- Vi har lite systematisk kunnskap om hvordan røykere oppfatter ytterligere innstramninger i tobakkspolitikken, sier forskningsleder Karl Erik Lund ved SIRUS.
Hva synes for eksempel røykerne om at det kan bli forbudt å røyke på holdeplasser og utesteder og i privatbil? Eller at de som selger tobakk må ha bevilling, noe som sterkt vil redusere antall utsalgssteder og åpningstidene? Eller at tobakksavgiftene økes og taxfree-ordningen avskaffes?
Dette er blant forslagene myndighetene og interesseorganisasjoner har kommet med. De skal vurderes i forbindelse med en varslet revidering av tobakkslovgivningen og en ny strategiplan for det tobakksforebyggende arbeidet i 2011.
- Så langt vi har sett på våre data synes det å være et mønster at røykerne vil akseptere reguleringer som vil beskytte spesielt barn og unge mot røyking, det være seg å forby å røyke der barn oppholder seg eller å øke aldersgrensen fra 18 til 20 år. Det synes derimot å være stor motstand mot å forby røyking på utessteder eller sterkt å redusere utsalgssteder og deres åpningstider tilsvarende salg av alkohol, sier Lund.
Legitimitet
Prosjektet vil belyse hvordan ulike grupper av røykere vurderer forslagene til innstramninger. Hvordan skiller holdningene til dagligrøykere seg fra av-og-til-røykere og forhenværende røykere. Og hvordan stiller de som aldri har røykt seg til forslagene?
- Vi er interessert i å undersøke hvor stor forståelse røykerne har for ulike tiltak. Dersom de oppfatter dette som berettigete innstramninger vil det være større sannsynlighet for at de etterlever dem enn dersom de oppfattes som urimelige av røykerne selv, sier Lund.
- Vi ønsker også å studere den debatten man kan regne med kommer dersom tiltak som har liten oppslutning hos røykerne likevel blir innført. Hva skjer dersom tobakkspolitikken mister sin legitimitet hos røykerne? Hva slags dilemmaer reiser reguleringer som oppfattes som utilbørlig inngripen i den enkeltes rett til å gjøre egne valg, spør Lund.
Nytt perspektiv
Han føyer til at det innen tobakksforskningen har vært lite fokus på brukerperspektiver i motsetning til i alkohol- og narkotikaforskningen. Forskningen har tradisjonelt arbeidet med spørsmål som kan gi kunnskap om effekt av aktuelle tobakksforebyggende tiltak. Brukernes forståelse og oppfatning av disse tiltakene er derimot lite belyst i forskningen.
- Dette kan skyldes at den norske forskningen om tobakksatferd opprinnelig sprang ut av det statlige og ideelle arbeidet mot tobakkskader som særlig ble intensivert etter 1975, sier Lund.
Utvikling av tobakkspolitikken
1975 er et nøkkelår i en annen del av forskningsprosjektet. Da ble reklameforbudet for tobakk og helseadvarsler på røykepakkene innført i en ny tobakkslov. Reklameforbudet danner sammen med det nylig innførte forbudet mot synlig oppstilling av tobakk utgangspunkt for en historisk studie.
- Vi ønsker å sammenligne klimaet i tobakkspolitikken midt på 70-tallet med klimaet slik det er i dag. Hvilket syn på røykerne ligger til grunn for politikken da og nå? Har måten man begrunner tiltakene og hvorfor man griper inn endret seg i løpet av denne perioden? spør SIRUS-forsker Gunnar Sæbø, som er ansvarlig for denne delen av prosjektet.
Prosjektet er et samarbeid med Nordisk Velferdssenter (NVC) der det skal foretas en kvalitativ analyse av utviklingen i norsk tobakkspolitikk. Målet er å belyse prosessen bak og det politiske grunnlaget for innføringen av de to tiltakene.
- Hvilke aktører var sentrale i utformingen av politikken i 1975 og hvem er det i dag? Hva har vært grunnlaget for endringene i politikken? Var det bare kunnskapsbaserte argumenter som ble tatt i betraktning eller spilte andre momenter også inn? Vi vil studere hvordan premissene for tobakkspolitikken legges og på hvilket grunnlag ulike tiltak får gjennomslag, sier Gunnar Sæbø.
To hypoteser ligger til grunn for studien: Røykerne blir i økende grad gjort ansvarlig for egen og andres helse i løpet av denne perioden. Klasseforskjellene i hvem tobakkspolitikken rammer har blitt større og det potensielle stigmaet ved røyking har derfor økt. - Disse antakelsene ønsker vi å få testet ut, avslutter Sæbø.
