En gruppe internasjonalt anerkjente rusmiddelforskere har oppsummert den omfattende kunnskapen om effekten av ulike alkoholpolitiske
virkemidler i boka Alcohol - no ordinary commodity (2. utgave) som gis ut på Oxford University Press. Ingeborg Rossow fra
SIRUS har vært med i forskergruppen som har vært ledet av Thomas Babor (USA.
Kunnskapsbasert politikk
Forskergruppen konkluderer med at mulighetene er bedre enn noen gang for å utforme en evidensbasert alkoholpolitikk som best
mulig tjener allmennhetens interesser. Likevel er det altfor sjelden at forskningsbasert kunnskap ligger til grunn for tiltak
for å begrense alkoholrelaterte problemer. I mange tilfelle iverksettes strategier og tiltak som forskningen har vist at ikke
har effekt eller som ikke er evaluert. Ettersom alkohol ikke er noen ordinær vare, har allmennheten rett til å forvente en
kunnskapsbasert utforming av alkoholpolitikken.
Nest viktigste risikofaktor
Alkohol brukes i varierende grad i de fleste deler av verden og er en vare av stor økonomisk betydning i mange land. I høyinntektsland
viser helt oppdaterte tall at alkohol er den nest viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår, bare tobakk forårsaker
tap av flere friske leveår. I tillegg kommer et stort omfang av sosiale problemer og ulike belastninger for samfunnet som
helhet.
Forskergruppen har gått gjennom den stadig mer omfattende internasjonale forskningen om og i hvilken grad ulike alkoholpolitiske
strategier og tiltak kan bidra til å redusere omfanget av helsemessige og sosiale problemer knyttet til alkoholkonsum. Se
vedlegg for oversikt over sju brede alkoholpolitiske områder med ”beste praksis” innenfor hvert enkelt område.
Tiltak som virker
Det er betydelig støtte i forskningen for at alkoholavgifter og restriksjoner som begrenser salgs- og skjenketidene og antallet
salgs- og skjenkesteder, er effektive tiltak. Håndhevelse av minstealder for kjøp av alkohol er også effektivt. Den forventede
effekten av disse tiltakene på folkehelsen er ganske betydelig, spesielt når det uformelle markedet og den illegale alkoholproduksjonen
kan kontrolleres. Mange tiltak mot promillekjøring er også effektive, særlig når sannsynligheten for pågripelse øker.
Omfattende forskning viser at kartlegging og begrenset rådgivning av pasienter med risikofylt alkoholkonsum kan redusere disse
pasientenes alkoholinntak. Behandling av alkoholproblemer kan være effektivt, men er gjerne kostbart å iverksette og opprettholde.
På befolkningsnivå er betydningen av behandling relativt begrenset i forhold til bruk av andre strategier og tiltak, ettersom
effekten kommer et fåtall til gode.
Selv om forskningsgrunnlaget er begrenset, er det sannsynlig at et totalforbud mot all slags markedsføring vil kunne ha en
virkning på alkoholkonsumet blant unge mennesker, spesielt hvis omdirigeringen av reklamemidlene til andre kanaler stanses.
Tiltak med beskjeden eller ingen effekt
Forskningen på effekt av ulike tiltak som kan endre sammenhengen det drikkes i har vært økende, og forskerne tror nå at slike
tiltak kan ha beskjedne effekter. Ettersom tiltakene anvendes på skjenkesteder, hvor vanligvis en mindre del av det samlete
konsumer skjer, vil dette begrense deres betydning for folkehelsen.
En svært stor forskningsmengde til tross, har man ikke vist at populære virkemidler som informasjonstiltak og holdningsskapende
strategier i form av skoleprogrammer, mediekampanjer eller advarselsmerking har effekt på alkoholkonsum eller alkoholproblemer.
SAMMENDRAG
Denne artikkelen oppsummerer innholdet i Alcohol: No Ordinary Commodity (2. utgave). Bokens første del forklarer hvorfor alkohol ikke er noen ”ordinær” eller hvilken som helst vare, og går gjennom epidemiologiske data som viser at alkohol i vesentlig grad bidrar til den globale byrden av sykdom, uførhet og død. Denne delen dokumenterer også hvordan et lite antall globale selskaper som har konsolidert den internasjonale produksjonen av øl og brennevin i senere tid utvider virksomheten i Øst?Europa, Asia, Afrika og Latin?Amerika. I bokens andre del gis en kritisk gjennomgang av den vitenskapelige dokumentasjonen på effekten av ulike strategier og tiltak som kan forebygge alkoholrelaterte skader eller begrense disse til et minimum. Disse strategiene omfatter: priser og avgifter, regulering av tilgjengeligheten av alkohol, endring av drikkekontekst, tiltak mot promillekjøring, regulering av reklame og markedsføring, informasjons? og holdningsskapende tiltak, samt behandling og tidlig intervensjon. Den siste delen av boken omhandler alkoholpolitiske beslutningsprosesser på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, og rangerer effekten av de ulike strategiene ut fra et folkehelseperspektiv. Samlet sett omfatter de mest kostnadseffektive strategiene avgifter, tilgjengelighetsrestriksjoner, tiltak mot promillekjøring, tidlig intervensjon overfor personer med risikofylt konsum, og behandling av alkoholavhengige.
