For at rusmiddelbruk skal kunne ha noen konsekvenser for arbeidslivet, må det være en viss andel av arbeidstakerne som drikker alkohol eller som bruker andre rusmidler. Videre vil både et høyt forbruk av rusmidler over tid samt enkeltepisoder med et stort inntak potensielt kunne ha en innvirkning på arbeidstakere og følgelig også på hans/hennes arbeidsplass (Babor et al., 2003a).
Rusmiddelbruk i og utenfor arbeidslivet
I en landsomfattende undersøkelse blant norske arbeidstakere ble det funnet at 95 % hadde drukket alkohol i løpet av det siste året, og at 61 % hadde drukket alkohol en eller flere ganger i løpet av siste 2 uker (Lie & Nesvåg, 2001). Siden andelen sysselsatte i Norge er relativt høy, er det ikke overraskende at tallene ligger nært opp mot resultatene funnet i befolkningsundersøkelser om alkoholvaner (Horverak & Bye, 2007).
Videre ble det beregnet at 43 % av det totale alkoholforbruket i løpet av de siste 2 ukene forekom i arbeidsrelaterte situasjoner, dvs. på fritiden sammen med kollegaer, sosiale arrangement i regi av ledelsen, under arbeidsreiser, i forbindelse med kurs og seminarer og representasjon. Når det gjelder bruk av illegale rusmidler, viste resultatene at 2,7 % hadde brukt slike i løpet av de siste 12 månedene og at 1-2 % hadde brukt vanedannende legemidler (Lie & Nesvåg, 2001).
Alkohol - den største trusselen
Alkoholbruk er som vist langt mer utbredt i befolkningen enn narkotikabruk og representerer følgelig en betydelig større trussel for arbeidslivet enn narkotika. Forskningen om rusmidler og arbeidsliv har også i all hovedsak omhandlet konsekvensene av alkoholbruk. Blant annet har flere studier vist at arbeidsplassene betaler en stor andel av alkoholrelaterte kostnader, for eksempel i form av sykefravær (Gjelsvik, 2004; Single et al., 1998).
Sykefravær
I følge Verdens helseorganisasjon representerer alkohol en av de viktigste årsakene til sykelighet i den vestlige verden. Når det totale alkoholforbruket i befolkningen øker vil det føre til en økning i andelen personer med et risikofylt alkoholkonsum samt en økning av enkeltepisoder med beruselse. En økning i andelen av personer med et risikofylt konsum vil øke forekomsten av kroniske skader, f.eks. kreft og leverskader (Rehm et al., 2003), og vil derfor føre til økt langtidssykefravær. Videre er det sannsynlig at en økning av antallet beruselsessituasjoner vil føre til økt korttidssykefravær, f.eks. grunnet bakrus.
I 4. kvartal 2009 var andel tapte dagsverk på grunn av sykefravær i Norge 7,6 % (SSB, 2009), og av den totale sykefraværsprosenten stod egenmeldt og legemeldt fravær for henholdsvis 1,2 % og 6,4 %. Omregnet betyr det at egenmeldt sykefravær eller korttidsfraværet, dvs. fravær i 1-3 dager, utgjorde 15,8 % av det totale sykefraværet i 2009.
Andel av totalt sykefravær
En beregning foretatt av Grimsmo og Rossow (1997) viste at alkoholrelatert fravær stod for 1,5-2 % av det totale sykefraværet i Norge. De understreket at dette trolig er et konservativt estimat, blant annet fordi de lot selvapportert fravær på henholdsvis "1-2 ganger" og "3 eller flere ganger" representere 1-1,5 dags fravær og 3-3,5 dager med fravær. Sannsynligvis vil noen av fraværstilfellene representere flere sykedager enn dette. I tillegg er befolkningsundersøkelser alltid beheftet med et visst systematisk bortfall, blant annet ved at folk med alkoholrelaterte problemer i mindre grad deltar i slike undersøkelser enn andre.
I en studie gjennomført blant australske arbeidstakere, svarte 3,5 % av respondentene at de hadde vært borte fra jobb minst én dag som følge av egen drikking de siste 3 månedene (Pidd et al., 2006). Det alkoholrelaterte fraværet utgjorde om lag 6 % av det totale sykefraværet. Pidd og medarbeidere (2006) fremhever at det er flere begrensninger ved studien, og at det er sannsynlig at noen av disse begrensningene har ført til en underestimering av alkoholrelatert sykefravær.
