- Vi ønsker å finne ut om det er en nær sammenheng mellom hvor mye som totalt sett forskrives av vanedannende legemidler i Norge og hvor mange som har et svært høyt forbruk av slike legemidler. Med svært høyt forbruk mener vi 2-3 ganger normal døgndose over ett år eller mer. I et slikt forbruk ligger det en betydelig risiko for misbruk som kan ha alvorlige konsekvenser, sier Ingeborg Rossow ved SIRUS. Hun samarbeider med forskningsdirektør Jørgen G. Bramness ved Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo - SERAF i prosjektet.
Totalkonsummodellen
Til grunn for prosjektet ligger en antakelse om at den såkalte totalkonsummodellen også kan ha gyldighet for vanedannende legemidler. Modellen er særlig anvendt med hensyn til alkoholforbruk og tilsier at det er en nær sammenheng mellom det totale forbruket i en befolkning og andelen som har et svært høyt forbruk eller misbruk. I tråd med totalkonsummodellen har man generelt også funnet at det er en nær sammenheng mellom endringer i totalkonsumet av alkohol og endringer i omfanget av ulike alkoholrelaterte skader og problemer.
Negative konsekvenser
Et storforbruk av vanedannende legemidler kan ha ulike negative konsekvenser, deriblant at brukeren ikke klarer å venne seg av med sitt omfattende forbruk. Det er også en risiko for at de problemene man ønsker å kurere, som for eksempel søvnproblemer, faktisk blir verre etter lang tids bruk av slike legemidler. - Et annet aspekt er at legemidlene kan virke sløvende og øker risikoen for ulykker, utdyper Rossow.
Pasienter og legers atferd
Legemidlene som skal belyses i prosjektet tilhører følgende grupper: karisoprodol, kodein-kombinasjoner, benzodiazepiner og z-hypnotika. Og forskerne vil både studere pasientenes og legenes atferd knyttet til bruk og forskrivning av disse vanedannende legemidlene.
- Det er stor variasjon i hvilke grupper som bruker mye av disse legemidlene. Bruken er spesielt utbredt blant eldre pasienter, og litt mer blant kvinner enn blant menn. I tråd med totalkonsummodellen kan vi anta at antall storforbrukere i ulike aldersgrupper vil variere med gjennomsnittskonsumet i disse gruppene, sier Rossow.
- Et viktig spørsmål er om storforbrukerne får dem forskrevet hos samme lege eller om de "shopper rundt" blant flere ulike leger. Og er det noen leger som står for veldig mye av forskrivningen eller er dette relativt jevnt fordelt blant leger?, spør Rossow.
Forskerne vil i prosjektet bruke omsetningsdata for legemidlene fra Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister, det såkalte Reseptregisteret.
