Dette er et kort utdrag av kunnskapsoppsummeringen om e-sigaretter, bl.a. uten kildehenvisninger. Den fullstendige rapporten kan lastes ned som PDF.
Jakten på ”den ufarlige sigaretten” har pågått helt siden slutten av 1950-årene, da de første epidemiologiske undersøkelsene kunne dokumentere at sigarettrøyking medførte betydelige helserisiko. I 1960-årene lanserte tobakksindustrien sigaretter med et ’beskyttende’ filter, ca tjue år seinere kom sigaretter med lavere innhold av tjære og nikotin. Nyvinningene resulterte imidlertid ikke i redusert helserisiko for brukeren. Etter århundreskiftet har nikotinmarkedet fått enda en sigarettype med påstått skadereduserende effekt – den elektroniske sigaretten.
Hva er e-sigaretter?
Den moderne elektroniske sigaretten slik vi kjenner den i dag ble oppfunnet av den kinesiske farmasøyten Hon Lik i 2003. De elektroniske sigarettene inneholder ikke tobakk og brenner ikke, men inneholder nikotinampuller som varmes opp med energi fra et batteri. Ved innånding aktiverer batteriet en glødelampe som gjør at vanndamp med nikotin kan inhaleres og at en slags tåkelignende sky ekshaleres. Ampullene tilbys separat (refill) og kan fås med varierende innhold av nikotin og med ulik smak. En elektronisk sigarett med fem oppfyllbare filter som kan etterfylles med nikotin refill, to batterier, USB og AC adapter kostet ved anskaffelse over internett ca 600 kroner i 2012.
Markedet for e-sigaretter
Interessen for e-sigaretter har vært sterkt økende siden produktet først ble introdusert på det europeiske og amerikanske nikotinmarkedet i henholdsvis 2006 og 2007. Markedsføring og salg av produktet har hovedsakelig skjedd gjennom internett, men i USA og England selges e-sigaretter også fra kiosker og bensinstasjoner. Noen produsenter har opprettet websider på sosiale medier som Facebook mens andre har lagt videosnutter ut på YouTube. Det annonseres også på søkemotorer som Google, Yahoo og MSM. Bruk av e-sigaretter blant celebriteter i Hollywood har gjort produktet attraktivt - også for ikke-røykere.
WHO om e-sigaretten
Internasjonalt er det stor regulatorisk variasjon i markedet for e-sigaretter - fra fullstendig salgsforbud til totalt fravær av inngripen i markedet. Felles for de ulike reglementene som praktiseres er at de har svake eller ingen begrunnelser som er relatert til forskningsbasert kunnskap om e-sigarettene. Det er derfor et stort behov for forskning.
Den raske etterspørselsveksten etter e-sigaretter og uklarheten rundt reguleringspraksis av produktet, har ført til at mange lands myndigheter har ønsket å rådføre seg med WHO. WHO ga ut en rapport i januar 2010 der de konkluderte med at den forskningsbaserte kunnskapen om e-sigarettene foreløpig var liten.
Nyere forskning
I løpet av de siste årene har det blitt publisert studier som delvis imøtekommer WHOs behov for forskningsbasert kunnskap, og enda flere studier er under publisering. Ved Institute for Internal Medicine and Clinical Immunology of the University of Cantania i Italia blir det gjennomført kliniske forsøk om effekt i røykeavvenning, og kartlegginger av uintenderte helseeffekter. Foreløpige resultater viser at "the use of e-cigarette substantially decreased cigarette consumption without causing side effects in smokers not intending to quit".
Forskere tilknyttet UCLA, Berkeley og Boston University School of Public Health har foretatt en gjennomgang av 16 studier som har karakterisert de kjemiske komponentene i e-sigarettene, og konkluderte med at produktet framstår med langt færre og langt mindre farlige stoffer enn sigarettene.
En gresk undersøkelse av 30 røykere som ble instruert til å inhalere fra e-sigaretter i fem minutter viste at aktiviteten
likevel ga indikasjoner på irritasjon i luftveiene, men at lungefunksjonen ikke ble påvirket.