Andel av korttidsfravær
To norske undersøkelser har forsøkt å beregne hvor stor andel av korttidsfraværet i arbeidslivet som skyldes alkoholbruk (Grimsmo & Rossow, 1997; Hammer, 1999). I den første studien ble det utført sekundæranalyser av materiale fra fire ulike undersøkelser. Disse undersøkelsene var imidlertid ikke godt tilrettelagt for å se på sammenhengen mellom alkoholbruk og sykefravær og resultatene må derfor betraktes som usikre (Grimsmo & Rossow, 1997). Ut fra ulike metodologiske forutsetninger viste resultatene at alkoholrelatert fravær utgjorde 14-19 % av det samlede korttidsfraværet og 44-59 % av endagsfraværet blant arbeidstakere mellom 16 og 67 år (Grimsmo & Rossow, 1997).
I den andre undersøkelsen ble sammenhengen mellom alkoholbruk og sykefravær blant unge arbeidstakere analysert ved hjelp av data fra et landsrepresentativt utvalg av nærmere 2000 personer som ble fulgt opp med fire undersøkelser over en periode på 8 år (Hammer, 1999). Det ble her ikke funnet en direkte sammenheng mellom alkoholkonsum og det totale korttidsfraværet. Derimot viste resultatene at 34 % av endagsfraværet blant unge arbeidstakere i aldersgruppen 25 til 28 år kunne tilskrives alkoholbruk.
En studie fra USA (McFarlin & Fals-Stewart, 2002) bidrar til ytterligere dokumentasjon av sammenhengen mellom alkoholbruk og korttidsfravær. Et utvalg på 280 ansatte i tre store bedrifter ble spurt om de hadde drukket på spesifikke dager og om de hadde vært på arbeid de påfølgende dagene. Dette muliggjorde en sekvensiell analyse som viste at det var dobbelt så sannsynlig for ansatte å være borte en dag fra arbeid dersom de hadde drukket dagen før. Det var imidlertid ingen økt sannsynlighet for å være borte flere dager. I denne studien ble det imidlertid ikke kontrollert for mengden drukket dagen før eller alkoholvanene til de ansatte, slik de øvrige undersøkelsene har gjort.
Hvem er oftest borte fra jobb på grunn av alkohol?
Arbeidstakere med et høyt alkoholkonsum og en hyppig beruselsesfrekvens er oftere borte fra jobb på grunn av alkoholbruk enn de med et lavt alkoholkonsum og lav beruselsesfrekvens. Videre er single oftere borte fra jobb pga. alkoholbruk enn gifte og samboende, mannlige arbeidstakere er oftere borte av samme grunn enn kvinnelige arbeidstakere, og unge arbeidstakere er oftere borte enn eldre. Vi vet også at de som har erfaring med ulovlige rusmidler er oftere borte fra jobb på grunn av alkoholbruk enn de uten tilsvarende erfaring (Grimsmo & Rossow, 1997; Roche et al., 2008).
Resultatene som viser at arbeidstakere med et høyt alkoholkonsum har en økt risiko for sykefravær forstyrres av at det i de samme studiene er vist at avholdende har en økt risiko for sykefravær. Denne U-formede risikokurven, som innebærer at de med et moderat alkoholinntak har den laveste risikoen for sykefravær (Jenkins, 1986; Marmot et al., 1993; Vahtera et al., 2002; Vasse et al., 1998), kan tolkes på flere måter. For det første kan det tenkes at et moderat inntak av alkohol har en beskyttende effekt, for eksempel når det gjelder vanlig forkjølelse og andre typer infeksjoner (Vahtera et al., 2002). En annen tolkning er at den økte risikoen for avholdende skyldes en selvseleksjon, for eksempel at folk med dårlig helse holder seg unna alkohol. Men det kan også være at sykefravær kan føre til økt alkoholkonsum. Det er med andre ord en rekke metodologiske utfordringer som truer gyldige konklusjoner i denne sammenhengen (Norström & Moan, 2009).
En alternativ tilnærming til å se på sammenhengen mellom alkoholkonsum og sykefravær er å bruke aggregerte tidsseriedata. På denne måten unngår man seleksjonseffekter og man får et svar på spørsmålet om en økning i alkoholkonsumet i befolkningen fører til en økning i sykefraværet (Norström & Skog, 2001).
