Barne- og ungdomskriminaltet er stadig fremme i media og den politiske debatten. De sensasjonelle oppslagene er at kriminaliteten er verre enn før; øker og blir hardere. Den politiske debatten dreier seg om hva slags reaksjoner som skal settes inn overfor unge som bryter loven. De to forholdene henger sammen og er fylt med dilemmaer, gamle forestillinger, løsninger, myter og etiske spørsmål.
Artikkelen vil både problematisere bildet av kriminalitetsutviklingen og sette spørsmål ved om ikke det er feil løsning igjen å satse på "barnefengsler". Kan data om barne- og ungdomskriminalitet bekrefte at det meste er verre enn før? Er de tiltakene som settes inn overfor de mest problematiske nye eller gjentakelse av "glemte" nederlag? Og harmonerer disse tiltakene med internasjonale forpliktelser i barnekonvensjonen?