E-sigaretten avgir nikotin raskere enn nikotininhalatoren, som er et produkt fra legemiddelindustrien som har mye til felles
med e-sigaretten og anbefales i røykeavvenning av bl.a. norske myndigheter. Det er fortsatt noe uklart hvor hurtig opptaket
av nikotin fra e-sigaretten skjer og hvor mye nikotin som denne opptaksmetoden gir. Kliniske tester har vist at bruk av noen
typer e-sigaretter ga moderat opptak av nikotin til blodbanen, men at de likevel reduserte følelsen av røykesug. Observasjonelle
studier om bruk av e-sigaretter i 'real life settings' har imidlertid funnet indikasjoner på at nikotinopptaket kan være like
høyt som ved tobakksrøyking noe som bedrer produktets funksjon i røykeavvenning.
Institute of Social and Preventive Medicine, University of Geneva rapporterer at e-sigaretten i stor grad benyttes av de samme befolkningsgruppene som anvender nikotinholdige legemidler og med de samme hensikter - altså av forhenværende røykere for å forhindre tilbakefall og av røykere som ønsker å slutte eller redusere forbruket. E-sigarettene ble av brukerne karakterisert som tilfredsstillende, hensiktmessige og effektive for formålet.
Norske myndigheter om e-sigaretten
I Norge finnes det foreløpig ingen dokumentasjon på utbredelsen av e-sigaretter. Salg og import av e-sigaretten er ulovlig i henhold til forskrift om forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter fra 1989. Forskriftene er gitt med hjemmel i produktkontrolloven og ble innført fordi helsemyndighetene mente det fantes nok tobakks og nikotinprodukter på det norske markedet.
E-sigaretter omfattes ikke av 'Røykeloven'
Tobakksvarer er definert i tobakksskadeloven § 1 annet ledd som "varer som kan røykes, innsnuses, suges eller tygges såfremt de helt eller delvis består av tobakk." Forutsatt at en produktet ikke inneholder tobakk, finner Helsedirektoratet på denne bakgrunn at røyking av e-sigaretter vanskelig kan omfattes av 'Røykeloven'. Helsedirektoratet gjør imidlertid oppmerksom på at eier av lokalene, i kraft av eiers råderett over eiendom, kan nekte bruk av e-sigaretter.
Argumenter mot e-sigaretten
Mange ønsker et forbud mot e-sigaretter av rent pragmatiske årsaker, da det åpenbart er det enkleste alternativet for regulering. De mest brukte gjenstående argumentene mot e-sigaretten er at visse smakstilsetninger kan appellere til bruk blant barn og unge med en påfølgende lyst til å forsøke ordinære sigaretter med et langt større skadepotensial (gateway), at e-sigaretten underminerer denormaliserings-effekten fra hardt tilkjempede forordninger om røykeforbud, at tilgjengelighet til e-sigaretten kan utsette beslutninger om røykeslutt og føre til dobbelbruk, at refill-ampullene med nikotin kan utgjøre en fare for småbarn dersom de puttes i munnen og svelges, samt at e-sigaretten kan brukes for å innta narkotika (refill-beholdere kan tilsettes cannabisolje).
Scenario for e-sigaretten
Det visuelle bruksmønsteret for e-sigaretten ligner ordinær røyking. Dette likhetstrekket til sigaretten vil, sammen den sensoriske effekt som også er ganske lik, sannsynligvis øke produktets 'likeability' noe som er en forutsetning for å kunne oppnå effekt for røykeslutt på befolkningsnivå. Brukslikheten til sigaretten ser imidlertid også ut til å aktivere emosjonell motstand - kanskje særlig blant aktivistorienterte organisasjoner - og denne er problematisk å adressere med forskbare problemstillinger og kan være vanskelig å korrigere med forskningsbasert kunnskap. Historisk sett har slike organisasjoner hatt stor innflytelse på utformingen av den tobakkspreventive politikken. Så selv om framtidig forskning om e-sigaretten skulle imøtekomme de forskningsbehov som WHO har påpekt og kanskje komme til å bekrefte dagens antagelser om lavt skadepotensial og relativt høy effekt i røykeavvenning, kan det bli helt andre faktorer som avgjør e-sigarettens markedsadgang.
I forskersamfunnet er det imidlertid en utbredt enighet om at e-sigarettene representerer et skadereduserende alternativ til sigarettene, men at de eksakte helsekonsekvensene foreløpig er vanskelig å anslå. Videre, at e-sigaretter ser ut til å kunne være en hensiktmessig metode i røykeslutt, men at dette bør bekreftes i eksperimentelle og observasjonelle studier før produktet kan anbefales som en generell metode.
Den fullstendige rapporten kan lastes ned som PDF.