Økt alkoholkonsum - økt sykefravær?
I en studie fra 2009 ble sammenhengen mellom utviklingen av det registrerte alkoholforbruket i Norge og sykefraværet blant arbeidere i manuelle yrker i perioden 1957-2001 undersøkt (Norström & Moan, 2009). Resultatene viste at en økning i alkoholkonsumet på en liter ren alkohol per innbygger per år fører til 13 % økning i sykefraværet blant menn. Det ble kontrollert for arbeidsledighet, pga. den dokumenterte sammenhengen mellom arbeidsledighet og sykefravær (Askildsen et al., 2005) og den sannsynlige sammenhengen mellom arbeidsledighet og alkoholkonsum.
Forbruk av sprit blant menn
Analysene viste at forbruk av sprit, men ikke øl og vin, hadde en statistisk signifikant innvirkning på sykefraværet blant menn. Spritkonsum kan følgelig være en indikator på et risikofylt drikkemønster. Økningen i det registrerte alkoholforbruket hadde ingen signifikant betydning for sykefraværet blant kvinner, noe som trolig kan forklares ved at menn totalt sett drikker mer, drikker seg oftere beruset og drikker mer sprit (Horverak & Bye, 2007).
Figur 1 viser det observerte sykefraværet (linjen markert med trekanter). I tillegg viser figuren utviklingen av sykefraværet predikert ut fra utviklingen av alkoholkonsumet, samt utviklingen av sykefraværet predikert ut fra utviklingen av alkoholkonsum og arbeidsledighet. Siden sammenhengen mellom alkoholkonsum og sykefravær ikke var signifikant blant kvinner, viser figuren kun utviklingsforløpene for menn.
Figur 1: Observerte og predikerte trender i menns sykefravær i perioden 1957-2001.
 |
Figuren er hentet fra Norström og Moan (2009).
Tre perioder med endringer
Figuren viser at det er tre perioder med klare endringer i sykefraværet. Den første endringen fant sted på midten av 1960-tallet med 50 % økning i sykefraværet. Omtrent 1/3 av denne økningen kan tilskrives endringen i alkoholforbruket i perioden. Arbeidsledighet hadde ingen innvirkning på sykefraværet. Den andre endringen skjedde på midten av 1980-tallet hvor det var 35 % økning i sykefraværet. Endring i alkoholkonsum og arbeidsledighet forklarer til sammen halvparten av denne økningen, men denne gangen er økningen i arbeidsledigheten mer avgjørende enn økningen i alkoholkonsumet.
Den tredje endringen kom i 1994 da sykefraværet økte med 40 %. Igjen forklarer endringer i alkoholkonsum og arbeidsledighet om lag halvparten av endringene i sykefraværet, og arbeidsledigheten har noe større betydning for økningen i sykefraværet enn endringene i alkoholforbruket. Alt i alt viser resultatene at forklaringskraften til de to variablene ikke er uvesentlige, selv om den relative betydningen varierer over tid.
Begrensninger ved studien
Det er noen begrensninger ved studien, som må nevnes. Det er kjent at en viss andel av alkoholkonsumet i befolkningen er uregistrert og at det derfor ikke vil være dekket av omsetningsstallene som undersøkelsen er basert på. Det var imidlertid ikke mulig å undersøke hvorvidt dette førte til en over- eller underestimering av alkoholeffekten på sykefravær. I tillegg er data knyttet til sykefravær kun basert på informasjon om arbeidstakere i manuelle yrker, noe som begrenser generaliserbarheten til funnene. Til slutt kan det hende at faktorer som ikke er inkludert i analysene, og som er relatert til alkoholbruk og sykefravær (f.eks. psykiske problemer eller atferdsproblemer), kan ha påvirket resultatene til tross for forsøk på å minimere risikoen for dette (Norström & Moan, 2009).
De overnevnte begrensningene til tross, den estimerte alkoholeffekten på sykefravær (13 % økning per liter alkohol) er tilnærmet lik effekten som ble funnet i en lignende studie fra Sverige (Norström, 2006). Den svenske undersøkelsen viste også et statistisk signifikant forhold mellom alkoholkonsum per innbygger og sykefravær blant mannlige arbeidstakere. Resultatene fra begge undersøkelsene viser at sykefravær kan føres på listen over indikatorer på negative konsekvenser av alkoholkonsum.
