For at snus skal kunne beskrives som en inngang til senere røyking, må snusbruk gå forut for oppstart av røyking. Dette er ikke tilfelle for de aller fleste røykere i dag. De fleste som røyker har ikke erfaringer med snus (Lund & Linbak, 2007). Situasjonen blant unge i Norge er imidlertid i ferd med å endres, og det er nå flere som starter med snus som første tobakksprodukt. I tillegg øker andelen snusbrukere mens andelen røykere går ned. Dermed øker gruppen av unge snusbrukere som potensielt kan gå videre til oppstart av røyking i Norge (Lund, 2009).
Studier som ikke viser en gateway-effekt
Det er utført flere longitudinelle og retrospektive studier med fokus på en mulig gateway mellom snus og sigaretter. I Sverige, der andelen av snusbrukere har vært høy over tid, foreligger det ingen støtte for hypotesen om at snus skal være en introduksjonsport til senere oppstart av røyking (SCENIHR, 2008; Bates et al., 2003; Foulds et al., 2003). At snusbruk ikke er assosiert med oppstart av røyking er også underbygget i en svensk tvillingstudie (Furberg, 2005), og på bakgrunn av empiriske funn blant 15-16 år gammel svensk skoleungdom har det blitt argumentert for at bruk av snus kan virke forebyggende for senere oppstart av røyking (Rodu & Cole, 2005).
At det ikke eksisterer en gateway effekt fra snus til sigaretter fremholdes også i flere studier gjennomført i USA , der det i likhet med Norge har vært en økning i bruken av snus blant unge (for eksempel Rodu & Cole, 2010; Kozlowski et al., 2003; O'Conner et al., 2003; O' Connor et al., 2005).
Studier som viser at det kan være en gateway
På den annen side foreligger det også studier som går i retning av at det kan være en gateway effekt mellom snus og sigaretter (for eksempel Haddock et al., 2001, Severson et al., 2007 & Tomar 2003). Imidlertid er det rettet kritikk mot manglende kontroll av vanlige risikofaktorer for oppstart av røyking i studien av Tomar et al., og i en reanalyse av datamaterialet der man tok hensyn til dette fant man ikke støtte for resultatet om en mulig gateway (O'Conner et al., 2003). Det er også anført metodiske svakheter i studien av Severson et al., 2007 med implikasjoner for resultatene (Timberlake et al., 2009).
Underliggende prosesser
Gjennomgående er fokus i eksisterende studier om forholdet mellom snusbruk og oppstart av røyking knyttet til introduksjonsrekkefølgen. Dersom bruken av snus har vært forut for oppstart av røyking er dette tatt til inntekt for en mulig gateway. Det har imidlertid blitt påpekt at dersom sammenhengen mellom bruk av snus og senere oppstart av sigaretter skal kunne anses å være kausal må man i tillegg avdekke prosesser involvert i en eventuell overgang mellom ulike produkter (konf. Kandell& Jessor, 2002; O'Conner et al., 2003).
I en pågående studie ved SIRUS er fokus knyttet til om bruk av snus endrer underliggende kognitive prosesser som vil kunne øke sannsynligheten for senere oppstart av røyking blant unge. Denne studien vil kunne avdekke om norske ungdommer som snuser i større grad vil være disponert for å starte å røyke. Preliminære resultater går ikke i retning av at dette er tilfelle.
Oppsummert er det lite som tyder på at snus er en inngangsport for senere oppstart av røyking, men det er ikke konsensus på området.
Referanser
Bates, C., Fagerström, K., Jarvis, M., Kunze,M., McNeill, A. & Ramström, L. (2003) European Union policy on smokeless tobacco: a statement in favour of evidence based regulation for public health. Tobecco Control, 12, 360-367
Foulds, J., Ramström, L., Burke, M. & Fagerström, K. (2003) Effect of smokeless tobacco (snus) on smoking and public health in Sweden. Tobacco Control, 12, 349-359
Furberg, H., Bulik, C. M., Lerman, C., Lichtenstein, P., Pedersen, N.L. & Sullivan, P.F. (2005) Is Swedish snus associated with smoking initiation orsmoking cessation? Tobacco Control, 14, 422-424.
Haddock, C., Weg, M., DeBon, M., Klesegs, R., Talcott, G., Lando, H. (2001) Evidence that smokeless tobacco use is a gateway for smoking initiation an oung adult males. Preventive Medicine, 262-267
Kandel, D. B. & Jessor, R. (2002) The gateway hypothesis revisited. In Kandel, D.B., ed. Stages and pathways of drug involvement: Examining the gateway hypothesis, pp. 365-372. Cambridge University Press.
Kozlowski, L., O'Connor, R., Edwards, B. & Flaherty, B. (2003) Most smokeless tobacco use is not a causal gateway to cigarettes: using order of product use to evaluate causation in a national U.S. sample. Addiction, 1077-904
Lund, K.E. (2009) Tobakksfritt samfunn eller skadereduksjon. Hvilken målsetting tjener de gjenstående røykerne? SIRUS rapport 2/2009
Lund, M. & Linbak, R. (2005). Norwegian tobacco statistics 1973-2006. Sirus skrifter 3/2007
O' Connor, R., Kozlowski, L., Flaherty, B. & Edwards,B. (2005) Most smokeless tobacco use does not cause cigarette smoking: results from the 2000 National Household Survey on Drug Abuse. Addictive Behaviors, 325-336
O'Conner R., Flaherty, B.,, Edwards, B. & Kozlowski, L.(2003). Regular smokeless tobacco use is not a reliable predictor of smoking onset when psychological predictors are included in the model. Nicotine & Tobacco Research, 535-543
Rodu, B. & Cole, P. (2010) Evidence against a gateway from smokeless tobacco use to smoking. Nicotine & Tobacco Research, 530-534
SCENIHR (Scientific Committee on Emerging and Newly-Identified Health Risks), Scientific opinion on the Health Effects of Smokeless Tobacco products, 6 February 2008. Retrived from http://ec.europa.eu/health/ph_risk/committees/04_scenihr/docs/scenihr_o_013.pdf
Severson, H., Forrester, K. & Biglan, A. (2007) Use of smokeless tobacco is a risk factor for cigarette smoking. Nicotine & Tobacco Research, 1331-1337
Timberlake, D., Huh, J. & Lakon, C. (2009). Use of porpensity score matching in evaluating smokeless tobacco as a gateway to smoking. Nicotine & Tobacco Research, 455-462
Tomar, S. (2003) Is use of smokeless tobacco a risk factor for cigarette smoking? The U. S. experience. Nicotine & Tobacco Research, 561-569
