon H, Hill D, Borland R, Paxton S (2001) Public reaction to the portrayal of the tobacco industry in the film The Insider. Tobacco Control 10(3):285-291
29. Sargent JD, Beach MA, Dalton MA, Mott LA, Tickle JJ, Ahrens MB, Heatherton TF (2001) Effect of seeing tobacco use in films on trying smoking among adolescents: cross sectional study. British Medical Journal 323(7326):1394-1397
30. Gidwani P, Sobol A, DeJong W, Perrin JM, Gortmaker SL (2002) Television viewing and initiation of smoking among youth. Pediatrics 110(3), 505-508
31. Sargent JD, Dalton MA, Beach ML, Mott LA, Tickle JJ, Ahrens MB, Heatherton TF (2002) Viewing tobacco use in movies: Does it shape attitudes that mediate adolescent smoking? American Journal of Preventive Medicine 22(3):137-145
32. Dalton MA, Sargent JD, Beach ML, Titus-Ernstoff L, Gibson JJ, Ahrens MB, Tickle JJ, Heatherton, TF (2003) Effect of viewing smoking in movies on adolescent smoking initiation: A cohort study. The Lancet 362(9380):281-285
33. Sargent JD, Beach ML, Adachi-Mejia A, Gibson JJ, Titus-Ernstoff L, Carusi CP, Swain SD Heatherton, TF Dalton MA (2005) Exposure to movie smoking: its relation to smoking initiation among US adolescents. Pediatrics 116(5):1183-91
34. Sargent JD, Stoolmiller M, Worth KA, Cin SD, Wills TA, Gibbons FX, Gerrard M, Tanski S (2007) Exposure to smoking depictions in movies: Its association with established adolescent smoking. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine 161(9):849-856
35. Dalton M, Beach M, Adachi-Mejia A, Longacre M., Matzkin A., Sargent J, Heatherton T, Titus-Ernstoff L (2009) Early exposure to movie smoking predicts established smoking by older teens and young adults. Pediatrics 123(4): e551-e558
36. Titus-Ernstoff L, Dalton MA, Adachi-Mejia AM. Longacre MR, Beach ML (2008) Longitudinal study of viewing smoking in movies and initiation of smoking by children. Pediatrics 121(1):15-21
37. Song AV, Ling PM, Neilands TB, Glantz SA (2007) Smoking in movies and increased smoking among young adults. American Journal of Preventive Medicine 33(5):396-403
38. Wills TA, Sargent JD, Stoolmiller M, Gibbons FX, Worth KA, Cin SD (2007) Movie exposure to smoking cues and adolescent smoking onset: a test for mediation through peer affiliations. Health Psychology 26(6):769-76
39. Wills TA, Sargent JD, Stoolmiller M, Gibbons FX, Gerrard M (2008) Movie smoking exposure and smoking onset: A longitudinal study of mediation processes in a representative sample of U.S. adolescents. Psychology of Addictive Behaviors 22(2):269-277
40. Dalton MA, Sargent SD, Mott LA, Beach ML, Ahrens MB, Tickle JJ, Heatherton TF (2002) Relation between parental restrictions on movies and adolescent use of tobacco and alcohol. Effective Clinical Practice 5(1):1-10
41. Sargent J (2006) Smoking in film and impact on adolescent smoking: with special reference to European adolescents. Minerva Pediatrica 58(1):27-45
42. WHO (2009) Smoke-free Movies: From Evidence to Action
43. Jackson C, Brown JD, L'Engle KL (2007) R-Rated movies, bedroom televisions, and initiation of smoking by white and black adolescents. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine 161(3):260-268
44. Wilkinson AV, Spitz MR, Prokhorov AV, Bondy ML, Shete S, Sargent JD (2009) Exposure to smoking imagery in the movies and experimenting with cigarettes among Mexican heritage youth. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention 18(12):3435-3443
45. Thrasher JF, Jackson C, Arillo-Santillan E, Sargent JD (2008) Exposure to smoking imagery in popular films and adolescent smoking in Mexico. American Journal of Preventive Medicine 35(2):95-102
46. Thrasher JF, Sargent JD, Huang L, Arillo-Santillán E, Dorantes-Alonso A, Pérez-Hernández R (2009) Does film smoking promote youth smoking in middle-income countries?: A longitudinal study among Mexican adolescents. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention 18(12):3444-3450
47. Islam SMS, Johnson CA (2007) Western media's influence on Egyptian adolescents' smoking behavior: The mediating role of positive beliefs about smoking. Nicotine and Tobacco Research 9(1):57-64
48. Hanewinkel R, Sargent JD (2007) Exposure to smoking in popular contemporary movies and youth smoking in Germany. American Journal of Preventive Medicine 32(6):466-73
49. Hanewinkel R, Sargent JD (2008) Exposure to smoking in internationally distributed American movies and youth: Smoking in Germany: A cross-cultural cohort study. Pediatrics 121(1);e108-e117
50. Viswanath K, Ackerson LK, Sorensen G, Gupta PC (2010) Movies and TV Influence Tobacco Use in India: Findings from a National Survey. PLoS ONE 5(6): e11365
51. Hunt K, Sweeting H, Sargent J, Lewars H, Cin SD, Worth K (2009) An examination of the association between seeing smoking in films and tobacco use in young adults in the west of Scotland: cross-sectional study. Health Education Research 24 (1): 22-31
52. Hunt K, Henderson M, Wight D, Sargent JD (2011) Exposure to smoking in films and own smoking among Scottish adolescents: a cross-sectional study. Thorax July 15 epub ahead of publication
53. Tanski S, Stoolmiller M, Cin SD, Worth K (2009) Movie character smoking and adolescent smoking: Who matters more, good guys or bad guys? Pediatrics 24(1):135-143
54. Chapman, S (2007) Public Health Advocacy and Tobacco Control: Making Smoking History. Blackwell
55. Chapman, S (2008): What Should Be Done About Smoking In the Movies? Tobacco
Control, 17(6), 363-367
56. McCool JP, Cameron LD, Petrie KJ (2001) Adolescent perceptions of smoking imagery in film. Social Science & Medicine 52(10):1577-1587
57. McCool, JP, Cameron, LD, Petrie KJ (2003) Interpretations of smoking in film by older teenagers. Social Science & Medicine 56(5):1023-1032
58. Watson NA, Clarkson JP, Donovan RJ, Giles-Corti B (2003) Filthy or fashionable? Young people's perceptions of smoking in the media. Health Education Research 18(5):554-567
59. Shadel WG, Martino SC, Haviland A, Setodji C, Primack BA (2010) Smoking motives in movies are important for understanding adolescent smoking: A prelimary investigation. Nicotine and Tobacco Research 12(8): 850-854