Arbeidsrelaterte ulykker
I 1977 ble det beregnet at alkohol var involvert i 5-10 % av arbeidsulykkene i Norge (Reigstad, 1977), og takket være en rekke sikkerhetstiltak har det relative bidraget av arbeidsulykker til det totale antallet ulykker gått ned fra 1/3 tidlig på 50-tallet til om lag 1/6 på 1970-tallet (Reigstad, 1978). Sammenhengen mellom alkoholbruk og arbeidsulykker i Norge er oss bekjent ikke belyst i nyere tid, men ifølge Skog (1986) forklarer den nedadgående tendensen i arbeidsulykker som ble vist av Reigstad en stor del av nedgangen i ulykker som ikke er alkoholrelaterte i perioden 1950-1980.
Alkoholbruk i arbeidstiden
En gjennomgang av den internasjonale forskningslitteraturen viser at andelen av arbeidsulykker som kan tilskrives alkohol generelt sett er relativt lav (Rossow et al., 2001). Imidlertid varierer selvrapportert alkoholbruk i arbeidstiden betydelig mellom land og mellom ulike typer av arbeidsplasser, selv om det generelt er ansett for å være uvanlig. Mens Wiebe og medarbeidere (1995) fant at 5 % av et utvalg fra den generelle populasjonen i Canada oppga å drikke i arbeidstiden, har det også blitt funnet at 24 % av et utvalg på 832 fabrikkarbeidere i USA oppga å drikke på jobb minst en gang i løpet av det siste året (Ames et al., 1997).
Det er få norske arbeidstakere som drikker i arbeidstiden, men alkoholbruk i gråsonen mellom arbeid og fritid (dvs. i forbindelse med sosiale anledninger knyttet til kurs, seminarer og teeamutvikling, samt mer eller mindre formelle fester og sammenkomster) blir stadig mer vanlig (Nesvåg, 2005). Økt alkoholbruk i gråsonen mellom arbeid og fritid kan også bidra til en økning i problemer på arbeidsplassene, for eksempel i form av bakrus. Imidlertid fant Ames og medarbeidere (1997) ingen støtte for at bakrus og drikking før arbeidstid hadde en signifikant sammenheng med arbeidsulykker.
Store variasjoner
I likhet med at alkoholbruk i arbeidstiden varierer fra land til land og mellom ulike typer arbeidsplasser, viser studier at hvorvidt arbeidsulykker er alkoholrelatert også varierer betydelig (Rossow et al., 2001). Rossow og medarbeidere (2001) viser til fem ulike studier som omhandler sammenhengen mellom alkoholkonsum og arbeidsulykker. Andelen av arbeidsulykkene som kunne tilskrives alkoholbruk varierte mellom 2 og 22 % (11,4 % i gjennomsnitt). Det konkluderes med at den store variasjonen i resultatene trolig skyldes bruk av ulike metoder, men også at drikkekulturen i arbeidslivet varierer i ulike land og ved ulike arbeidsplasser.
Dette står i kontrast til andre typer ulykker, f.eks. trafikkulykker, der man vet at mellom 21% og 39% av norske bilførere som er involvert i dødelige trafikkulykker var alkoholpåvirket (Brevig et al., 2004; Gjerde et al., 1993) og at alkohol og/eller narkotika bidrar til om lag 2/3 av eneulykkene i Norge, Sverige og Finland (Kurzthaler et al., 2004)
Større risiko blant problemdrikkere
Mye tyder imidlertid på at risikoen for arbeidsulykker er høyere blant problemdrikkere enn blant andre (Webb et al., 1994), og at risikoen øker med økt alkoholforbruk (Gutierrez-Fisac et al., 1992). En amerikansk undersøkelse av nær 4000 arbeidsulykker viste at ansatte med indikasjoner på rusmiddelproblemer hadde en 35 % større sjanse for å bli utsatt for en arbeidsulykke sammenlignet med ansatte uten slike problemer (Spicer et al., 2003). Betydningen av å ha et rusmiddelproblem for ulykkesrisiko ble imidlertid noe redusert når det ble kontrollert for andre atferdsproblem. I en annen studie ble det beregnet at ansatte med et definert alkoholproblem hadde en ulykkesrisiko som var 2,7 ganger høyere enn ansatte uten slike problem (Webb et al., 1994).
