Det finnes riktignok et stort antall studier som viser at personer som drikker lite eller måteholdent har en lavere dødelighet som kan tilskrives hjerte- og karsykdommer sammenlignet med personer som ikke drikker i det hele tatt, eller som drikker svært mye (for metaanalyse - der man systematisk analyserer funnene fra et stort antall studier, se Corrao et al., 2000; som eksempel på senere studie, kan nevnes Doll et al., 2005). Ettersom hjerte- og karsykdommer er en vanlig dødsårsak, slår denne sammenhengen gjennom også på den totale dødeligheten, selv om det ikke er like tydelig der.
Oppfølgingsstudier
Studiene som disse funnene baserer seg på er ofte longitudinelle, hvilket innebærer at man gjennom intervjuer med en større gruppe individer samler informasjon om blant annet deres alkoholvaner og andre forhold som påvirker helsen. Gjennom registerdata følger man siden opp dødeligheten etter for eksempel 5-10 år eller enda lengre tid. De fleste studiene rapporterer en J- eller U-formet risikokurve, der måteholdskonsumenter har lavest risiko for hjerte- og kardødelighet og totaldødelighet. Det ser ikke ut til å spille noen rolle hva man drikker, om det er øl, vin eller brennevin.
Mulig årsakssammenheng
Spørsmålet er hvordan man skal tolke denne sammenhengen. Her finnes det to muligheter; enten at det dreier seg om en kausalsammenheng eller at det skyldes andre faktorer. For at det første skal være tilfellet, må man kunne påvise rimelige biologiske mekanismer. De mekanismene som blir trukket frem, er blant andre at moderat inntak har en fordelaktig innvirkning på det gode kolesterolet HDL, og at det minsker risikoen for blodpropp (Agarwal, 2002).
Måtehold lik sunn livsstil?
En annen tolkningsmulighet er at den beskyttende effekten man har funnet av et måteholdent konsum er en feilslutning som skyldes svakheter ved denne typen studier. Dels kan man tenke seg at måteholdskonsum er en markør for en generell sunn livsstil. Men også studier som har tatt hensyn til faktorer som kan virke forstyrrende, for eksempel røyking, fysisk aktivitet og sosialt nettverk, har funnet en beskyttende effekt (Corrao et al., 2000).
Hvem er avholdsgruppen?
En annen mulig feilkilde gjelder klassifiseringen av avholdsgruppen. I mange studier består denne av en blanding av avholdsfolk, tidligere alkoholikere og individer som med tiltagende alder og helseproblemer har valgt å slutte å drikke. Ettersom de to sistnevnte gruppene har en dårligere helse, kan dette i det minste delvis forklare funnene som viser en forhøyet dødelighet for avholdsgruppen. En bredt anlagt metaanalyse støtter en slik forklaring (Fillmore et al., 2006). Der fremkommer det at studier med en korrekt klassifisering av avholdsgruppen (altså uten innslag av for eksempel tidligere alkoholikere) ikke fant noen beskyttende effekt av alkohol.
En type studier som unngår denne feilklassifiseringen, er de som fokuserer på organiserte avholdsfolk, for eksempel IOGT-medlemmer
i Norge. Disse har ofte vært avholdsfolk siden ungdomsårene, og har altså ikke sluttet å drikke på grunn av alkoholproblemer
eller sviktende helse.
Resultatene fra en slik studie viser en vesentlig lavere dødelighet blant organiserte avholdsfolk sammenlignet med totalbefolkningen
(Helseth et al., 1996). Etter at man har tatt hensyn til at røyking er uvanlig blant avholdsfolk, minsker dette skillet, og
for hjerte- og karsykdommer forsvinner den helt. Det er dog verdt å merke seg at avholdenhet fra alkohol ikke fremstår som
en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, hvilket det gjør ifølge konvensjonelle studier.
Hele befolkningen
Selv analyser på befolkningsnivå setter et spørsmålstegn ved alkoholens kardioprotektive effekt. Dersom en kardioprotektiv effekt virkelig eksisterer, burde man finne at hjerte- og kardødeligheten minsker når totalkonsumet øker. En slik sammenheng skulle man først og fremst forvente seg i lavkonsumland og i aldergrupper som har et moderat konsum. Resultatene fra en komparativ, europeisk studie viste dog ingen tendens i den retning (Hemström, 2001).
Beskyttende effekt
Mange, kanskje majoriteten av alkoholforskere, er av den oppfatning at det finnes sterke bevis for at et lavt eller moderat alkoholkonsum har en beskyttende effekt med hensyn til hjerte- og karsykdommer (Babor et al., 2010). Men det finnes også de som er mer forsiktige i sin bedømmelse med henvisning til at kunnskapsgrunnlaget ikke er entydig.
Hvem har dette betydning for?
Spørsmålet er hvilke konkrete slutninger man kan trekke i denne saken. De som generelt drikker mer enn måtelig, rådes til å dempe sitt inntak ettersom storkonsum, særlig det typisk nordiske drikkemønsteret med fyll, er forbundet med helserisiko, både på kort og lang sikt. De som har et moderat inntak som er jevnt fordelt, kan bli værende på dette nivået, men være oppmerksomme på tendenser til økning.
For de som ikke drikker i det hele tatt, finnes det ingen gode grunner for å begynne å drikke av helsemessige årsaker. Den risikoreduksjonen som man muligens kan få via alkohol, kan helt sikkert oppnås på andre måter (for eksempel gjennom fysisk aktivitet, gjennom ikke å røyke eller ved å spise fettfattig kost), og bør veies opp mot den risikoen som er forbundet med endog svært små mengder alkohol.
Aldersfaktoren har også betydning i den sammenhengen. Ettersom forekomsten av hjerte- og karlidelser øker med stigende alder, er det først og fremst i de eldre aldersgruppene at det finnes noe potensial for en eventuell beskyttende effekt av alkohol. I yngre aldersgrupper - der hjerte- og karsykdommer er uvanlig - dominerer alkoholens velkjente faremomenter.
Referanser med lenker
Agarwal, D.P. (2002). Cardioprotective effects of light-moderate consumption of alcohol: a review of putative mechanisms. Alcohol and Alcoholism, 37, 409-415.
Babor, T., Caetano, R., Casswell, S., Edwards, G., Giesbrecht, N., Graham, K., et al. (2003). Alcohol: No ordinary commodity. Research and public policy. New York: Oxford University Press.
Babor, T., Caetano, R., Casswell, S., Edwards, G., Giesbrecht, N., Graham, K., et al. (2010). Alcohol: no ordinary commodity. Research and public policy, 2nd edition. Oxford: Oxford University Press.
Corrao, G., Rubbiati, L., Bagnardi, V., Zambon, A. & Poikolainen, K. (2000). Alcohol and coronary heart disease: a meta-analysis. Addiction, 95, 1505-1523.
Doll, R., Peto, R., Boreham, J. & Sutherland, I. (2005). Mortality in relation to alcohol consumption: a prospective study among male British doctors. International Journal of Epidemiology, 34, 199-204.
Fillmore, K.M., Kerr, W.C., Stockwell, T., Chikritzhs, T. & Bostrom, A. (2006). Moderate alcohol use and reduced mortality risk: systematic error in prospective studies. Addiction Research and Theory, 14, 101-132.
Helseth, A., Lie, S.A., Kjærheim, K. & Lie, R.T. (1996). Reduced mortality in a cohort of alcohol abstainers. Journal of Epidemiology and Biostatistics, 1, 159-165.
Hemström, Ö. (2001). Per capita alcohol consumption and ischaemic heart disease mortality. Addiction, 96, S93-S112.