Underrapportering?
Til slutt, det kan tenkes at den relativt svake sammenhengen mellom et høyt alkoholforbruk (uten definerte problemer) og arbeidsulykker delvis kan tilskrives underrapportering av alkohol- og annen rusmiddelbruk som direkte eller medvirkende årsak til ulykkene. Vi vet f.eks. at det ikke foretas rutinemessige rusmiddelkontroller på arbeidsplasser i Norge (selv om det finnes enkelte unntak, f.eks. arbeidstakere i fly) og at dette også gjelder ved gransking av arbeidsulykker.
Yteevne på jobb
Alkoholbruk kan påvirke arbeidsprestasjonene på ulike måter, for eksempel ved redusert arbeidsevne og dårligere samarbeidsevne. En studie med 6 540 respondenter fra 16 amerikanske bedrifter viste at det var en signifikant sammenheng mellom en problematisk alkoholbruk (drikking på jobb, indikasjoner på alkoholavhengighet og ofte drukket seg full) og flere av kriteriene som er brukt for å karakterisere reduserte arbeidsprestasjoner (Mangione et al., 1999). Tilsvarende resultater er blitt funnet i en studie gjennomført blant amerikanske militære (Fisher et al., 2000).
Norske undersøkelser
Mens resultater fra internasjonal forskning kan tyde på at sammenhengen mellom alkoholbruk og nedsatt yteevne på jobb er mest fremtredende blant problemdrikkerne, viser norske undersøkelser et noe annet bilde. En undersøkelse fra 2001 viste at 29 % av ansatte hadde opplevd at alkoholbruk hadde ført til svekkelse av egen arbeidskapasitet (Lie & Nesvåg, 2001). En nyere undersøkelse viste at 40 % av 2000 arbeidstakere over 20 år hadde hatt problemer med å fungere på jobben fordi de var i bakrus (MMI, 2006, på oppdrag for Sosial- og helsedirektoratet). I likhet med sykefravær var nedsatt yteevne på jobb mer utbredt blant menn enn kvinner og blant yngre (20-29-åringer) enn eldre arbeidstakere.
Alkoholbruk og sysselsetting
Det finnes per i dag ingen norske studier som omhandler sammenhengen mellom alkoholkonsum og sysselsetting. En studie fra USA viste at det var en signifikant sammenheng mellom problemdrikking blant menn og arbeidsledighet eller undersysselsetting (ufrivillig deltid eller perioder uten arbeid siste år). For kvinner ble det kun funnet en sammenheng mellom problemdrikking og arbeidsledighet. Det ble ikke funnet tilsvarende sammenheng for de med høyt alkoholforbruk uten definerte problemer, verken for kvinner eller menn (Bray et al., 2000).
En studie fra England (6 644 menn undersøkt i 1997 og 1998) viste samme tendens. Heller ikke i denne studien ble det funnet en signifikant sammenheng mellom et høyt alkoholforbruk og mangel på arbeid. Derimot hadde problemdrikkerne en redusert sannsynlighet for å være i arbeid sammenlignet med de uten problemer (MacDonald & Shields, 2004). Resultatene fra internasjonal forskning viser altså at det er en tydelig sammenheng mellom problemdrikking og arbeidsledighet. Det er imidlertid usikkert hvorvidt problemdrikking fører til arbeidsledighet eller hvorvidt arbeidsledigheten fører til økt alkoholkonsum (Rehm & Rossow, 2001).
Oppsummering
I tillegg til at alkohol kan være helseskadelig for den som drikker alkohol og at alkoholbruk kan være en byrde for personer i hans/hennes omgivelser (f.eks. i form av trakassering eller vold), har vi gjennom dette kapitlet vist at alkohol også har negative konsekvenser på samfunnsnivå. Flere studier har vist at arbeidsplassene betaler en betydelig andel av de totale kostnadene knyttet til alkoholbruk (Gjelsvik, 2004), og forskningen som foreligger viser at det er en tydelig sammenheng mellom alkoholbruk og sykefravær.
Selv om det er uklart nøyaktig hvor stor andel av fraværet som er alkoholrelatert, er det ingen tvil om at alkoholbruk forårsaker en betydelig andel av kortidsfraværet i norsk arbeidsliv. Imidlertid kan man forvente en økning i både korttids- og langtidsfraværet dersom alkoholkonsumet i befolkningen fortsetter å øke. I tillegg finnes det sterke indikasjoner på at alkoholbruk fører til nedsatt produktivitet blant ansatte.
Når det gjelder betydningen av alkoholbruk for arbeidsrelaterte ulykker, viser forskning at alkohol forårsaker en relativt liten andel av arbeidsulykkene i Norge, men at det er store variasjoner i resultatene på tvers av land. Det skyldes trolig ulik metodebruk og ulike drikkekulturer i ulike land og ved ulike arbeidsplasser. Vi vet at det drikkes lite i arbeidstiden i Norge, men at alkoholbruk i gråsonen mellom arbeid og fritid øker. Konsekvensene av denne endringen vet vi ennå ikke og dette er derfor noe som bør være sentralt i fremtidig forskning.
Videre viser internasjonal forskning at sammenhengen mellom alkoholbruk og arbeidsledighet er tydeligere blant problemdrikkere enn blant de uten tilsvarende problemer, men det er uklart hvorvidt alkoholbruk fører til arbeidsledighet eller om det er omvendt.
Selv om noen grupper av befolkningen er oftere borte fra jobb på grunn av alkoholbruk enn andre, og at redusert produktivitet grunnet alkoholbruk oftere rapporteres av den samme gruppen, vet vi at om lag 95 % av norske arbeidstakere drikker alkohol og at det stadig drikkes mer i jobbsammenheng. Følgelig er arbeidsplassen en viktig arena for å forebygge de negative konsekvensene av alkoholbruk, både for individ og samfunn.
Referanser med lenker
Ames, G. M. mfl. (1997). The relationship of drinking and hangovers to workplace problems: an empirical study. Journal of Studies on Alcohol, 58 (1), 37-47.
Askildsen, J. E., Bratberg E., Nilsen Ø. A. (2005). Unemployment, labour force composition and sickness absence: a panel data study. Health Economics, 14, 1087-101.
Babor, T., Caetano, R., Casswell, S., Edwards, G., Giesbrecht, N., Graham, K., et al. (2003). Alcohol: no ordinary commodity. Research and public policy. Oxford: Oxford University Press.
Brevig, T., Arnestad, M., Mørland, J., Skullerud, K., & Rognum, T. O. (2004). Hvilken betydning har sykdom, ruspåvirkning og selvmord ved dødsfall blant bilførere? (Death among car drivers). Tidsskrift for den Norske Lægeforeningen, 124 , 916-919.
Bray, J., Zarkin, G., Dennis, M. & French, M. (2000). Symptoms of Dependence, Multiple Substance Use, and Labor Market Outcomes. American Journal of Drug and Alcohol Abuse, 26 (1), 77-95.
Fisher, M., Hoffman, M., Austin-Lane, J. & Kao, T-C. (2000). The Relationship between Heavy Alcohol Use and Work Productivity Loss in Active Duty Military Personnel. Military Medicine, 165, 355-361.
Gjelsvik, R. (2004). Utredning av de samfunnsmessige kostnadene relatert til alkohol. Notatserie i helseøkonomi, Nr 07/07, Rokkansenteret, Bergen 2004.
Gjerde, H., Beylich, K.-M., & Mørland, J. (1993). Incidence of Alcohol and Drugs in Fatally Injured Car Drivers in Norway. Accident Analysis and Prevention, 25 (4), 479-483.
Grimsmo, A., & Rossow, I. M. (1997). Alkohol og sykefravær. SIFA rapport nr. 3/97.
Gutierrez-Fisac, J. L. m fl. (1992). Occupational accidents and alcohol consumption in Spain.
International Journal of Epidemiology, 21, 1114-1120.
Hammer, T. (1999). Sykefravær og rusmiddelbruk blant unge i arbeid. NOVA rapport 6/99.
Henderson, M., Hutcheson, G. & Davies, J. (1996). Alcohol and the Workplace. Copenhagen: WHO.
Horverak, Ø. & Bye, E. K. (2007). Det norske drikkemønsteret. En studie basert på intervjudata fra 1973-2004. SIRUS-rapport 2/2007.
Jenkins R. (1986). Sex differences in alcohol consumption and its associated morbidity in young civil servants. British Journal of Addiction, 81, 525-35.
Kurzthaler, I., m fl. (2004). The role of alcohol and/or benzodiazepines in occupational accidents compared to accidents of other causes. Wien Med. Worchenschr., 154 (19-20), 482-488.
Lie, T. & Nesvåg, S. (2001). Rusmiddelbruk blant ansatte i norsk privat arbeidsliv. RF-rapport 2001/068.
MacDonald, Z. & Shields, M. (2004). Does problem drinking affect employment? Evidence from England. Health Economics, 13, 139-155.
Mangione, T. W., Howland, J., Amick, B., Cote, J., Lee, M., Bell, N. & Levine, S. (1999). Employee Drinking Practices and Work Performance. Journal of Studies on Alcohol and Drugs, 60, 261-270.
Marmot, M. G., North, F., Feeney, A. & Head, J. (1993). Alcohol consumption and sickness absence: from the Whitehall II study. Addiction, 88, 369-82.
McFarlin, S. K. & Fals-Stewart, W. (2002). Workplace absenteeism and alcohol use: a sequential analysis. Psychology of Addictive Behaviors, 16 (1), 17-21.
Nesvåg, S. (2004). Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv. Rapport RF - 2004/255.
Norström, T. (2006). Per capita alcohol consumption and sickness absence. Addiction, 101 (10), 1421-7.
Norström, T. & Moan, I. S. (2009). Per capita alcohol consumption and sickness absence in Norway. European Journal of Public Health, 19 (4), 383-388.
Norström, T. & Skog, O-J. (2001). Alcohol and mortality: methodological and analytical issues in aggregate analyses. Addiction, 96, 5-17.
Pidd, K. J., Berry, J. G., Roche, A. M. & Harrison, J. E. (2006). Estimating the cost of
alcohol-related absenteeism in the Australian workforce: the importance of
consumption patterns. The Medical Journal of Australia, 185 (11/12), 637-641.
Rehm, J., Room, R., Graham, K., Monteiro, M., Gmel, G. & Sempos, C. T. (2003). The
relationship of average volume of alcohol consumption and patterns of drinking to
burden of disease: an overview. Addiction, 98, 1209-1228.
Rehm, J. & Rossow, I. (2001). The impact of alcohol consumption on work and education. In H. Klingemann & G. Gmel (eds.). Mapping the Social Consequences of Alcohol Consumption, 67-77.
Reigstad, A. (1977). Ulykker i Arbeidsmiljøet. En klinisk Epidemiologisk Studie (Oslo, Universitetsforlaget).
Reigstad, A. (1978). Voldsomme og unaturlige dødsfall I Norge og Oslo 1951-1975, Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 98, 1072-1075.
Roche, A. M., Pidd, K., Berry, J. G. & Harrison, J. E. (2008). Workers' drinking patterns: the impact on absenteeism in the Australian work-place. Addiction, 103, 738-748.
Rossow, I., Pernanen, K. & Rehm, J. (2001). Accidents, suicide and violence. In H. Klingemann & G. Gmel (eds.). Mapping the Social Consequences of Alcohol Consumption, 93-112.
Single, E., Robson, L., Xie, X., & Rehm, J. (1998). The economic costs of alcohol, tobacco and illicit drugs in Canada, 1992. Addiction, 93 (7), 991-1006.
Skog, O.-J. (1986). Trends in Alcohol Consumption and Violent Deaths. British Journal of Addiction, 81, 365-379.
Spicer, R., Miller, T. & Smith, G. (2003). Work substance use, workplace problems and the risk of occupational injury: a matched control study. Journal of Studies on Alcohol, 64 (4), 570-578.
Vasse, R. M., Nijhuis, F. J. N. & Kok, G. (1998). Associations between work stress, alcohol and sickness absence. Addiction, 93, 231-41.
Vahtera, J., Poikolainen, K., Kivimäki, M., Ala-Mursula, L. & Pentti, J. (2002). Alcohol intake and sickness absence: a curvilinear relation. American Journal of Epidemiology, 156, 969-76.
Webb, G., Redman, S., Hennrikus, D., Kelman, R., Gibberd, R. & Sanson-Fisher, R. (1994). The relationship between high-risk and problem drinking and the occurrence of work injuries and related absences. Journal of Studies on Alcohol, 55 (4), 434-446.
Wiebe, J. mfl. (1995). Alcohol and drug use in the workplace: a survey of Alberta workers. American Journal of Health Promotion, 9, 179-187.
